Racerbane
En racerbane eller reserbane[1] er et anlegg som benyttes til utøvelse av forskjellige typer motorsport. Banens overflate er vanligvis av asfalt eller grus, men det finnes også baner med andre overflater, som betong eller teglstein.
Historie
[rediger | rediger kilde]Det første løpet ble arrangert av en fransk avis, Le Petit Journal, i 1894, det gikk fra Paris til Rouen og tilbake. Den raskeste bilen var en dampdrevet De dion-bouton kjørt av Jules-Albert de Dion og på andreplass kom den raskeste bensindrevne bilen en Peugeot kjørt av Albert Lemaître.[2]
Etter at billøp på åpne veier ble forbudt måtte man begynne å kjøre på lukkede baner. Aspendale Racecourse i Australia var verdens første spesialbygde motorsportbane og første løp ble arrangert i 1906.[3]
Banetyper
[rediger | rediger kilde]- Landeveisbane – Den vanligste typen permanente bane. Minner om en vanlig vei, med svinger til begge sider, høydeforskjeller, osv. Brukes til roadracing med bil og MC.
- Ovalbane – Ringformet bane, med alle svingene til samme side. Den raskeste banetypen. Mest populær i USA.
- Gatebane – Går på vanlige bygater, som blir avsperret under løpet.
- Veier – Går på avsperrede offentlige eller private veier hvor harde gjenstander som trær, stolper, berg og andre harde gjenstander i nærheten av veien.
FIA-godkjenning av baner
[rediger | rediger kilde]Det internasjonale bilsportforbundet (FIA) har et system for sikkerhets-godkjenning av baner som skal arrangere FIA-sanksjonerte løp.
- Grad 1
- Den strengeste godkjenningen.[4] Kreves for å arrangere Formel 1-løp. Grad 1 FIA-godkjente baner kan arrangere løp i gruppe D (FIA International Formula) og gruppe E (Free Formula) som har masse-til-effekt forhold på mindre enn 1 kg/hk.[5]
- Grad 2
- Kan arrangere løp i gruppe D (FIA International Formula) og gruppe E (Free formula) med masse-til-effekt forhold på mellom 1-2 kg/hk.[4]
- Grad 3
- Kan arrangere kategori II-billøp med masse-til-effekt forhold på mellom 2-3 kg/hk.[4]
- Det er per 2021 fire racerbaner i Norge som har FIA grad 3-godkjenning:[4]
- Arctic Circle Raceway (i Nordland)
- Rudskogen (i Østfold)
- Vålerbanen (i Innlandet)
- Motorcenter Norway, Rogaland
- Grad 4
- Kan arrangere kategori I-billøp, samt kategori II-billøp med masse-til-effekt forhold på over 3 kg/hk.[4]
- Grad 6
- Grad 6 er delt inn i tre deler. Grad 6A for alle rally- og bilcrossløp, grad 6R for alle rallycrossløp og grad 6G for alle klasser isracing.[4]
Racerbaner
[rediger | rediger kilde]Grad 1 baner
[rediger | rediger kilde]
Norske baner
[rediger | rediger kilde]- Arctic Circle Raceway i Nordland, for motorsykkel og også for bilsport
- Eikås motorsportsenter i Vestland, for mange typer motorsport som bilcross, gokart og dragracing
- Grenland motorsportsenter i Telemark, for rallycross, motocross, bilcross, drifting, ATV, offroad, trail, og enduro
- Hitra motorsportssenter i Trøndelag, for bilcross, rallycross og crosskart
- Lånkebanen i Trøndelag, for rallycross, gokart og roadracing
- Motorcenter Norway i Rogaland, for bil, motorsykkel, gokart, dragracing og offroad
- Rudskogen i Østfold, er utnevnt til nasjonalt motorsportssenter og har en asfaltbane for bilsport, gokart og motorsykkel
- Rugslandsbanen i Agder, for bilcross og rallycrossbane
- Vålerbanen i Innlandet, for gokart, bil, motorsykkel og et trafikktreningsanlegget
Svenske baner
[rediger | rediger kilde]- Anderstorp Raceway
- Dalsland Ring
- Falkenbergs Motorbana
- Gotland Ring
- Göteborg City Arena
- Högstabanan
- Kalix flygfält
- Karlskoga Motorstadion
- Kinnekulle Ring
- Kristianstads Grand Prix
- Linköpings Motorstadion
- Malmö Raceway
- Mantorp Park
- Mittsverigebanan
- Ring Knutstorp
- Saxtorps Grand Prix
- Skreabanan
- Sturup Raceway
- Tierp Arena
- Vrams Grand Prix
Danske baner
[rediger | rediger kilde]- FDM Jyllandsringen
- Lågerupbanen
- Motorsportsanlegget Lilballe
- Nysumbanen
- Odense Gokart Hal
- Padborg Park
- Racehall
- Ring Djursland
- Roskilde Ring
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Bokmålsordboka | Nynorskordboka
- ^ texte, Parti social français Auteur du (20. desember 1893). «Le Petit journal». Gallica (på fransk). Besøkt 9. august 2023.
- ^ «Aspendale Park Racecourse | Kingston Local History». localhistory.kingston.vic.gov.au. Besøkt 9. august 2023.
- ^ a b c d e f «Appendix O - Procedures for the Recognition of Motor Racing Circuits 2019» (PDF). Fédération Internationale de l'Automobile. 4. desember 2019. Besøkt 25. juli 2020.
- ^ «The FIA FAQ on Formula One World Championship». Atlas F1. 2001. Besøkt 25. juli 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Racing venues – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.