Traume

Traume (fra gresk «skade», «sår») er en skade på kroppen av enten fysisk eller psykisk karakter.

Fysisk traume er en mekanisk stimulus på kroppen (soma) som fører til fysisk skade av denne.

Et psykisk traume er reaksjonen(e) på en traumatisk hendelse som ødelegger fundamentale skjema om en selv og verden. Hvis reaksjonene er alvorlige, kan de tilfredsstille kravene til posttraumatisk stresslidelse. Et psykisk traume er en naturlig reaksjon på en unaturlig situasjon.

For at et psykisk/psykiatrisk traume skal oppstå må personen oppleve en situasjon/hendelse som svært ubehagelig og overveldende. Hen må videre oppleve påtrengende intrusjoner. Re-opplevelser, mareritt samt unngåelse m.m. er blant kriteriene for at en hendelse eller situasjon skal betegnes som traumatisk innenfor psykiatrien.

Ofte representerer situasjonene personen har opplevd en trussel om alvorlig skade eller død. Kontekst og varighet spiller viktige roller for hvorvidt noe oppleves som traumatisk. Det er f. eks. vanligere at man opplever krig eller et overfall som traumatisk enn f.eks en fallulykke. Dette selv om begge kan innebære alvorlig trussel om skade eller død.

Traumatiske opplevelser kan innebære at deler av hendelsen(e) glemmes eller ikke er tilgjengelig for bevisst bearbeiding. Dette innebærer at personen kan ha glemt hele- eller deler av hendelsen. Noen mennesker utvikler også evne til å dissosiere i forbindelse med traumatiske opplevelser. Dette gjelder særlig de som har opplevd gjentatt fare, krenkelser, vold og/eller overgrep.

Personen kan reagere på traumatiske opplevelser med hjelpeløshet, redsel, sinne, følelse av nummenhet, apati m.m. Hos barn kan dette også komme til uttrykk gjennom underlig/uforståelig, upassende eller såkalt «vanskelig» atferd.

De kroniske fasene kan innebære flere aspekter i ulik grad og hyppighet:

• Bruddstykker av de mest skremmende elementene i det en har opplevd kan bryte gjentatte ganger inn i dagliglivet som påtrengende minner i form av bilder, tanker eller persepsjoner, urovekkende drømmer eller mareritt. En føler stadig at en er tilbake i den samme situasjonen.
• Følelse av uro ved aspekter som minner om traumet, og plages av mange fysiske manifestasjoner av uroen (hjertebank, svetting, tungpustethet). Dette kan føre til at man unngår tanker, følelser eller samtaler som er forbundet med traumet. Likeledes vil en unngå aktiviteter, steder eller personer som vekker minner om traumet. Interessen for å delta i ellers viktige aktiveter er svekket.
• Traumepåminnere er sanseinntrykk som minner om den traumatiske hendelsen og fremkaller påtrengende minner, følelser og/eller kroppslige reaksjoner^[1]
• Følelse av å være fremmedgjort overfor andre personer, og opplevelsen av at følelsesbredden er sterkt innsnevret.
• Redusert søvnkvalitet, nedsatt frustrasjonsterskel med økt irritabilitet, raseriutbrudd, konsentrasjonsproblemer, økt vaktsomhet og overdrevne reaksjoner på uventede stimuli (for eksempel høye lyder).
• Tilstanden fører til generelt nedsatt livskvalitet, arbeidsevnen og lysten eller evnen til å delta i sosialt fellesskap svekkes.

• Traumeteam

• Traumer, stress og overgrep Helsebibliotekets sider om traumer, stress og overgrep