[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

P.H. Holtermann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
P.H. Holtermann
Født16. nov. 1820[1][2]Rediger på Wikidata
Austråttborgen
Død24. aug. 1865[1][2]Rediger på Wikidata (44 år)
Christiania
BeskjeftigelseArkitekt Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund
P.H. Holtermann på Commons

Peter Høier Holtermann (omtalt som P.H. Holtermann; 1820–1865) var en norsk arkitekt.[3][4][5] Holtermann var en Norges første arkitekter født i landet[6] og tilhørte den første generasjon norsk arkitekter.[7] Han tegnet 10 kirker oppført rundt 1860.[8] Holtermann var den første som dokumenterte stavkirker og andre gamle trebygninger for Fortidsminneforeningen.[9]

Liv og familie

[rediger | rediger kilde]

Peter Høier Holtermann ble født 16. november 1820 på Austrått på Fosen.[3] Han var sønn av Ove Bjelke Holtermann (innehaver av Austrått-godset) og Elisabeth Throne. Holtermann-slekten hadde eid Austrått siden oldefaren Hans Holtermann kjøpte godset i 1760.[10] Nevøen Ove Bjelke Holtermann (født 1852) var arkitekt, tegnlærer, assistent hos Georg Andreas Bull (fra 1890) og bygningsinspektør i Kristiania.[11][12][13] P.H. Holtermann døde i Christiania 24. august 1865 etter å ha fått en skade av å slå hodet i en loftsbjelke.[10]

Utdanning

[rediger | rediger kilde]
Holtermann som predikanten i «Haugianerne».

Han gikk i tømmermannslære i Christiania[10] parallelt med at han var elev ved Den kongelige Tegneskole. Han var arkitektstudent i ved Königliche Bauschule, Berlin 1842-46. Holtermann var deretter på studietur til Dresden, München, Tirol, Sveits og Strassbourg samt til byer langs Rhinen.[9][14] I Berlin var han kjent som «Den norske Bjørn» på grunn av sin ruvende og kraftige kroppsbygning.[3][4]

Modell for Tidemand

[rediger | rediger kilde]

Holtermann sto modell for predikanten i Adolph Tidemands «Haugianerne».[10] Lorentz Dietrichson skriver at Tidemand malte et portrett av Holtermann.[15]

Virke som arkitekt

[rediger | rediger kilde]

Han etablerte egen arkitektvirksomhet i Christiania i 1846.[10] Holtermann tegnet nye kirkebygg og dokumenterte eldre bygg.[9] Georg Andreas Bull var trolig assistent hos Holtermann før Bull etablerte eget kontor.[16][17] Holtermann var formann i Polyteknisk forening 1862-1865.[18]

Holtermann laget på 1850-taller planer for å bygge om den middelalderske Tanum kirke til korskirke. De to første teglsteinskirkene i Akershus ble tegnet av Holtermann som var tidlig ute med den nye stilen. Holtermann var involvert i planlegging av Ås kirke, men J.W. Nordan fikk det endelige oppdraget.[19][20] Sammen med Heinrich Ernst Schirmer laget Holtermann forslag til utvidelse av Rikshospitalet i Empirekvartalet til konkurransen utlyst i 1850. Christian H. Grosch vant konkurransen med sitt forslag.[21]

I 1859 ble Den høiere Landbrugsskole paa Aas (som senere ble Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) opprettet. Holtermann var utførende arkitekt for de første bygningene, som for en stor del var i rød tegl, reist til den nye skolen. Holtermann var på studietur i Sverige for å oppdatere seg for oppdraget på Ås. Byggearbeidet på Ås ble ledet av en komite med ham selv, rittmester C. Th. Zwiglmeyer og stortingsrepresentant Jacob Hoelstad. På 1850-tallet sto Holtermann for moderniseringen av driftstbygningen på Bogstad; sidebygningene på Bogstad skal også ha blitt vesentlig endret etter Holtermanns tegninger.[22][23][24]

I Christiania var han trolig en kjent arkitekt og del av den intellektuelle krets i nasjonalromantikken.[25]

Dokumentasjonsarbeid og Fortidsminneforeningen

[rediger | rediger kilde]
Bauakademie (Bauschule) i Berlin der Holtermann studerte (1843-1846). Bygget med den karak­teristiske tegl­steins­fasaden ble tegnet av Karl Friedrich Schinkel og sto ferdig i 1836.
Foto: Carl Daniel Freydanck

Holtermann var den første som gjorde oppmålinger av gamle bygninger (særlig stavkirker og tømmerhus) for Fortidsminneforeningen. Georg Andreas Bull gjorde senere slike oppmålinger i større omfang. På reise sammen med sin venn Nicolay Nicolaysen, formann i Fortidsminneforeningen, sommeren 1848 påviste Holtermann at de fleste stavkirkene opprinnelig hadde hatt åpne takstoler.[9][26] Holtermanns ombygginger og restaureringer av gamle kirker beskrives som hardhendt.[5]

