[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

André Maurois

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
André Maurois
FødtÉmile Salomon Wilhelm Herzog
26. juli 1885[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Elbeuf (Frankrike)
Død9. okt. 1967[1][3][4][5]Rediger på Wikidata (82 år)
Neuilly-sur-Seine (Frankrike)[6]
BeskjeftigelseFilosof, essayist, romanforfatter, historiker,[7] skribent,[7][8] manusforfatter, litteraturkritiker, biograf, science fiction-forfatter, barnebokforfatter, kritiker[7]
Embete
  • Jurypresident ved Filmfestivalen i Cannes
  • Jurypresident ved Filmfestivalen i Cannes
  • president (Association des lauréats du concours général, 1951–1967)
  • president (Association France États-Unis, 1955–1967)
  • seat 26 of the Académie française (1938–1967) Rediger på Wikidata
Utdannet vedLycée Pierre-Corneille
EktefelleSimone de Caillavet
SøskenMarguerite Bloch
BarnGérald Maurois
Michelle Maurois
NasjonalitetFrankrike
GravlagtNeuilly-sur-Seine Old Communal Cemetery
MorsmålFransk
SpråkFransk,[9][10] engelsk[10]
Medlem avAcadémie française (19381967) (erstatter: René Doumic, erstattet av: Marcel Arland)[11]
Croix de Feu
Décades de Pontigny (av: Paule Desjardins)
Société des écrivains normands
Association des amis d'Alain
UtmerkelserConcours général
Paul Flat Prize (1923)
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (1957)
Storkors av Æreslegionen (1965)
Ambassadors' Prize (1965)[12]
Debuterte1918
Aktive år1918
Viktige verkLes Silences du colonel Bramble, Le Pays des trente-six mille volontés, Chantiers américains, Un art de vivre, Alain
Påvirket avAlain, Jonathan Swift, Laurence Sterne, Aldous Huxley
IMDbIMDb

André Maurois, født Émile Salomon Wilhelm Herzog (1885–1967) var en fransk forfatter, særlig kjent for sine biografier. Under andre verdenskrig sluttet han seg til Frie Frankrike, de franske styrkene under general Charles de Gaulle, som deltok på de alliertes side under krigen.

Han var elev av filosofen Alain (fullstendig navn Émile-Auguste Chartier), som influerte hans estetiske orientering. André Maurois foretrakk en litterær karriere fremfor ledelsen av familiefabrikken, og markerte seg først med romaner som ga ham et kvinnelig publikum: Climats og Les Roses de Septembre. Han vant en Prix d'Honneur i Concours général, og besto sin litteraturgrad. Hans første kone var Jane-Wanda de Szymkiewicz (Jeanine) (1892-1923), datter av en polsk greve, som ga ham tre barn, to gutter og en jente.[13]

