Anton Anderledy

Anton Anderledy
Født		3. juni 1819[1] Ried-Brig
Død		18. jan. 1892[1] (72 år) Fiesole
Beskjeftigelse		Katolsk prest
Embete		Generalsuperior for Jesuittordenen (1887–1892)
Nasjonalitet		Sveits
Anton Anderledy på Commons

Antonius Anderledy (født 3. juni 1819 i Berisal ved Brig i Wallis i Sveits, død 18. januar 1892 i Fiesole i Toscana) var generalsuperior for jesuittordenen fra 1887 til 1892.

Antonius Anderledy ble født i det tyskspråklige Sveits, ble jesuitt i 1838, og studerte filosofi og teologi ved universiteter i Roma og Fribourg. Etter at jesuittene ble fordrevet fra Fribourg i 1847, begav Anderledy seg til Piemonte. Da jesuittordenen ble forbudt også der i 1848, dro han til USA, der han ble sogneprest i Green Bay i Wisconsin.

I 1851 dro han tilbake til Europa, og kom til Bayern, Ermland og til Niederrhein i Tyskland. I 1853 ble han rektor for jesuittenes studieanstalt i Köln. I 1856 ble Anderledy kalt il rektor for Theologisches Kolleg Paderborn, og hadde dette embede i tre år. I 1859 avanserte Anderledy til provinsial, og i 1865 ble han professor for moralteologi ved Maria Laach. Fire år etter ble han rektor ved abbediet Maria Laach og i 1870 assistent for jesuittgeneralen pater Peter Johann Beckx i Roma.

Tretten år etter trådte pater Beckx tilbake som generalsuperior på grunn av høy alder, og da ble pater Anderledy valgt til hans etterfølger.

De få rundskrivene han sendte ut til ordenens medlemmer dreide seg for det meste om religiøs og åndelig tematikk: Kanoniseringen (helligkåringen) av Edmund Campion (og andre), fremme av andakten til Jesu hellige hjerte, og kanoniseringene av Alphonsus Rodriguez, Johannes Berchmans og Aloysius Gonzaga.

Han uttrykte sterk støtte til pave Leo XIII, først ved å gi sterke støtte (i et brev av 1884) til pavens fordømmelse av frimureriet i Humanum genus, og senere ved å fordømme voldsomme anti-pavelige skrifter som sirkulerte i Frankrike.

På hans tid var jesuittordenen forbudt i flere europeiaske land; dette betød indirekte at ordenens apostoliske arbeid i oversjøiske verdensdeler kunne styrkes. Den kanadiske misjon kunne oppgraderes og gjøres uavhengig av England. Under Anderledy etablerte ordenen nye misjoner i Moldavia, Pune (India) og El Minya (Egypt). En rekke teologater og universiteter kunne også opprettes: Enghien (franske jesuitter i eksil i Belgia, 1887), Los Gatos (California), Kurseong (India, 1888), Tananarive (Madagaskar, 1888), og andre.

Anton Anderledy redigerte og publiserte en ny utgave av Reuters Neo-Confessarius, som han adnoterte.

Antallet jesuitter steg fra 11 481 til 13 275.^[2]

• (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Anderledy, Anton Maria» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 162.
• (de) Wilhelm Kratz: «Anderledy, Anton Maria.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 1, Duncker & Humblot, Berlin 1953, ISBN 3-428-00182-6, s. 266 f. (digitalisering).