40 (sang)

«40», også kjent som «40 (How Long)», er den tiende og siste sangsporet på den irske rockegruppa U2s album fra 1983, War. Sangen er kjent for de framførelser som U2 gjør av den på sine konserter som ofte innebærer at publikum synger alene i flere minutter etter at gruppa har forlatt scenen. Sangteksten er en modifisering av Bibelens salme 40 som er tilskrevet kong David av Israel.

Sangen har ikke hatt en kommersiell utgivelse, men den har vært sluppet som en salgsfremmende singel kun i Tyskland for å fremme U2s opptreden på Loreley-festivalen i 1983.^[1] Singelen ble utgitt med en B-side bestående av albumversjonen av of «Two Hearts Beat as One». Etter at sangen hadde sin første konsertframførelse den 26. februar 1983 i Dundee i Skottland har «40» vært et fast innslag på U2s konserter og har i alt vært framført over 300 ganger.

Sangen ble innspilt helt i slutten av innspillingssesjonene for albumet War. Bassisten Adam Clayton hadde allerede forlatt innspillingslokalene, og de tre gjenværende gruppemedlemmene besluttet at de ikke hadde en god sang til å avslutte albumet.^[2] Bono, The Edge, og Larry Mullen Jr. innspilte på kort tid sangen hvor The Edge skiftet på å spille bass og elektrisk gitar. Bono kalte sangen for «40» ettersom han hadde skrevet sangteksten på grunnlag av salme 40.^[3]

«Da vi holdt på med å gjøre vært tredje album, War-plata, vi var i ferd med å bli kastet ut av studioet av studiomanageren ettersom vi hadde gjort et eller annet, og vi hadde enda en sang å gjøre. Vi skrev denne sangen på rundt ti minutter, vi spilte den inn på rundt ti minutter, og vi mikset den på rundt ti minutter, og vi spilte den, deretter, for ytterligere ti minutter, og det har ingenting med å gjøre hvorfor den har tittelen 40.»

— Bono, konsert 29. april 1987^[4]

Det første verset av sangen er basert på salme 40:1-2, og andre verset av sangen er basert på salme 40:2-3. Refrenget er løslig basert på de første to versene av salme 40:3, som lyder som følgende i engelsk utgave: «He put a new song in my mouth, a song of praise to our God...»

«40» hadde sin utframførelse den 26. februar 1983 i Dundee som den siste sangen på konserten, og den har avsluttet hver eneste konsert på War-turnen i 1983. Sangen ble en meget populært avslutningsnummer, og mellom dens urframføring og 10. januar 1990 har det løselig regnet vært kun tyve turnekonserter hvor «40» ikke ble spilt som sistenummer. I løpet av konsertene pleide Adam Clayton og The Edge å bytte instrumenter slik at Adam spilte gitar og Edge bassgitar, og gruppa forlot scenen forløpende; først gikk Bono, deretter Adam Clayton, så The Edge, og til sist Larry Mullen, Jr. Publikum kunne da fortsette å synge refrenget på sangen, «How long... to sing this song?» selv etter at gruppa hadde forlatt scenen. Konsertframføringer av sangen er inkludert på live-albumet Under a Blood Red Sky og konsertfilmen Live at Red Rocks: Under a Blood Red Sky.

Mellom januar 1990 og mars 2005 var det svært sjelden at U2 spilte 40, skjønt på Elevation-turnen i 2001 ble det jevnlig spilte ved slutten av sangen «Bad» før sangen gikk over i «Where the Streets Have No Name». 40 kom igjen på spillelista i mars 2005 på Vertigo-turnen og har avsluttet mange turnens konserter: den avsluttet flest ganger den første etappen, tre ganger i andre, roterte med andre sanger, hovedsakelig «Bad», som avslutningsnummer for tredje etappe, gjorde kun noen få ganger på fjerde etappe, og ble spilt fragmentarisk noen få ganger før den ble spilt i sin helhet på den femte etappen.

«40» er U2s fjortende mest framførte konsertsang,^[5] eller den tiende mest framførte om fragmenterte framførelser er inkludert i totaliteten.^[6]

• «40» Lyrics — sangteksten