Angiografi

Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.

Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen.

Angiografi, eller arteriografi, er en medisinsk billeddiagnostisk metode, hvor et røntgenbilde eller MR-bilde blir tatt for å fremstille innsiden av blodfylte strukturer som arterier, vener og hjertekamrene.

Den portugisiske legen og nevrologen Egas Moniz, Nobel-pris vinner i 1949, utviklet i 1927 teknikken ved cerebral angiografi, for derigjennom å diagnostisere ulike sykdommer i nervesystemet som svulster og arteriovenøse malformasjoner. Han regnes som en av pionerene innenfor dette feltet.

Angiografi krever innførsel av et kateter inn i en arterie som fører blod til de arteriegrenene som skal undersøkes.

Ettersom blod har samme radiodensitet som tilliggende vev, blir det gitt et kontrastmiddel (som absorberer røntgenstråler eller modulerer magnetfelt) inn i blodbanen, slik at hulrommet i arterien blir synlig fordi kontrasten i blodet kaster skygge eller at magnetiske egenskapene i kontrasten gir annen gråtone på MR-bildet enn omgivelsene. Bildene vil vise forsnevringer som hindrer blodstrømmen som tynnere grener av blodårene.

Bildene kan tas som enkeltbilder, som bilder i rekkefølge med svært få bilder pr.sekund. Bildene kan også tas som film eller video med ca.30 bilder pr sekund, som viser kontrastens passasje gjennom karene i riktig hastighet. På en slik film eller hurtigserie sees hvordan blodet går saktere igjennom en forsnevring og gir dårligere blodforsyning til vevet som den blodåra skal forsyne.

Ordet er avledet fra de greske ordene angeion, «blodåre», og graphein, »å skrive eller registrere».^{[trenger referanse]} Bildet som fremstilles kalles et angiogram.

En av de vanligste angiografiundersøkelsene er koronarangiografi, eller hjertekateterisering, som er en undersøkelse av hjertets kransarterier. Kransarteriene begynner like ovenfor aortaklaffen helt i begynnelsen av hovedpulsåren. Derfra går kransarteriene på hjertets overflate og forsyner det meste av hjertemuskelen. Det settes et langt kateter inn i blodåren enten ved håndleddet eller lysken. Enden av kateteret føres mot blodstrømmen til hjertet og settes inn i åpningen til en av to kransarterier. Når kontrasten sendes inn i kransarteriene kan man på videogjennomlysning se forsnevringer som kan forårsake hjerteinfarkt eller anginaanfall. Under samme inngrep kan det settes en stent, som er en liten metallhylse i strekkmetall. Stenten føres inn i forsnevringen og blåses opp, utvider forsnevringen og blir sittende som en fôring på innsiden av blodåren. Noen forsnevringer egner seg ikke for stent-behandling. Angiografien blir da kartlegging før shuntoperasjon når vener fra benet brukes som en ny blodåre som en omvei rundt forsnevringene i kransarteriene.

• Cerebral angiografi (hjernen)
• Koronar angiografi (hjertekransårene)
• Ekstremitets-angiografi (armer eller ben)
• Renal angiografi (nyrer)
• Pulmonal angiografi (lunger)
• Lymfeangiografi (lymfeårer)
• Høyre hjerte-ventrikulografi (høyre innside av hjertet)
• Venstre hjerte-ventrikulografi (venstre innside av hjertet)
• Aortografi (aorta, hovedpulsåren fra hjertet)
• Retinal angiografi (netthinne)

• Cardiovascular and Interventional Radiological Society of Europe