Amine Laâlou
| Amine Laâlou | |||
|---|---|---|---|
Amine Laâlou under VM 2009. | |||
| Født | 13. mai 1982 (42 år) Salé | ||
| Beskjeftigelse | Friidrettsutøver  | ||
| Nasjonalitet | Marokko | ||
| Sport | Friidrett, mellomdistanseløp | ||
| Høyde | 178 cm | ||
| Trener | Ayoub Mendili | ||
| Personlige rekorder, utendørs | |||
| Dato 21.5.05 14.7.06 5.6.11 22.7.10 3.7.10 |
Øvelse 400 m 800 m 1000 m 1500 m 1 mile |
Tid 47,57 s 1.43,25 min 2.15,31 min 3.29,53 min 3.50,22 min Oppdatert 14. april 2012 |
|
| Personlige rekorder, innendørs | |||
| Dato 20.2.07 23.2.12 11.2.12 |
Øvelse 800 m 1500 m 1 mile |
Tid 1.45,96 min 3.37,03 min 3.54,49 min Oppdatert 14. april 2012 |
|
| Medaljeoversikt | |||
|---|---|---|---|
| Konkurrerte for Marokko | |||
| Afrikamesterskapet i friidrett | |||
| Sølv | 2010 Nairobi | 1500 m | |
| Verdenscupen i friidrett | |||
| Gull | 2010 Split | 1500 meter | |
| Middelhavslekene | |||
| Gull | 2009 Pescara | 800 m | |
| Bronse | 2005 Almería | 800 m | |
Amine Laâlou (født 13. mai 1982 i Salé) er en marokkansk mellomdistanseløper. Han spesialiserte seg tidligere på 800 meter, men har siden 2009 også konkurrert på 1500 meter.
Han har deltatt ved sommer-OL to ganger, i 2004 og 2008. Han begynte sin karriere som en 800 meterløper, og gjorde sitt internasjonale debut ved VM i friidrett 2003. Han vant medaljer i flere mindre internasjonale konkurranser, som Pan-Arabiske Leker 2004 og Middelhavslekene 2005. Han nådde sin første VM-finale ved VM 2007, der han kom på sjetteplass, og han var semifinalist ved sommer-OL 2008.
Han begynte å konkurrere på 1500 meter nådde finalen på både 800 og 1500 meter ved VM 2009. Han vant også gull ved Middelhavslekene 2009 og Jeux de la Francophonie samme år. I 2010 vant han sølv ved Afrikamesterskapet 2010, og vant 1500 meter ved Verdenscupen 2010 (IAAF Continental Cup). Hans personlige rekord på 800 meter er 1.43,25, dette er marokkansk rekord på denne øvelsen.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Laâlou var mest interessert i basketball som ung, i likhet med hans far. Det var den tidligere utøveren Najat Bentalha, som nå hadde blitt friidrettstrener, som «oppdaget» ham og fikk ham til å begynne med friidrett. Han meldte seg dermed inn i Olympique Marocain, en av de ledende friidrettsklubbene i Marokko. Også Aziz Daouda, teknisk direktør ved det marokkanske friidrettsforbundet merket seg talentet, og rekrutterte ham til Institut National d'Athletisme.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Junior
[rediger | rediger kilde]Han startet sin internasjonale karriere på yngre nivå da han deltok på 800 meter ved ungdoms-VM 1999 i Bydgoszcz, der han kom på andreplass i sitt kvalifiseringsheat, med tiden 1.54,93, men dette var ikke nok til en finaleplass. Han nådde semifinalen ved junior-VM i friidrett 2000 i Santiago de Chile, men nådde ikke finalen, til tross for ny personlig rekord på 1.51,55. Han vant sølvmedalje ved Afrikamesterskapet for juniorer 2001, med ny personlig rekord på 1.49,94, og nådde semifinalen på 800 meter ved Afrikamesterskapet 2002. Gjennom sesongen gjorde han flere gode løp, og forbedret sin personlige rekord etter hvert til 1.46,5.
Han gjorde deretter sin seniordebut internasjonalt ved VM i friidrett 2003.
Senior
[rediger | rediger kilde]I 2003 deltok han ved tre europeiske grand prix-stevner. Han vant gull ved det nordafrikanske mesterskapet 2003 i Tunis/Radès, med tiden 1.46,18, foran Mouhssin Chehibi og Nabil Mahdi. Ved VM i friidrett 2003 deltok han også, men kvalifiserte seg ikke videre fra kvalifiseringsheatet til semifinalen.
2004 ble hans internasjonale gjennombrudd. Ved VM i friidrett innendørs 2004 var han nær bronsemedaljen, men endte på fjerdeplass. I kvalifiseringen hadde han sjette beste tid i kvalifiseringsheatene, og kvalifiserte seg derifra til finalen. I finalen løp han inn til ny personlig rekord på 1.46,57, og var 11 hundredels sekund unna bronsen, som brasilianske Osmar Barbosa dos Santos tok.[1] Ved Milan Grand Prix i satte han årsbeste i verden på 800 meter, med tiden 1.44,76[2], før han gjorde en kraftig forbedring av sin personlige rekord til 1.43,68 i stevnet Weltklasse Zürich. Like bra gikk det ikke i hans OL-debut. Han gikk videre fra kvalifiseringsheatet med 1.45,88, men i semifinalen løp han på 1.47,53, endte på syvendeplass i sitt heat, og gikk ikke til finalen. Ved IAAF World Athletics Final endte han på syvendeplass.
