Anton Praetorius
Anton Praetorius | |||
---|---|---|---|
Født | 1560[1][2] Lippstadt | ||
Død | 6. des. 1613[3] Laudenbach | ||
Beskjeftigelse | Oversetter, teolog, pastor, biograf, salmedikter, skribent, predikant | ||
Nasjonalitet | County of Lippe Tyskland | ||
Anton Praetorius (født 1560 i Lippstadt i Tyskland, død 6. desember 1613 i Laudenbach an der Bergstraße) var en tysk prest, reformert teolog, forfatter og motstander av hekseforfølgelse og tortur.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Antons far var Matthes Schulze fra Lippstadt. Som 13-åring opplevde han en hekseprosess med bruk av tortur, noe som gjorde et dypt inntrykk på ham og satte i gang tankeprosesser. Om lag i 20-årsalderen oversatte Anton sitt navn til latin, og kalte seg fra da av Praetorius.
Han giftet seg i 1584, ble lærer og i 1586 rektor ved latinskolen i Kamen. I 1585 fødte hans kone Maria sønnen Johannes.
Geistlig virke
[rediger | rediger kilde]I 1587 ble han luthersk diakon i Worms, og i 1589 annenprest ved Katharinenkirche i Oppenheim.
I 1588 hadde han allerede tilsluttet seg den reformerte tro (kalvinismen), som kom nærmere hans egen oppfatning av Kristi budskaps radikalitet.Anton Praetorius var den første reformerte prest i landsbyen Dittelsheim, hvor han i 1595 forfattet han den eldste beskrivelse av 1. Große Fass im Heidelberger Schloss på latin. Han priste det som et symbol for den kalvinistiske tros overlegenhet.
I 1596 ble Praetorius fyrstelig hoffpredikant i Birstein ved Frankfurt am Main. Året etter ble han utnevnt til medlem av heksedomstolen. Under en prosess mot en kvinne protesterte han mot torturen og klarte å få prosessen avsluttet og kvinnen satt fri. Dette er det eneste kjente tilfelle man kjenner til hvor en geistlig krevde at torturen måtte stoppe midt i prosessen og lyktes med det.
Praetorius mistet sitt embete som hoffpredikant og ble i 1598 prest i Laudenbach. I 1598 publiserte han boken Von Zauberey und Zauberern Gründlicher Bericht under pseudonymet Johannes Scultetus, sønnens navn.
I 1602 brukte han sitt eget navn som forfatter i forbindelse med utgivelse av andre opplag av Gründlicher Bericht. Da det tredje opplaget ble utgitt i 1613 var det inkludert et personlig forord. I 1629 publiserte ukjente personer et fjerde opplag av Bericht über Zauberey und Zauber.
Verk av Praetorius
[rediger | rediger kilde]- Vas Heidelbergense, Heidelberg, oktober 1595
- De pii magistratus officio, 1596
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 124018661, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ NUKAT, NUKAT autoritetspost n2008082303[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ökumenisches Heiligenlexikon, Ökumenisches Heiligenlexikon ID A/Anton_Praetorius.html[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Hartmut Hegeler: Anton Praetorius, Kämpfer gegen Hexenprozesse und Folter, Unna 2002, ISBN 3-9808969-4-3
- Hartmut Hegeler und Stefan Wiltschko: Anton Praetorius und das 1. Große Fass von Heidelberg, Unna 2003, ISBN 3-9808969-0-0
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Anton-Praetorius.de
- Fass-Heidelberg.de
- Grundig utgreiing om trolldom og trollmenn – 1613 original tekst
- https://web.archive.org/web/20060614094255/http://www.ub.uit.no/fag/historie/hekseprosesser.html