[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Akababukten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Akababukten
Satellittbilde som viser Sinai. Akababukten er bukten til høyre i bildet.
LandEgypt
Israel
Jordan
Saudi-Arabia
Areal 239 km²
Lengde 177 km
Bredde 19–27 km
Dybde1 850 m (maks)
Del avRødehavet
Kart
Akababukten
28°45′N 34°45′Ø

Akababukten (arabisk: خليج العقبة‎, Khalij al-Aqabah), eller Eilatbukten (Hebraisk: מפרץ אילת, Mifrats Eilat), er en lang bukt ved nordenden av Rødehavet, øst for Sinaihalvøya og vest for den arabiske halvøy. Dens kystlinje er delt mellom fire land: Egypt, Israel, Jordan, og Saudi-Arabia. Bukten strekker seg 177 kilometer fra Tiranstredet ved Sharm el-Sheikh i sør til de tre nabobyene Taba i Egypt, Eilat i Israel og Akaba (al-Aqabah) i Jordan i nord. Saudi-Arabia har også en lang kystlinje mot Akababukten. På sitt bredeste er bukten 27 km. Akababukten er en del av riftdalen som strekker seg fra Syria til Mosambik. Største dybde er 1 850 meter.

Bukten er et av de mest populære stedene i verden for dykking. Rundt 250 000 dykk skjer årlig ved Eilats 11 km lange kystlinje, og dykking utgjør rundt ti prosent av turistinntektene i dette området.[1]

Landskapet ved Wadi Rum øst for den nordlige enden av bukten er et populært turistmål. Andre steder er ruinene av sivilisasjon Ayla fra jernalderen ved byen Aqaba, stedet for slaget ved Aqaba den 6. juli 1917 under den første verdenskrig, ledet av Lawrence av Arabia.

Det er hvaler, spekkhoggere, delfiner, dugonger og hvalhaier i bukten.[2][3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Wilhelmsson, Dan; Öhman, Marcus C.; Ståhl, Henrik; Shlesinger, Yechiam (desember 1998): «Artificial Reefs and Dive Tourism in Eilat, Israel», Ambio, 27 (8), Building Capacity for Coastal Management, s. 764-766 Utgiver: Allen Press på vegne av Kungliga Vetenskapsakademien i Sverige. JSTOR 4314831.
  2. ^ Notarbartolo di Sciara G. et al (2014): Cetaceans of the Red Sea (PDF), CMS Technical Series Publication No. 33
  3. ^ «Dugongs in the Red Sea and Gulf of Aden», Unep.ch. Arkivert fra originalen den 28. januar 2016

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]