Han avsluttet sesongen 2004 med to medaljer ved Panarabiske leker i Alger. Individuelt fikk han bronse på 800 meter, bak Yusuf Saad Kamel og Ismail Ahmed Ismail, og han var i tillegg med på det marokkanske laget som vant sølv på 4 x 400 meter stafett, bak Saudi-Arabia. De andre på laget var Hamid Ben Hammou, Ismael Daif og Abdellatif El Ghazaoui.[3]
I april 2005 vant han gull på 800 meter ved Islamic Solidarity Games i april.[4] Deretter fikk han bronse ved Middelhavslekene 2005, bak Antonio Reina og Eugenio Barrios.[5] Han deltok også ved VM i friidrett 2005 i Helsingfors, men gikk ikke videre fra semifinalen, etter femteplass i sitt semifinaleheat.[6]
I mars 2006 deltok han ved VM i friidrett innendørs 2006 i Moskva. Han løp inn til sesongbestenotering med 1.47,36 i kvalifiseringsheatet, som var den nest raskeste tiden. I semifinalen løp han på 1.47,55, men dette holdt ikke til plass i finalen. I september fikk han syvendeplass ved IAAF World Athletics Final. Ved Golden Gala i Roma i juli løp han et sterkt løp, og forbedret sin personlige rekord og den marokkanske rekorden på 800 meter til 1.43,25.[7]
Ved VM i friidrett 2007 i Osaka nådde han finalen, og endte på syvendeplass med tiden 1.47,45. Ved IAAF World Athletics Final tre uker senere løp han over sekundet raskere, og endte på fjerdeplass med tiden 1.46,18.
Han gjorde det ikke så godt ved VM i friidrett innendørs 2008. Han greide bare 1.49,41 i kvalifiseringsheatet, og gikk ikke videre til semifinalen. Bedre gikk det ved sommer-OL 2008, der gikk han videre til semifinalen, men greide ikke å kvalifisere seg til finalen. Men, igjen gjorde han det bra i Golden League dette året. Han kom på fjerdeplass i Berlin, vant i Roma (Golden Gala), og tredjeplass i Brüssel (Memorial Van Damme).[8] Fra 2009 begynte han å konkurrere på 1500 meter i tillegg til 800 meter. Ved VM i friidrett 2009 greide han finaleplass på begge disse distansene. Han endte til slutt på femteplass på 800 meter og 10.-plass på 1500 meter. Videre vant han gull på 800 meter ved Middelhavslekene 2009[9], og han vant gull på både 800 meter og 1500 meter ved Jeux de la Francophonie.
I 2010 forbedret han sin personlige rekord på 1500 meter til 3.29,53, og rekorden sin på en mile til 3.50,22. I mars deltok han på 1500 meter ved VM i friidrett innendørs 2010 i Doha. Han løp på ny personlig rekord i kvalifiseringen, med 3.39,96, men greide bare 3.42,42 i finalen, og endte på femteplass. Han var bare et tidels sekund fra bronsen, som gikk til Haron Keitany. I juli deltok han ved Afrikamesterskapet 2010 i Nairobi, og der vant han sølv, kun slått av Asbel Kiprop, som løp inn til ny mesterskapsrekord. Han ble valgt ut til å representere Afrika i Verdenscupen i friidrett (IAAF Continental Cup), der han vant gull på 1500 meter. I september løp han også Fifth Avenue Mile i New York for første gang, og vant dette landeveisløpet.[10]
Den 8. juli 2011 vant han 1500 meter ved Diamond League-stevnet i Paris.[11] Han deltok også ved VM i friidrett 2011 i Daegu i Sør-Korea. Der gikk han videre fra innledningsheatet til semifinalen, men ble slått ut med tiden 3:47,65, og nådde ikke finalen.
Ved VM i friidrett innendørs 2012 nådde han finalen på 1500 meter. Med tiden 3:49,14 kom han sist i mål i finalen, noe som ga 9.-plass.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ IAAF - 800 Metres - M Final[død lenke], besøkt 22. juli 2011.
- ^ IAAF - Adere and Laalou set World season bests in Milan Grand Prix, besøkt 22. juli 2011.
- ^ IAAF - Matthews hurdles 13.21, Kamel wins 800m, Al Bishi doubles, and Rahouli takes fourth title in Pan-Arab Games – Day 4, besøkt 22. juli 2011.
- ^ GBR Athletics - Islamic Games, besøkt 22. juli 2011.
- ^ The Athletics Site - 29 June - 2 July ALMERIA, SPAIN Arkivert 20. august 2008 hos Wayback Machine., besøkt 23. juli 2011.
- ^ IAAF - World Championships in Athletics 2005 - Results 800 Metres M Semi-Final Arkivert 4. august 2009 hos Wayback Machine., besøkt 23. juli 2011.
- ^ Golden Gala 2006 – 800 m men, besøkt 23. juli 2011.
- ^ IAAF – Golden League 2008 Arkivert 13. september 2008 hos Wayback Machine., besøkt 23. juli 2011.
- ^ Pescara 2009 – Men's 800m Final Arkivert 5. juli 2009 hos Wayback Machine., besøkt 23. juli 2011.
- ^ IAAF - Rowbury defends, Laalou breaks through at Fifth Avenue Mile, besøkt 14. april 2012.
- ^ Diamond League – Meeting Areva – Results 1500m Men Arkivert 14. juli 2011 hos Wayback Machine., besøkt 23. juli 2011.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Amine Laâlou – Olympedia
- (en) Amine Laâlou – World Athletics
- (en) Amine Laâlou – Diamond League
- (en) Amine Laâlou – Track and Field Statistics