[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Qin Shi Huangdi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Qin Shi Huangdi
Født259 f.Kr.Rediger på Wikidata
Handan (Zhao, Qin)
Død210 f.Kr.Rediger på Wikidata
Guangzong (Qin-dynastiet)
BeskjeftigelsePolitiker, keiser, hersker, monark Rediger på Wikidata
Embete
  • Keiser av Kina (Qin-dynastiet, 221 f.Kr. – 210 f.Kr.)
  • kinesisk konge (Qin, 247 f.Kr. – 221 f.Kr.) Rediger på Wikidata
FarZhuangxiang av Qin
MorZhao Ji
SøskenZiying
Chengjiao
Barnprins Jianglü
prins Gao
Ziying[1]
Qin Er Shi Huangdi
Fusu
NasjonalitetQin-dynastiet
Qin
GravlagtQin Shi Huangdis mausoleum

Qin Shi Huangdi (kinesisk: 秦始皇帝 pinyin: Qín Shǐ Huángdì, personlig navn Ying Zheng (嬴政), født 259 f.Kr. i Handan i det som nå er Hebei, død 210 f.Kr.) var Qin-dynastiets første hersker.

Han var konge i den kinesiske staten Qin fra 246 f. Kr. til 221 f. Kr. i De stridende staters tid. Han kronet seg selv til Kinas første keiser i 221 f.Kr. og var den første som forente det meste av Kina til ett rike. Han ble den første keiser av et samlet Kina i 221 f. Kr. Han styrte til han døde i 210 f.Kr. i en alder av 49 år.

Qin Shi Huangdi innførte den legalistiske lære og begynte raskt med arbeide med å knytte sammen de murene som de forskjellige stater hadde bygget opp som forsvarsverker mot hverandre på en slik måte at man skulle få et mest mulig sammenhengende mur til beskyttelse mot folkeslagene utenfor. Den murstrekningen som avgrenset Kina mot nord er forløperen til den som i dag er kjent som den store kinesiske mur, selv om den både var mindre kraftig, og tildels fulgte en annen trasé.

Qin Shi Huang er en sentral figur i kinesisk historie. Etter å ha samlet hele Kina til ett rike, gikk han og hans øverste rådgiver Li Si inn for en lang rekke med store økonomiske og politiske reformer som skulle bedre tilstanden i riket. Dette inkluderte bl.a. standardisering av vekt og mål, Kinas første riksomfattende valuta (banliang) og ikke minst kinesisk skrift.

Det var også Qin Shi Huangdi som fikk laget terracottahæren som ble satt til å «bevokte» hans store gravanlegg ved Xianyang. Denne hæren er utgravd, men selve keisergraven er så langt ikke åpnet. Keiseren foretok flere gigantiske prosjekter, inkludert den første versjonen av Den kinesiske mur, og et massivt nasjonalt veisystem, alle på bekostning av befolkningens liv og helse.

Han fikk også støpt «de tolv metallfigurer», tolv gigantiske metallstatuer av seg selv. Epangpalasset som fungerte som keiserens palass under Qin-dynastiet, ble bygd av ham.

Dødsfall

[rediger | rediger kilde]

Keiseren døde under en av sine turer i Øst-Kina, den 10. september 210 f. Kr. i palasset i Shaqiu prefekturet (沙丘 平台). Ifølge de nedtegnede skriftene fra denne tiden døde han av å svelge kvikksølvpiller som hadde blitt produsert av hoffets forskere og leger og som inneholdt alt for mye kvikksølv. Ironisk nok, var disse pillene ment å gjøre Qin Shi Huang udødelig.

Etter keiserens død ble statsminister Li Si, som hadde fulgt med keiseren, ekstremt bekymret for at nyheten om hans død kunne utløse en generell oppstand i det kinesiske imperiet. Hvis nyheten ble offentliggjort før regjeringen var tilbake i hovedstaden ville det gå flere måneder før regjeringen klarte å nå hovedstaden, og det ville derfor ikke være mulig å stoppe opprøret.

Statsminister Li Si bestemte seg derfor for å skjule dødsfallet til etter at de hadde kommet tilbake fra Xianyang. De fleste av medlemmene i det keiserlige følget som fulgte keiseren var totalt uvitende om keiserens dødsfall, bare en yngre sønn, Ying Huhai, som reiste sammen med faren sin, hoffmannen Zhao Gao, statsministeren Li Si, og fem eller seks favoritt-evnukker visste om dødsfallet. Li Si beordret også at to vogner med råtten fisk skulle reise rett før og rett etter vognen med liket av keiseren. Tanken bak dette var å hindre folk fra å legge merke til at den vonde lukten kom fra vognen til keiseren, hvor hans kropp var i ferd med å oppløse seg i den varme sommeren.

Han ble etterfulgt av keiser Er Shi som regjerte fra 209 f. Kr.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Records of the Grand Historian, Vol.15[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Torbjørn Færøvik: Midtens rike – En vandring i Kinas historie, CappelenDamm, Oslo, 2009, s. 41-57
  • Peter-Matthias Gaede (utg.): Das Große Buch der Archäologie. 1. Auflage, GEO/Gruner + Jahr, 2003, ISBN 3-570-19436-1, s. 104–131
  • Heinz Wilhelm Kempgen: Zur Geldgeschichte des Staates Qin, PS Verlag, Eberswalde 2007
  • John Man: The Terracotta Army: China's First Emperor and the Birth of a Nation, 2007
  • Chris J. Peers: Ancient Chinese Armies: 1500 – 200 BC. Osprey Publishing Ltd., 1990, ISBN 978-0-85045-942-5
  • Michael Strähle: «Bücherverbrennungen und Zensur im alten China und ihre Folgen», i Mitteilungen des Vereins Österreichischer Bibliothekare. Wien 2003
  • Rolf Trauzettel: «Die Reichseinigung unter dem Ersten Kaiser Qin Shihuangdi», i Xi'an. Kaiserliche Macht im Jenseits. Grabfunde und Tempelschätze aus Chinas alter Hauptstadt. Verlag Philipp von Zabern, Mainz 2006, ISBN 978-3-8053-3605-5, s. 27–31
  • Denis Crispin Twitchett (utg.): The Cambridge History of China: Volume 1, The Ch'in and Han Empires, 221 B.C. – A.D. 220. Cambridge University Press, 1986, ISBN 978-0-521-24327-8
  • Frances Wood: The First Emperor of China. Profile, 2007. ISBN 1846680328.
  • Frances Wood: China's First Emperor and His Terracotta Warriors, St. Martin's Press, 2008, ISBN 978-0312381127

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]