Chemise

Chemise (fransk chemise «skjorte», fra gammelengelsk kemes og gammelfransk chemise «skjorte», «undertrøye», fra sen latin camisia «skjorte», «tunika», forvansket til italiensk camisa «skjorte»; opprinnelig et ord brukt av soldater, via gælisk fra protogermansk *hamithjan, moderne tysk Hemd «skjorte», av ukjent opprinnelse^[1]) er et underkjolelignende kvinneplagg.^[2] Plagget ble i starten forbundet med den franske dronning Marie Antoinette som lot seg male av Élisabeth Vigée-Le Brun i en bekvem kjole av tynt, hvitt stoff. Maleriet ble utstilt i Parisersalongen i 1783 og vakte slik oppsikt at antrekket ble hetende chemise à la reine (= dronning-chemise).^[3]

I kjølvannet av den franske revolusjon og dens dyrkelse av antikken kom den ankelside chemisen på moten i 1790-årene, i hvit bomull og snørt under bysten,^[4] ganske lik den stola, palla eller tunika kvinner gikk med i Romerriket,^[5] med korte eller lange ermer. Malingen var slitt av de antikke statuene som på den tid ble funnet under utgravningene i Pompeii, så de fremstod marmorhvite. Dermed ble hvitt motefarge.^[6] Snittet med talje like under brystet kalles «empiresnitt» og er bevart i enkelte bunader som «Akerdrakten», utviklet i 1997 etter funn fra empiretiden 1808-10.^[7]

Takket være Conradine Dunkers brev til sin bror Christopher Hansteen er vi godt informert om chemisens inntog i Norge. Hun skriver at i 1790 etablerte dameskredderen Bader fra København seg i Christiania. Så førte den franske revolusjon til «Revolution i Klædedragten; Snørelivene og de stive Kjoler med Fiskebeen bleve afskaffede.» (Med «fiskeben» mener hun hvalbarder som ble brukt i krinolinene for å holde skjørtet ute i full vidde.) Fru Dunker forteller at antrekket «ble gresk, og det ble nå like lett å sy en kjole som å sy en skjorte. Damene sydde selv kjolene sine eller lot dem sy av sypiker.» Fru Bader overtok for sin mann, og paret levde av det hun tjente. I et annet brev skriver Dunker: «Det var dengang Mode med en Slags Kjoler, som man kaldte Chemiser; de vare uden Fiskebeen og uden Foder, de bleve bundne om Liv og Ærmer med Trækkebaand. Moder syede en Chemise til mig af hvid Netteldug.» I 1795 konfirmerte Conradine Dunker seg i svart silke, en kjole skreddersydd av herr Bader; i 1796 giftet hun seg, 15 år gammel, og brudekjolen var en hvit chemise slik moten foreskrev: «Tøiet i denne Kjole var langt fra at være fiint.» Da er det snakk om bomull, som først utpå 1820-tallet fikk sitt gjennombrudd og ble etterspurt og dermed et «fint» materiale. Dunker pyntet sin brudekjole ved å knytte rundt midjen et vakkert silkeskjerf hun hadde fått av brudgommen.^[8]

1920-tallets korte, midjeløse drakter er blitt kalt chemisedrakter.^[9] På 1920-tallet^[10] ble chemiser likevel hovedsakelig regnet som «kjolen som kan sys på en time»^[11] eller som «lingeri»,^[12] dvs. finere dameundertøy.