Anne Golid
| Anne Golid | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. feb. 1780[1] | ||
| Død | 11. apr. 1863 (83 år) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Anne Olsdatter Golid. Etternavnet skrevet Godlid hos Berge (1976) (1780[2][3]–1863) var en av de viktigste tradisjonsbærerne av norske folkeminner på 1800-tallet og videreførte mange folkeeventyr for ettertiden.[4]
Anne Golid var født på Synsttveiten på Seljordshei. Hun regnet seg som etterkommer av Olav Mannslagar fra Seljord.[5] Hun ble gift med Jørn Uppebøen, og de fikk plassen Godlid inn med Øvsttveiten. De fikk to barn, sønnen Olav og datteren Ingebjørg. Anne gikk ikke for å være spesielt vakker, hun var grovbygd og hadde hareskår. Rikard Berge forteller at hun fikk det med å klippe seg nesten snau på hodet, og beholdt en stri grisebust langsetter skallen. Til gjengjeld var hun uvanlig klok og flink til å fortelle.[5]
Magnus Brostrup Landstad mintes at hun hadde nærmest fotografisk hukommelse, og siterte ordrett fra et gammelt rettsdokument fra 1419.[5]
Den første som skrev ned etter henne var Olea Crøger, som dokumenterte mange viser etter henne. Hun viste Anne videre til Landstad, og på prestegården i Seljord ble hun sittende og fortelle åtte dager i strekk.[5] «Gud hjelpe meg for et bergtroll»,[6] sa Mina Landstad da hun kom tråkkende. Anne satt med så mye stoff at det var umulig å skrive ned alt. Jørgen Moe kom på samlerferd i 1842, og ble straks vist til Anne Golid. For å komme innpå henne, måtte han hjelpe henne med å rake høy, fortelles det. Berge forteller også at Moe ikke ga seg selv god nok med tid og fikk dermed ikke med seg særlig mye av det hun kunne. Han møtte henne bare én gang.[5]
Jørgen Moe skrev ned de lange undereventyra «Grimsborken», «Buskebrura» og «Mestermø»etter henne; mulig også «Risen som ikke hadde noe hjerte på seg» og «Det har ingen nød med den som alle kvinnfolk er glad i». Det er skrevet ned omkring hundre eventyr etter Anne Godlid, ikke altfor mange viser, og en samling sagn. Det er ikke godt å vite hvor mye hun faktisk satt inne med.
På slutten av livet gikk Anne Golid på legd omkring i Seljord. Hun døde på Søndre Kvålskard den 11. april 1863, og regnet selv med at hun da var omkring nitti år.[5]
Mange av eventyra hennes ble brakt videre til dattersønnen Olav Tjønnstaul, som gav Knut Loupedalen stoff til Eventyr og segnir fraa Telemarki (1923). Annes datter Ingebjørg er mor til Olav. Hun satt også inne med mange eventyr etter mora.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Buen, Knut, «Jørgen Tjønnstaul», side(r) 9, besøkt 8. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Buen, Knut (1984). Jørgen Tjønnstaul. Tuddal: Buen Kulturverkstad. s. 9, 12, 15, 21, 38, 69. ISBN 8299116805.
- ^ Kjell S. Brennemo har studert gamle papirer og funnet ut at Annes fødselsdato var 23. februar 1780. Tidligere har det vært antatt at 1773 var riktig år. På en plate som er festet til en stein på tunet på Golid, står 1770 som fødselsår.
- ^ Sandsdalen, Halvor J. (1983). «Anne Golid». Trollebotn : ein tur over Seljordshei og gjennom Trollebotn i lag med Seljord målarklubb. Bø: Seljord kunstforenings forlag. s. 31–33. ISBN 8299071917.
- ^ a b c d e f Berge, Rikard (1976). «Ei ætt av sogusegjarar : Anne Godlid». Norsk sogukunst : sogusegjarar og sogur. Oslo: Norges boklag. s. 1–10. ISBN 8252201482.
- ^ Ifølge Berge (1976), s. 7 er det sønnen til Landstad som omtaler Anne som et «bergetroll»