Nicolaysen skrev beretningen «Iagttagelser paa en Reise i Sommeren 1848» i Fortidsminneforeningens årsrapport fro 1848.[27] Nicolaysens og Holtermanns reise sommeren 1848 innledet den målrettede dokumentasjonen av Norges bygningsarv. De reiste gjennom amtene Jarlsberg og Larvik og Bratsberg, over fjellet til Odda og til Bergen. Retur til Christiania gikk via Voss, Vik i Sogn, Lærdal og Hallingdal. Rapporten fra reisen konsentrerte seg om stavkirker og stabbur, og fremstillingen i rapporten tyder på at mye av dette var ukjent stoff. Georg Bull og Christian Christie gjorde reiser med samme formål på 1850-tallet.[28]

Reisen i 1848 fulgte i store trekk samme rute som Johannes Flintoe og I.C. Dahl omkring 25 år tidligere.[29] Nicolaysen og Holtermann besøkte blant annet Eidsborg stavkirke der Holtermann undersøkte takkonstruksjonen. Lorentz Dietrichson brukte Holtermanns tegninger i sitt store verk De norske stavkirker (1892). Holtermann besøkte senere stavkirkene Hopperstad, Stedje og Kaupanger der han gjorde samme observasjoner:[30][27]

ved Undersøgelsen af Tagverket gjorde Hr. Holtermann en interessant Opdagelse. Sperrerne ere nemlig omhyggelig afhøvlede og listede, hvilket aabenbart viser, at de engang have været synlige. Dette har haft noget ganske andet opløftende ved sig, end det nuværende plane Loft, som hviler paa Tværtræerne, der maae være senere Tilsætninger.

Nicolay Nicolaysen[31]

Fortidsminneforeningens årsberetning for 1855 inkluderte Holtermanns tegninger av Eidsborg stavkirke sammen med tegninger av blant annet Garmo og Ringebu stavkirker.[27]

Han var involvert i arbeidet med å redde og sette i stand Gamle Aker kirke.[25] På oppdrag fra Fortidsminneforeningen laget Holtermann i 1852 oppmålingstegninger av Gamle Aker. I 1851 laget Holtermann oppmålingstegninger av Håkonshallen.[6]

Holtermann var medlem av Fortidsminneforeningens direksjon fra 1850.[32]

Galleri

[rediger | rediger kilde]

Arbeider

[rediger | rediger kilde]
Holtermanns perspektivtegning av Eidsborg stavkirke med noen bygningsdetaljer. Fortidsminneforeningens årsberetning for 1855.

