Agonglo

Agonglo (1743–1797) var en konge som regjerte fra 1789 til 1797 i det daværende vestafrikanske kongedømmet Dahomey. Han var av fon-folket og overtok som konge etter sin far, Kpengla, som hadde regjert fra 1774 til 1789.

Kong Agonglo var ikke av de mest fremgangsrike dahomeiske kongene. Landet var i en vanskelig økonomisk situasjon da han kom til makten, og han hadde få muligheter til å bedre den, ettersom slavehandelen, landets viktigste inntektskilde, var sterkt redusert. Forsøkene på å få innbyggerne til å drive mer jordbruk og handle med palmeolje kom ikke før med Agonglos etterkommere, Adandozan og Gezo.

Agonglo overtok et land som ikke lenger hadde full uavhengighet. Mellom 1726 og 1730 hadde Dahomey vært utsatt for flere invasjoner fra Oyo, det større og mektigere nabolandet i øst. I 1730 måtte Dahomey inngå en fredsavtale med Oyo, ble en vasallstat under Oyo-riket og måtte betale årlige skatter og avgifter i form av store mengder slaver, våpen og betalingsmiddelet kauriskjell.^[1]

Som et siste forsøk på å forbedre landets økonomi, gikk Agonglo med på å la portugiserne, hans viktigste handelspartnere, døpe ham til kristendommen. Han håpet dette ville føre til at han fikk bedre handelsvilkår. Isteden førte det til opprør blant overklassen i landet, som utførte et kuppforsøk mot kongen. Kuppforsøket mislyktes, men Agonglo ble drept.

Agonglo tilhørte dynastiet Alladaxonou («Alladas folk» på fonspråket), som var Dahomeys kongehus så lenge landet eksisterte som en fri stat, fra rundt 1625 til 1894.

Helt siden kong Tegbesus død i 1774 hadde det vært blodige kamper mellom de kvinnelige beboerne i palasset hver gang en konge døde og en ny skulle innsettes. Det bodde flere tusen kvinner innenfor palassområdet. Kvinnene hadde siden 1720-årene hatt skytevåpen – og de visste å bruke dem.^[2] Bakgrunnen for disse kampene var som regel at flere grener av den kongelige slekten mente å ha rett til tronen. Mektige kvinner i palasset allierte seg med ambisiøse unge prinser for å hjelpe dem til makten. Når så en prins ble utnevnt til konge, ble den mektigste kvinnen som hadde hjulpet ham, hans medhersker, på fon: kpojito.

Da kong Kpengla døde i 1779 pågikk kampene i to og en halv dag, og 595 kvinner ble drept, før de to øverste ministrene, migan og mehu, som hadde ansvaret for å velge Kpenglas etterfølger, avgjorde saken.^[3] Fire prinser hevdet å ha krav på tronen. Den ene var en ung sønn av Kpengla, to var Kpenglas brødre og den fjerde var Don Jeronimo, også kjent som Fruku på fonspråket. Fruku hørte ikke til Tegbesu-linjen i dynastiet, men var etterkommer etter en eldre sønn av kong Agaja, Tegbesus far. Migan og mehu valgte Kpenglas unge sønn, som etter at han ble innsatt, tok kongenavnet Agonglo. De mest innflytelsesrike høvdingene i landet hadde støttet Frukus kandidatur, og det var stor motvilje mot Agonglo i et års tid etter at han ble innsatt.^[4]

Alle dahomeiske prinser tok et kongenavn når de overtok tronen. I de engelske kildene er dette kalt deres «strong name» (sterkt navn). Kongene tok også et eget motto, som skulle symbolisere deres styrke og makt. I tillegg hadde de visuelle, allegoriske symboler, som ofte samsvarte med mottoet. Ettersom motto og symbol gjerne viser bragder de har utført, tyder det på at de ble utformet etter at kongen hadde regjert en tid. Symbolene ble brukt i relieffer på palassveggene og applikert på parasoller, bannere, veggtepper og andre viktige tekstiler. Agonglos symbol var en ananasplante, og mottoet var «Lyn slår ned i palmetreet, men aldri i ananasplanten, som er nær jorda.» Symbolet refererte både til at kongen overlevde sine fienders intriger, og var et forsøk på å rettferdiggjøre fredelige løsninger overfor dem som ville ha foretrukket en mer militær hersker.^[5]

Helt fra kong Akabas regjeringstid (1685–1708) hadde de dahomeiske kongene en kvinnelig medhersker, en kpojito. Agonglos kpojito het Senume, men mer er ikke kjent om henne.^[2]

Agonglos regjeringstid sammenfalt med en periode med stor uro og ustabilitet i Vest-Europa. Frankrike, Portugal, Spania og Storbritannia var sterkt påvirket av konfliktene som fulgte etter den franske revolusjonen og førte til napoleonskrigene. Slaveopprøret på Haiti og forbud mot slaver i land etter land førte til kraftig nedgang i slavehandelen fra Whydah, Dahomeys viktigste havn.^[6]

Agonglo var ingen krigersk konge. Han bygget opp tillit og respekt gjennom sin forsonlige holdning og praktiske forbedringer for sine undersåtter. Det viktigste for overklassen var at han reduserte skattene. Blant alle innbyggerne var det viktig at de mest aggressive skatteinnkreverne, som hadde tynt de allerede fattige dahomeerne, fikk nye oppgaver som soldater i hæren.^[4]