I 1924 i Paris møtte han Simone de Caillavet, datter av Gaston Arman de Caillavet, forfatter av populære skuespill. Hun var barnebarn av madame Arman de Caillavet, født Léontine Lippmann, elskerinne til Anatole France, og hun ble hans andre kone.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Les silences du colonel Bramble, Paris: Grasset, 1918
  • The Silence of Colonel Bramble, London: John Lane, The Bodley Head, 1919 (engelsk oversettelse av Les silences du colonel Bramble; tekst oversatt avThurfrida Wake; vers oversatt av Wilfrid Jackson).
  • Ni ange, ni bête, Paris: Grasset, 1919; engelsk oversettelse : Neither Angel, Nor Beast, Lincoln, Nebraska: Infusionmedia, 2015 (oversatt av Preston og Sylvie Shires).
  • Les Discours du docteur O'Grady, Paris: Grasset, 1922 ("Le Roman" series); engelsk oversettelse: The Silence of Colonel Bramble; and, The Discourses of Doctor O'Grady, London: Bodley Head, 1965.
  • Climats, Paris: Grasset, 1923; Paris, Société d'édition "Le livre", 1929 (illustrert av Jean Hugo); engelsk oversettelse: Whatever Gods May Be, London: Cassell, 1931 (oversatt av Joseph Collins).
  • Ariel, ou La vie de Shelley, Paris: Grasset, 1923; engelsk oversettelse: Ariel: The Life of Shelley, New York: D. Appleton and Company, 1924 (oversatt av Ella D'Arcy).
  • Dialogue sur le commandement, Paris: Grasset, 1924; engelsk oversettelse: Captains and Kings, London, John Lane, The Bodley Head, 1925.
  • Lord Byron et le démon de la tendresse, Paris: A l'enseigne de la Porte Etroite, 1925.
  • Mape, London: John Lane, The Bodley Head Limited, 1926 (oversatt av Eric Sutton, med fire tresnitt av Constance Grant); Mape: The World of Illusion: Goethe, Balzac, Mrs. Siddons, New York: D. Appleton, 1926.
  • Bernard Quesnay, Paris: Gallimard, 1927.
  • La vie de Disraëli, Paris: Gallimard, 1927 ("Vies des hommes illustres" series); engelsk oversettelse: Disraeli: A Picture of the Victorian Age, London: John Lane, The Bodley Head, 1927 (oversatt av Hamish Miles).
  • Études anglaises: Dickens, Walpole, Ruskin et Wilde, La jeune littérature, Paris: Grasset, 1927.
  • Un essai sur Dickens, Paris: Grasset, 1927 (Les Cahiers Verts n°3).
  • Le chapitre suivant, Paris: Éditions du Sagittaire, 1927; engelsk oversettelse: The Next Chapter: The War Against the Moon, London: Kegan Paul, Trench, Trubner and Co., 1928.
  • Aspects de la biographie, Paris: Grasset, 1928; Paris: Au Sens Pareil, 1928; engelsk oversettelse: Aspects of Biography, Cambridge University Press, 1929 (oversatt av S. C. Roberts).
  • Deux fragments d'une histoire universelle: 1992, Paris: Éditions des Portiques, 1928 ("Le coffret des histoires extraordinaires" series).
  • La vie de Sir Alexander Fleming, Paris: Hachette, 1929: English translation: The Life of Sir Alexander Fleming: Discoverer of Penicillin, New York: E. P. Dutton, 1958 (oversatt av Gerard Hopkins og med en introduksjon av professor Robert Cruickshank).
  • Byron, Paris: Grasset, 1930; engelsk oversettelse: Byron, London: Jonathan Cape, 1930 (oversatt av Hamish Miles).
  • Patapoufs et Filifers, Paris: Paul Hartmann, 1930. Med 75 tegninger av Jean Bruller (Vercors); engelsk oversettelse: Fattypuffs and Thinifers, New York: Henry Holt and Company, 1940 (oversatt av Rosemary Benet).
  • Lyautey, Paris: Plon, 1931 ("Choses vues" series); engelsk oversettelse: Marshall Lyautey, London: John Lane: The Bodley Head, 1931 (oversatt av Hamish Miles).
  • Le Peseur d'âmes, Paris: Gallimard, 1931; engelsk oversettelse: The Weigher of Souls, London, Cassell, 1931 (oversatt av Hamish Miles).
  • Chateaubriand, Paris: Grasset, 1932; også utgitt under følgende tittel: René ou la Vie de Chateaubriand; engelsk oversettelse (oversatt av Vera Fraser): Chateaubriand, London: Jonathan Cape, 1938; Chateaubriand: Poet, Statesman, Lover, New York: Harper & Brothers, 1938.
  • Cercle de famille, 1932; engelsk oversettelse: The Family Circle, London: Peter Davies, 1932 (oversatt av Hamish Miles).
  • Voltaire, London: Peter Davies, 1932 (oversatt av Hamish Miles).
  • Chantiers américains, 1933, Gallimard, NRF collection, Paris (en samling artikler om USAs New Deal prosjekter startet under president Franklin Delano Roosevelt)
  • Voltaire, Paris: Gallimard, 1935.
  • Histoire d'Angleterre, Paris: A. Fayard et Cie, 1937 ("Les grandes études historiques" series); engelsk oversettelse: A History of England, London: Jonathan Cape, 1937.
  • Un art de vivre, Paris: Plon, 1939 ("Présences" series); engelsk oversettelse: The Art of Living, London: English Universities Press, 1940 (oversatt av James Whitall).
  • Lélia, ou la vie de George Sand, Paris: Hachette, 1952; engelsk oversettelse: Lelia: The Life of George Sand, London: Jonathan Cape, 1952 (oversatt av Gerard Hopkins).
  • Destins exemplaires (Paris: Plon, 1952); engelsk oversettelse: Profiles of Great Men, Ipswich, Suffolk: Tower Bridge Publications, 1954 (oversatt av Helen Temple Patterson).
