Clonard (Meath)

Clonard
Cluain Ioraird (ga)
Clonard med lokalt spisested
Land		Irland
Provins		Leinster
Grevskap		Meath
Status		Landsby (village)
Befolkning		347 (2016)
Posisjonskart Clonard Clonard (Irland)
Clonard 53°27′07″N 7°01′19″V
Clonard på Commons

Clonard (irsk: Cluain Ioraird, «Iorards eng»)^[1] er en liten landsby i grevskapet Meath i Irland. Den ligger ved regionveien R148 mellom byene Kinnegad og Enfield. Denne veien var hovedveien mellom Dublin og Galway fram til byggingen av motorveien N4. R148 brukes fortsatt av trafikk som vil unngå bompenger på N4. I henhold til folketellingen i 2016 har landsbyen en befolkning på 347 innbyggere.^[2]

Clonard er kjent for å være et av de eldste kristne stedene i Irland, og er knyttet til den første irske biskopen Palladius ca. 450^[3] og som var lokaliseringen for et stort tidlig middelalderkloster Clonard abbedi, grunnlagt på 500-tallet av sankt Finnian.^[4] Klosteret ble et lærested og herfra var det mange misjonærer som reiste til Britannia og Europa, og samtidig kom det studenter fra hele Irland, de britiske øyer, Frankrike og Tyskland til skolen. Det hevdes at antallet utgjorde 3000 personer.^[5] Fram til 1202 var Clonard også et bispesete for Meath. Dagens landsbyen har en katolsk kirke, en kirkegård og en barneskole.

Den har bussruter til Dublin og til vestlige Irland, betjent av selskapet Bus Éireann.

Det eldste kjente stedsnavnet var Ross Finnchuil, men ble senere kjent som Cluain Ioraird i betydningen «Iorards eng/beitemark».^[6] Ioraird er antatt å ha vært en lokal stormann. Navnet ble siden trukket sammen til Clonard.^[5] Det er forøvrig et annet navn for stedet, Cluain Eraird, som likeledes henviser til et personnavn, «Erairds eng».^[7][8] Det er også et annet sted med samme navn, Clonard i Kilkenny som er avledet fra Cluain Ard i betydningen «Høy eng/beitemark».^[9]

Clonards område ligger nord for de øvre delene av elven Boyne og tilhører det gode beite og jordbruksland i Meath, som en gang tilhørte det irske dynastiet i Lagein og som hadde innflytelse over sør-vestlige Irland (dagens Leinster). Ved slutten av 400-tallet ble Meath imidlertid gradvis underlagt av Uí Néill i Connacht. I henhold til Ulster-annalene var seieren i slaget ved Druim Derg i 516 at denne prosessen fullført.^[10]

Landet Clonard lå på en viktig forbindelsesvei i øst-vest retning, som etter erobringene skilte kongedømmene i Lagein fra Uí Néills. På grunn av den sentrale beliggenheten i Irland, var det ikke langt fra Mumu (dagens Munster), et kongerike i det sørvestlige Irland. Også byen Armagh i nord var lett tilgjengelig via et nærliggende veikryss.

Å grunnlegge klostre på grensene og ved viktige trafikkveier var ikke uvanlig i Irland. De tilbød den anvendte fordelen å tjene som møtepunkt for forhandlinger og fredsinnsats. De ble også lett tilgjengelige destinasjoner for pilegrimsreiser.

Det er særlig klosterskolen på 500-tallet, kreditert den hellige Finnian, som løftet Clonard opp i Irland, og senere også internasjonalt da studenter kom langveisfra for å studere her. Også andre profilerte kristne studerte her og ble siden erklært som hellige: Ciarán av Saigir; Ciarán av Clonmacnoise; Brendan av Birr; Brendan sjøfareren fra Clonfert; Columba av Terryglass; Columba av Iona; Mobhí Clárainech av Glasnevin; Ruadhán av Lorrha; Senán mac Geirrcinn av Iniscathay; Ninnidh av Loch Erne; Lasserian Mac Madfraech; og andre.^[5] De som studerte under Finnian er blant de som omtales i Irlands tolv apostler.^[11] De ble gruppert sammen i manuskripter som Dá apstol décc na hÉrenn («Irlands tolv apostler»), datert 1629.^[12]

Sankt Finnians katolske kirke i Clonard er en bygning fra midten av 1800-tallet som erstatning av en eldre struktur på samme sted. Klokketårnet ble reist i 1870. En åttekantet døpefont, dekorert med episoder fra livet til Kristus, fra middelalderen ble fraktet hit fra en annen, nedlagt kirke.^[5] I 1957 ble det reist en statue av sankt Finnian skulpturert i marmor fra Carrara av den italienske kunstneren Carlo Nicoli, og framstiller Finnian som holder opp en fakkel (som er hans symbol).^[5]

Til tross for sin nære beliggenhet til den farbare Boyne-elven, var Clonard lenge forskånet for angrep. Først i 841, kort tid etter norrøne nordboere, opprinnelig fra Norge, hadde etablert et urbant sentrum i Dublin, ble Clonard angrepet av vikinger som også berørte Clonenagh og Killeigh, noe som førte til omfattende ødeleggelser. I 848 allierte nordboerne seg med den irske kongen av Cianachta Breagh (østlige Meath) og sammen angrep de Maelseachaliann. Etter det, i 864, var klosteret vitne til hvordan kongen Conchobor ble druknet av vikingene direkte ved klosteret i Kilwarden-elven. De irske krønikenbe rapporterer deretter bare ytterligere angrep fra vikingene i 891 og 939.^[13][14]

Den normanniske invasjonen av Irland nådde fram til Clonard en tid etter 1177 da Hugh De Lacy ledet okkupantene inn i Meath hvor det ble reist normanniske borger av typen motte-and-bailey,^[15] blant annet ved Clonard som ble garnisonby for å kontrollere befolkningen militært.^[5] Restene av denne er nå en jordhaug som står øst for elven Clonard, rundt 15 meter høy og rundt 132 meter i omkrets. Borgen er borte, og krones nå av et staselig lindetre, men er nå et velkjent landemerke i området.^[5]

Ticrohans festningverk beliggende rndt 2,5 km sørvest for Clonard langs hovedveien Dublin til Athlone var en av Owen Roe O'Neills garnisoner på 1640-tallet.^[16] Stedet ble angrepet av parlamentstyrkene til Oliver Cromwell, året etter at Owen døde. Festningsverket besto av omfattende jordvoller og bastioner, som fortsatt kan bli sett, men selve festningbygningene eksisterer ikke lenger.^[5]

• (en) Clonard – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Meath Tourism Arkivert 8. februar 2007 hos Wayback Machine.
• Lokalt nettsted for vlandsbyen