Til tross for forbedringer og løfter, sto ikke Agonglo spesielt høyt i folks aktelse. Han skjønte at det som måtte til, var å forbedre de økonomiske forholdene, men det var vanskelig å få til, ettersom han ikke hadde folkets støtte. Han satte i gang med slaveraid mot naboland, spesielt mot mahiene i nord. Toktene var stort sett uten suksess, bortsett fra i 1795. Da hadde Agonglo sørget for å få de mannlige soldatenes takknemlighet ved å skaffe dem koner. Soldatene gikk på med ny energi og tok nærmere 1000 fanger.^[4]

Slavene skulle selges fra havnen i Whydah, Dahomeys viktigste havn. Agonglo prøvde å unngå konkurranse fra nabolandenes havner ved å angripe dem. Dette lyktes i liten grad.

Dahomey solgte ikke bare slaver de selv hadde fanget. De byttet også til seg slaver fra enkelte naboland. I 1795 sendte kong Agonglo en gruppe ambassadører til Portugals leder i Bahia i Brasil. Gruppen besto av to dahomeiske sendebud og en tolk. De hadde med seg et brev, skrevet for Agonglo av portugisere i Dahomey. I brevet klaget Agonglo på varene de hadde sendt ham, som skulle være byttemiddel mot slaver han mottok fra blant annet nabolandet i nord, og solgte videre til europeerne. Han anmodet om å få bedre kvalitet på tobakk, og ba samtidig om å få tilsendt silke, forarbeidet gull og sølv. Han ba også om at Dahomeys havneby Whydah skulle være den eneste havnen som hadde lov til å sende slaver fra Beninbukta til Brasil, og at det måtte bli forbudt for portugisiske skip å handle med havner i nabolandene. Dette forslaget ble avslått av guvernøren.^[6]

Agonglo ga flere nye guder og kulter innpass i Dahomeys åndelige liv. Flere av de tidligere kongene hadde tillatt voodoo-guder (vodun) fra naboland, men det er ikke funnet bevis for at noen før Agonglo hadde gitt kristendommens Gud innpass. Han skal ha bedt Sophie, en av hans mange hustruer, om å installere den kristne guden i palasset. Sophie var den første kongelige hustruen i Dahomey som hadde europeisk bakgrunn. Hun var av afrikansk-nederlandsk herkomst. Hun fikk bygget opp en helligdom i palasset, og den romersk-katolske kirken, som i vesten kun har mannlige prester, ble representert i den dahomeiske kongens palass med palassets kvinner som prester og beskyttere.^[2] Agonglo var opptatt av å øke handelen gjennom havnen i Whydah, og så for seg at han kunne skaffe seg våpen og støtte fra portugiserne hvis han lot seg omvende til kristendommen. To prester ble sendt fra Portugal for å døpe kongen. De hadde ventet at han skulle erklære at hele befolkningen skulle kristnes, men hadde ikke sett for seg hvor stor opposisjonen mot dette, og mot kongen, var. Motstanden førte blant annet til to kuppforsøk.^[2]

Agonglo ble drept i et kuppforsøk våren 1797. Blant kuppmakerne var en prins ved navn Dogan. Kuppet lyktes ikke. I én kilde står det at Agonglo ble forgiftet av en av kvinnene i palasset, Na Wanjile,^[2] mens det i en annen står at han ble skutt.^[4] Like etter forsøkte en annen prins, Anibabel, et kuppforsøk. Dette lyktes heller ikke.^[2] Som straff for å ha drept Agonglo, ble Dogan og Na Wanjile begravet levende.^[4] Det skal ha vært to store kamper i palasset rundt Agonglos død, sannsynligvis i forbindelse med de to kuppforsøkene. Rundt 250 personer mistet livet i kampene.^[2]

Ifølge dahomeernes tro kom man til ånde- og skyggeverdenen kutome når man døde. Tilværelsen i kutome speilet livet på jorda, og kongehuset regjerte i begge verdener. Når en konge døde, og ble en vodun (voodoo-gud), måtte han derfor ha med seg nok folk til å utføre de samme tjenestene for ham i kutome, som de hadde gjort mens han levde. Det var forventet at de mest betrodde kvinnene i kongens husstand fulgte sin herre. I Agonglos tilfelle skal 80 kvinner ha blitt pålagt å følge ham til kutome.^[2]

Etter kuppforsøkene og kampene, ble mange henrettet og rundt 600 mennesker ble solgt som slaver.^[2]

Agonglos nest eldste sønn, Adandozan, etterfulgte ham på tronen. Årsaken til at den eldste sønnen ble vraket, skal ha vært at han hadde en permanent skade i en fot.^[7]

Til tross for fortsatt økonomisk krise i landet, blir Agonglo husket som en stor reformator. Han reduserte skattene for innbyggerne og opphevet avgiftene som hadde tynget havnen i Whydah. Han forbød visse straffemetoder mot dømte fanger for at de ikke skulle kaste forbannelser over kongedømmet, og han utvidet voodoo-kulten ved å innføre et ritual som ble kjent som Zomadonou og ble Dahomeys spesielle kult. Han åpnet også kongedømmet for kristne og muslimske misjonærer, og var den første dahomeiske hersker som hadde en europeiskættet kvinne som en av sine koner.^[5]