Universet

Universet
Hubble Ultra Deep Field viser noen av universets fjerneste galakser.[1]
Alder		13,799 ± 0,021 milliarder år[2]
Diameter		Minst 91 milliarder lysår[3]
Masse (vanlig materie)		Minst 1053 kg[4]
Gjennomsnittlig tetthet		4,5 x 10−31 g/cm3[5]
Gjennomsnittlig temperatur		2,72548 K[6]
Innhold		Vanlig (baryonisk) materie (4,9%) Mørk materie (26,8%) Mørk energi (68,3%)[7]
Form		Flat, med 0,4% feilmargin[8]

Universet er alt som eksisterer av tid og rom,^{[9][10][11][12]} og innholdet i rommet, herunder materie og stråling.^[13][14] Det inkluderer planeter, måner, dvergplaneter, stjerner, galakser, intergalaktisk rom, og all materie og energi. Det observerbare universet er cirka 93 milliarder lysår i diameter.^[15] Det er ukjent hvor stort universet faktisk er, men det finnes flere teorier i forbindelse med hvordan det har utviklet seg.^[16]

De tidligste modellene av universet ble utviklet av antikkens grekere og indiske filosofer. Disse modellene var geosentriske, det vil si at de plasserte Jorden i senteret av universet.^[17][18] Mens forståelsen av universet ble bedre, førte mer presise observasjoner til at Nikolaus Kopernikus utviklet den heliosentriske modellen, hvor Solen er senteret av solsystemet. Isaac Newton bygget på Kopernikus' arbeid, samt observasjonene til Tycho Brahe og Johannes Keplers arbeid, for å utvikle Newtons gravitasjonslov, som ga en forståelse av hvordan tyngdekraften fungerer i universet, og dens betydning. Videre observasjoner førte til at man fikk vite at solsystemet befinner seg i Melkeveien, og er et av mange solsystemer og galakser. Det antas at galaksene i universet er jevnt fordelt i alle retninger, noe som betyr at universet verken har en kant eller et sentrum. Observasjoner i det 20. århundret fant ut at universet hadde en begynnelse, og at det utvider seg i en akselererende fart.^[19]

Big Bang-teorien, den mest fremtredende kosmologiske modellen, forteller at tid og rom startet i det øyeblikket Big Bang skjedde, og at universet har en fastsatt mengde materie og energi, som får en mindre og mindre tetthet mens tiden passerer og universet utvider seg. Etter den umiddelbare utvidelsen av universet etter Big Bang kjølte universet seg ned, noe som lot de første subatomære partiklene bli skapt, og som igjen skapte de første atomene. Gigantiske skyer med materie ble senere trukket sammen på grunn av tyngdekraften, som lot de første stjernene bli til. Hvis den mest fremtredende modellen for Big Bang er riktig, er universet rundt 13,8 milliarder år gammelt.^[2]

Det finnes mange hypoteser om hvordan universet kommer til å ta slutt, og om hva som eksisterte før Big Bang, eller om det i det hele tatt var noe før det. Noen fysikere har også foreslått forskjellige multivers-hypoteser, som foreslår at det finnes flere andre universer.^[20][21]

Universet kan defineres som alt som eksisterer, alt som har eksistert, og alt som kommer til å eksistere.^[22][23][24] Med den forståelsen som er nå, består universet av romtid, energi (herunder elektromagnetisk stråling og materie), og fysikkens lover som styrer dem. Universet omfatter alt liv og all historie, og noen filosofer og vitenskapsfolk mener at det også omfatter ideer og konsepter som matematikk og logikk.^[25][26][27]

Ordet univers kommer fra det gammelfranske ordet univers, som igjen kommer fra det latinske ordet universum.^[28] Det latinske ordet ble brukt av Cicero og senere forfattere i samme betydning som det moderne ordet.^[29]

• Kosmologi

• (en) Universe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Våre venner i rommet - artikkel fra forskning.no
• Hvem lever i rommet? - artikkel fra forskning.no