[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

American History X

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
American History X
Generell informasjon
Utgivelsesår30. oktober, 1998
Prod.landUSA
Lengde119 min.
Språkengelsk
Bak kamera
RegiTony Kaye
ProdusentSteve Tisch
Jon Hess
ManusforfatterDavid McKenna
MusikkAnne Dudley
SjeffotografTony Kaye
KlippGerald B. Greeenberg
Foran kamera
MedvirkendeEdward Norton
Edward Furlong
Bevery D'Angelo
Avery Brooks
Fairuza Balk
Stacy Keach
Elliott Gould
Jennifer Lien
Guy Torry
Ethan Suplee
Annen informasjon
Budsjett10 millioner dollar
Prod.selskapNew Line Cinema
Eksterne lenker
Offisielt nettsted
IMDb

American History X er en amerikansk dramafilm fra 1998 regissert av Tony Kaye med manus av David McKenna. I hovedrollen finner vi Edward Norton, mens Edward Furlong, Beverly D'Angelo, Jennifer Lien, Ethan Suplee, Fairuza Balk, Avery Brooks, Elliott Gould og Stacy Keach er blant de andre rolleinnehaverne. Norton ble nominert til en Oscar for sin rolle.

Handling

[rediger | rediger kilde]

Da eks-nazisten Derek Vinyard slipper ut av fengsel etter tre år for drapet på to unge svarte menn finner han ut at lillebroren Danny har fulgt i hans fotspor og blitt en aktiv nynazist i gruppen Derek ledet før han ble satt i fengsel. Filmen sirkler rundt Dereks kamp mot sin fortid som nazist, samtidig som han forsøker å holde familien samlet. I løpet av filmen ser vi også en rekke tilbakeblikk på Dereks tidligere liv som nazist.

Tittelen, American History X, er tatt fra navnet på en oppgave Danny (Furlong) må skrive etter å ha levert inn en kontroversiell stil om Adolf Hitlers biografi, Mein Kampf. Da hans jødiske lærer (Gould) reagerer på oppgaven stormer han inn på kontoret til rektor Sweeney (Brooks) og klager. Danny kalles inn på kontoret, og blir pålagt å skrive en oppgave om brorens liv, som må leveres inn dagen etter. Danny hevder hans nazistiske tro ikke har noe med den eldre broren å gjøre, men til tross for at Sweeney tror ham pålegger han fortsatt Danny å skrive oppgaven.

Filmens handling er lagt til sent på 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet. Derek er en veldig smart og karismatisk student som trekkes inn i nazistmiljøet etter at faren blir skutt og drept av en sort narkolanger. Derek konkluderer med at det er en grunn til at de sorte er fattige, og at de holder den hvite rasen tilbake samtidig som de dreper hverandre på grunn av det Derek mener er lav intelligens. Han blir raskt nestleder i nazigjengen The Disciples of Christ (Kristus' disipler), som rekrutterer unge hvite ungdommer med løfter om beskyttelse fra meksikanske og sorte gjenger som herjer i området. Sammen med Cameron Alexander, lederen av DOC, skaffer Derek tilbake kontrollen over en rekke områder i byen. Alexander bruker Derek til å rekruttere andre medlemmer til gjengen, som er frustrerte etter angrep fra andre gjenger. Samtidig, under innflytelse fra Derek, som selv mottar ordre fra Cameron Alexander, beskytter ikke bare gjengen seg mot andre raser, de begynner å angripe dem. Gjengen går til angrep på ansatte i en kolonialbutikk, som Derek hevder er illegale innvandrere som har stjålet jobber fra hvite amerikanere. Om dette er sant eller ikke blir ikke forklart, men det finnes ingen indikasjoner på at disse folkene har angrepet hvite mennesker, og dermed er det et uprovosert angrep.

Samtidig blir Dereks hat en viktig årsak til problemer i familien. Da moren trekker en jødisk lærer inn i livet sitt etter at faren dør blir Derek stadig mer opptatt av hvit makt. Hans overbevisning fører til en diskusjon under middagen, som ender med at han åpner skjorten for å vise en tatovering av et hakekors, mens han roper «Ser du dette? Det betyr "IKKE VELKOMMEN!"». Mannen forlater huset, og Dereks mor blir svært opprørt. Samme kveld, mens Derek har sex med kjæresten, bryter tre sorte menn seg inn i bilen hans, som står parkert utenfor. Den yngre broren, Danny, hører glass som knuses, og advarer Derek om at en sort mann er i ferd med å bryte seg inn i bilen hans. Derek henter en pistol fra nattbordet, tar på seg et par marsjstøvler med ståltupp og går utenfor huset. Ved døren står en av mennene vakt, og blir umiddelbart skutt ned av Derek. Deretter skyter han biltyven to ganger i magen. Sistemann forsøker å komme seg unna, og gir gass i fluktbilen mens Derek tømmer magasinet etter bilen uten å lykkes i å stoppe ham. Dermed snur han seg tilbake til den sårede mannen, som allerede har fått to skudd i magen.