Kirker

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID f86cdf6b-2503-44d4-b1de-b9ae51078d68, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk kunstnerleksikon[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Peter Høier Holtermann; Norsk kunstnerleksikon
  4. ^ a b c Arkitekter: Peter Høier Holtermann (1820-1865); Arc! – arkitekturhistorie
  5. ^ a b c d e f g h i j k l Muri, Sigurd (1971). Norske kyrkjer. Oslo: Samlaget. ISBN 8252117260. 
  6. ^ a b Christie, Håkon (1994). Til felts mot forfall: med målebånd og skissebok i Fortidsminneforeningens tjeneste. Oslo: Nasjonalgalleriet, Kobberstikk- og håndtegningsamlingen. ISBN 8290744323. 
  7. ^ Bjerkek, Ole Petter (20. februar 2017). «Peter Høier Holtermann». Norsk kunstnerleksikon (på norsk). Besøkt 4. september 2023. 
  8. ^ Sæther, Arne E. (2001). Kirken som bygg og bilde. Sæthers forl. ISBN 8299213517. 
  9. ^ a b c d Eldal, Jens Christian (1997). Historisme i tre: "sveitserstil", romantikk, byggeskikks-renessanse og nasjonal egenart i europeisk og norsk trearkitektur på 1800-tallet. [Oslo]: J.C. Eldal. 
  10. ^ a b c d e Holtermann, O. (1902). Slægtsbog for Familjen Holtermann. Trondhjem: O. Holtermann. 
  11. ^ Bratberg, Terje (30. desember 2021). «Holtermann». Store norske leksikon. Besøkt 25. oktober 2022. 
  12. ^ Bjerkek, Ole Petter (20. februar 2017). «Ove Bjelke Holtermann». Norsk kunstnerleksikon. Besøkt 25. oktober 2022. 
  13. ^ Norsk kunstnerleksikon: bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere. Oslo: Universitetsforlaget. 1983. ISBN 8200065359. 
  14. ^ Bjerkek, Ole Petter (20. februar 2017). «Peter Høier Holtermann». Norsk kunstnerleksikon. Besøkt 24. oktober 2022. 
  15. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1878–1879). Adolph Tidemand: hans Liv og hans Værker : et Bidrag til den norske Kunsts Historie. Christiania: Chr. Tønsbergs Forlag. s. 179. 
  16. ^ Byminner: tidsskrift for Oslo museum. Oslo: Oslo museum. 2003. 
  17. ^ Norsk kunstnerleksikon: bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere. [Oslo]: Universitetsforl. 1982. ISBN 8200056899. 
  18. ^ Fasting, Kåre (1952). Teknikk og samfunn: Den polytekniske forening : 1852-1952. [Oslo]: [Teknisk ukeblad]. 
  19. ^ Bakken, Asbjørn (1967). Ås kirke. Drøbak. 
  20. ^ Christie, Sigrid (1969). Norges kirker. Oslo: Land og kirke. 
  21. ^ Berg, Arno (1949). Empirekvartalet i Oslo. [Oslo]: Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. 
  22. ^ Røde låver - alt under ett tak. NIKU - Norsk institutt for kulturminneforskning. 2000. ISBN 8242611734. 
  23. ^ a b Gunnarsjaa, Arne (1999). Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt forlag. ISBN 8279350071. 
  24. ^ Oslo. Byantikvaren i Oslo. 2000. ISBN 8299226929. 
  25. ^ a b c Hopstock, Carsten (1997). Bogstad : et storgods gjennom 300 år. Bind 2. Oslo: Boksenteret/Bogstad stiftelse. s. 264-267. ISBN 8276831672. 
  26. ^ Lidén, Hans-Emil (2005). Nicolay Nicolaysen. Abstrakt forl. ISBN 8279351876. 
  27. ^ a b c Bjordal, Sine Halkjelsvik (2020). «Om denne haves intet mærkværdigt» En tekst- og kunnskapshistorisk studie av stavkirkene på 1700- og 1800-tallet (avhandling for PhD). Universitetet i Oslo. 
  28. ^ Hegard, Tonte (1984). Romantikk og fortidsvern: historien om de første friluftsmuseene i Norge. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200070840. 
  29. ^ Lidén, Hans-Emil (1991). Fra antikvitet til kulturminne: trekk av kulturminnevernets historie i Norge. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200211339. 
  30. ^ Dietrichson, Lorentz (1892). De norske stavkirker: studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling : et bidrag til Norges middelalderske bygningskunsts historie. Kristiania: Cammermeyer. 
  31. ^ Nicolaysen, Nicolay. 1848b. «Iagttagelser paa en Reise i Sommeren 1848.» I FNFB Årsberetning 1848, 10–14. Christiania: Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring.
  32. ^ Årbok. Oslo: Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. 1993. 
  33. ^ a b Oslo byleksikon. Kunnskapsforl. 2000. s. 47, 101. ISBN 8257308153. 
  34. ^ Myhre, Jan Eivind (1990). Hovedstaden Christiania. Oslo: Cappelen. ISBN 8202091446. 
  35. ^ Erik Aas Jr. Bygninger ved Norges Landbrukshøgskole tegnet av Ole Sverre. Hovedoppgave Uio 1977; kompendium 1996
  36. ^ Hoel, Merete Lie (1998). Grünerløkka: en vandring gjennom 1000 år. Oslo: Grøndahl Dreyer. ISBN 8250425251. 
  37. ^ Haugstøl, Henrik (1956). Christiania seildugsfabrik 1856-1956. Prent. 
  38. ^ Holck, Per (1989). Oslo gjennom tidene. no#: Dreyer. ISBN 8209104993. «Agerselvens Klædesfabrik, etablert av Halvor Schou» 
  39. ^ Ytreberg, Nils A. (1946). Tromsø bys historie. Tromsø: Peder Norbye. 
  40. ^ Bjerkek, Ole Petter (20. februar 2017). «Peter Høier Holtermann». Norsk kunstnerleksikon (på norsk). Besøkt 4. september 2023. 
  41. ^ Tofte, Skule (1961). Romsdals amtssykehus's (Fylkessjukehuset i Molde) historie. [Molde]: [Fylkessjukehuset i Molde]. 
  42. ^ Hopstock, Carsten (1997). Bogstad: et storgods gjennom 300 år. Oslo: Boksenteret/Bogstad stiftelse. ISBN 8276831672. 
  43. ^ Bratberg, Terje T.V. (1996). Trondheim byleksikon. Kunnskapsforl. ISBN 8257306428. 
  44. ^ Hjelde, Gunnar (1978). Oscarshall. Dreyer. ISBN 8209015370. 
  45. ^ Hultengreen, Harald (1981). Gamle hus. Sarpsborg arbeiderblad i samarbeid med Borgarsyssel museum. 
  46. ^ Christie, Håkon (1990). Haslum kirke 800 år. no: Haslum menighet. 
  47. ^ Bakken, T. J. (1961). Bryn kirke 1861-1961. V. Bærum Menighetsråd. 

Kilder

[rediger | rediger kilde]
  • Plan- og bygningsetatens byggesaksarkiv
  • Stadskonduktørens journal
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=P.H._Holtermann&oldid=24319883»