  • Édouard VII et son temps, Paris: Les Éditions de France, 1933; engelsk oversettelse: The Edwardian Era, New York: D. Appleton-Century, 1933.
  • Kipling and His Works from a French Point of View (The Kipling Society, 1934; republished i Rudyard Kipling: The Critical Heritage, ed. RL Green, 1971 & 1997).
  • Ricochets: Miniature Tales of Human Life, London: Cassell, 1934 (oversatt av Hamish Miles); New York: Harper and Brothers, 1937.
  • Prophets and Poets, New York: Harper & Brothers, 1935 (oversatt av Hamish Miles). Kapitler om Kipling, Shaw, Wells, Chesterton, D. H. Lawrence, Aldous Huxley, Conrad, Lytton Strachey, og Katherine Mansfield.
  • La machine à lire les pensées: Récit, Paris: Gallimard, 1937; engelsk oversettelse: The Thought Reading Machine, London: Jonathan Cape, 1938; New York: Harper & Bros, 1938 (oversatt av James Whitall).
  • The Miracle of England: An Account of Her Rise to Pre-Eminence and Present Position, New York: Harper and Brothers, 1937.
  • Les origines de la guerre de 1939, Paris: Gallimard, 1939.
  • Tragedy in France: An Eyewitness Account, New York: Harper & Brothers, 1940 (oversatt av Denver Lindley).
  • Why France Fell, London: John Lane / The Bodley Head, 1941 (oversatt av Denver Lindley).
  • I Remember, I Remember, New York: Harper & Brothers, 1942.
  • Call No Man Happy: Autobiography, London, Jonathan Cape i samarbeid med The Book Society, 1943 (oversatt av Denver og Jane Lindley); The Reprint Society, 1944.
  • The Miracle of America, New York: Harper & Brothers, 1944.
  • Woman Without Love. New York: Harper & Brothers, 1944.
  • From My Journal: The Record of a Year of Adjustment for an Individual and for the World, New York: Harper & Brothers, 1947 (oversatt av Joan Charles).
  • "Histoire de la France", Paris: Dominique Wapler, 1947.
  • Alain, Paris: Domat, 1949 ("Au voilier" series).
  • À la recherche de Marcel Proust, Paris: Hachette, 1949; engelsk oversettelse: Proust: Portrait of a Genius, New York, Harper, 1950 (oversatt av Gerard Hopkins); Proust: a Biography, Meridian Books, 1958.
  • My American Journal, London: The Falcon Press, 1950.
  • Lettres à l'inconnue, Paris: La Jeune Parque, 1953; engelsk oversettelse: To an Unknown Lady, New York: E. P. Dutton & Co., 1957.
  • Cecil Rhodes, London: Collins, 1953 ("Brief Lives", no. 8).
  • Olympio ou la vie de Victor Hugo, Paris: Hachette, 1954; engelsk oversettelse: Olympio: The Turbulent Life of Victor Hugo, New York: Harper & Brothers, 1956 (oversatt av Gerard Hopkins).
  • Lecture, mon doux plaisir, Paris: Arthème Fayard, 1957 ("Les Quarante" series); engelsk oversettelse: The Art of Writing, London: The Bodley Head, 1960 (oversatt av Gerard Hopkins).
  • Les Titans ou Les Trois Dumas, Paris: Hachette, 1957: engelsk oversettelse: Titans: A Three-Generation Biography of the Dumas, New York: Harper, 1957 (oversatt av Gerard Hopkins).
  • The World of Marcel Proust, New York: Harper & Row, 1960 (oversatt av Moura Budberg)
  • Adrienne, ou, La vie de Mme de La Fayette, Paris: Hachette, 1960.
  • Prométhée ou la Vie de Balzac, Paris: Hachette, 1965; engelsk oversettelse: Prometheus: The Life of Balzac, London, The Bodley Head, 1965 (oversatt av Norman Denny); New York: Harper and Row, 1965.
  • Points of View from Kipling to Graham Greene, New York: Frederick Ungar, 1968; London: Frederick Muller, 1969.
  • Memoirs 1885–1967, New York: Harper & Row, 1970 (A Cass Canfield Book) (oversatt av Denver Lindley); London: The Bodley Head Ltd, 1970.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Andre Maurois, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Andre-Maurois, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Andre Maurois, Munzinger IBA 00000000265, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som HERZOG André, Émile Salomon Wilhelm dit André MAUROIS Wilhelm, CTHS person-ID 121587, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, abART person-ID 79098, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 7c52cc70b01a4a0c9b577c4c4dce2004, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c Archive of Fine Arts, abART person-ID 79098, Wikidata Q10855166, http://www.artarchiv.cz/ 
  8. ^ https://hdl.handle.net/21.12123/54755; besøksdato: 16. mai 2023.
  9. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 119152700, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  10. ^ a b CONOR.SI, CONOR.SI-ID 6259811, Wikidata Q16744133 
  11. ^ Académie française, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID andre-maurois, besøkt 8. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Le Monde, «INFORMATIONS DIVERSES», verkets språk fransk, utgitt 7. oktober 1965, besøkt 29. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Intervju med Michelle Maurois av Jacques Chancel Radioscopie, fra nettstedet ina.fr

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]