Derek griper tak i jakken hans, drar ham over til fortauskanten og snakker høylytt og aggressivt om de sortes primitive natur. Snart gjenkjenner han mannen som Lawrence, lederen av en sort gjeng han tdiligere har jaget vekk fra en basketballbane, etter at Dereks gjeng hadde vunnet en basketballkamp hvor kontrollen over banen sto på spill. Derek roper at han vil «lære Lawrence en lekse», peker pistolen mot Lawrences hode og ber ham om å bite rundt fortauskanten. Vettskremt, og fullstendig klar over Dereks intensjoner, gjør Lawrence som han ber om. Mens Danny ser på fra døren inn til huset sparker Derek Lawrence i bakhodet, noe som tar livet av ham, og spytter på kroppen hans. Kort tid etter ankommer politiet, og Derek, som respekterer begge de to hvite politimennene, blir arrestert uten problemer og med et smil om munnen.

Senere blir Derek dømt til tre års fengsel. Mens Danny skriver stilen skriver han «Det ville ha blitt livstid om jeg hadde vitnet». Deretter tenker han seg om, før han fjerner teksten igjen.

I fengselet finner Derek snart ut at sorte og latinamerikanere dominerer, og han bestemmer seg for å slutte seg til en gruppe for å få beskyttelse. En dag, under treningen i luftegården, tar han av seg skjorten og avslører en stor tatovering av et hakekors på brystet. Dagen etter inviterer en gruppe menn ham over til bordet sitt for å diskutere medlemskap i deres Aryan Brotherhood-gjeng. Han blir med i gjengen, men etter hvert blir hans sterke overbevisning et problem da han ser at en av lederne i gjengen handler narkotika med en meksikaner. Han kritiserer dette åpent, og etter å ha vært vitne til det samme nok en gang slutter han å snakke med resten av gjengen. Dette fører til at resten av gjengen overfaller ham i dusjen og voldtar ham.

Samtidig møter Derek en sort innsatt ved navn Lamont (Torry), som han jobber sammen med i fengselets vaskeri. I begynnelsen er han lite villig til å legge til side sine overbevisninger og arbeide sammen med Lamont, men etter hvert åpner han seg. Etter voldtekten ser han på Lamont som sin eneste venn, og forlater gjengen for godt. Lamont viser seg å være en bra mann uten hat mot hvite, og rett før Derek løslates innser han at den eneste grunnen til at han har unngått bråk med de sorte gjengene er vennskapet med Lamont.

Derek reiser hjem, og oppdager at lillebroren Danny har fulgt i hans nazi-fotspor. Resten av filmen forsøker han å lede Danny vekk fra denne retningen, som Derek har forlatt etter voldtekten. Samtidig ønsker den gamle gjengen Derek tilbake, men han gjør det klart at dette ikke er aktuelt, og at Danny også må ut av gjengen. Etterhvert sier Danny seg enig, etter at Derek har fortalt ham om opplevelsene i fengselet, og om hvordan en sort mann reddet livet hans.

Filmen ble i starten ulovlig å vise på grunn av de voldelige scenene.

Medvirkende

[rediger | rediger kilde]

Mottakelse

[rediger | rediger kilde]

American History X fikk for det meste positive anmeldelser og Nortons innsats ble hyllet. Basert på anmeldelsene som 72 kritikere samlet om Rotten Tomatoes, ga 83 % av kritikerne filmen en positiv anmeldelse.[1] Omsetningen var på $6,719,864 fra 513 kinoer i USA og totalt $23,875,127 på verdensbasis.[2]

Priser og nominasjoner

[rediger | rediger kilde]

Edward Norton ble nominert til en Oscar for beste mannlige skuespiller for sin innsats som Derek Vinyard.[3][4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «American History X (1998)». Rotten Tomatoes. Besøkt 23. juli 2009. 
  2. ^ American History X (1998) - Box Office Mojo
  3. ^ – Edward Norton – Actors and Actresses – Films as Actor:, Publications
  4. ^ – Edward Norton Biography – Yahoo! movies

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=American_History_X&oldid=19261391»