Lensmann

Lensmann er et ord som har flere adskilte betydninger i norsk språkbruk. Stillingen har sine historiske røtter i det tidligere bondelensmann-ombudet, som tidligere var et offentlig ombud og øvrighetsperson i bygdene. Ordet lensmann brukes også i historisk sammenheng om den som mottar et len fra en lensherre. Frem til 2021 ble tittelen bruk i politi- og lensmannsetaten, da den ble erstattet av politistasjonssjef.^[1]

Historisk var lensmann betegnelsen på den som mottok et len fra en lensherre (gjerne en konge). Lensmannen styrte lenet og påtok seg forpliktelser overfor lensherren som fortsatt var herre over landområdet. Lensmann er synonymt med vasall. Det var som regel fremstående adelsmenn, dvs. medlemmer av høyadelen, som mottok len. Lenene i Danmark og Norge ble fra 1662 betegnet amt og den som bestyrte dem ble betegnet amtmann i stedet for lensmann. I 1919 ble betegnelsen i Norge endret til fylker og fylkesmenn.

Ordet lensmann har i skandinavisk historie for det meste blitt brukt i betydningen lensmottager. I nyere tid har norsk historievitenskap imidlertid ofte brukt ordet lensherre om lensmennene, men dette er misvisende i juridisk forstand og i samtiden ble disse betegnet lensmenn mens ordet lensherre var reservert for Kongen.

I Norge utviklet det seg et særnorsk verv som «bondelensmann». Bondelensmannen ble utpekt av sysselmannen blant bøndene, og hadde som oppgave å bistå sysselmennene med oppebørselen (innkreving av skatt og avgifter). Lensmannen var dels et offentlig ombud og dels en representant for bøndene. Bondelensmennene ble etter hvert underlagt fogdene, som i sin tur var underlagt lensmennene («lensherrene»). Bondelensmannsombudet har ikke noen sammenheng med lensmennene i betydningen lensmottagere.

Etter hvert hadde nesten hver bygd sin egen bondelensmann, og det var flere lensmannsdistrikter i et fogderi. De viktigste oppgavene var pengeinnkreving og det som vi i dag kaller for politioppgaver. Han ble valgt blant gode bønder i det gamle bondesamfunnet, gjerne karer med en viss naturlig autoritet, rettferdighetssans og fysisk styrke. Da fogdembedet ble innført, og bondelensmennene ble underlagt dem, måtte de likevel godkjennes av allmuen. Folketradisjonen hadde ofte et ambivalent forhold til lensmannen, siden han representerte «øvrigheta». Noen eventyr gjør regelrett narr av ham, og i minst ett tilfelle settes han i ledtog med djevelen.

Da eneveldet ble innført i 1660 var det mellom 300 til 350 lensmenn i Norge. Eneveldet førte til et sterkere embetsmannsstyre, og oppgavene til lensmannen som det ytterste forvaltningsleddet ble enda tydeligere. Utover 1800-tallet begynte lensmennene å ansette medhjelpere, lensmannsbetjenter, som de selv lønnet. Lensmennene er i dag ledere for politiet i lensmannsdistrikter.^[2]

Lensmenn i politi- og lensmannsetaten var en direkte videreføring av bondelensmann-ombudet, slik det utviklet seg fra slutten av 1700-tallet og utover på 1800-tallet, samtidig med fremveksten av et moderne politivesen.

Lensmann var en person med politimyndighet samt ulike sivile oppgaver. Dette kunne være å bistå skifteretten, være namsmann og notarius publicus. Lensmannen var lederen på lensmannskontoret og hadde en grad som tilsvarende politistasjonssjef. Lensmannsbetjenter var personal under lensmannen, disse fikk fra år 2000 graden politibetjent.^[3]

Det administrative ansvaret for lensmennene lå tidligere under fylkesmennene, men etter politiloven av 1995 ble dette overført til politimestrene. Dette gjaldt politioppgaver; når det gjelder sivile oppgaver hadde lensmannen fortsatt et selvstendig ansvar i forhold til politimestrene.^[3]

I 1632 var det følgende lensmenn udi Norge:^[4]

• Lensherre som i nyere norsk historieskrivning brukes om lensmann (lensmottaker) for å ikke forveksles med «bonde»-lensmannen.
• Lendmann var forvalter av krongods i Norge før syssel-inndeling ble innført som administrasjonsenhet i Norge i siste halvdel av 1100-tallet som varte fram til ca. 1307.
• Len var i Norge en betegnelse på landområde som gradvis avløste sysselinndelingen fra 1300-tallet til 1660. Ble kalt amt fra 1662. Disse landområdene ble forvaltet av sysselmannsombud, som etter hvert ble kalt lensherre eller lensmann. Disse forvalterne rekrutterte underordnede hjelpemenn kalt "bondelensmann" på bygdene og fehirde i byene.
• Lensmannsmordene på Vågård, en tragisk hendelse der to lensmenn ble myrdet under et tjenesteoppdrag i 1926.