Landsknekt

Ordet Landsknecht er kjent fra 1480-tallet som betegnelse på en leiesoldat fra de flate landområdene i Tyskland til forskjell fra leiesoldater og pikenérer fra det kuperte Sveits, på tysk kalt Reisläufer. En landsknekt kunne i Tyskland også bli kalt Landser. Også slike soldater har på norsk blitt omtalt som lanseknekter.

De første troppene med landsknekter ble dannet av den tysk-romerske keiseren Maximilian den 1. da han innførte militære reformer og organiserte en stående hær av leiesoldater. Soldatene ble opprinnelig vervet blant «rettskafne, unge menn», men flere soldater kom til etter hvert og solgte sine tjenester til den fyrsten som kunne betale. Landsknektenes regimenter opptrådte relativt selvstendig under ledelse av en feltoberst eller felthauptmann, og de var viktige aktører i flere kriger, særlig under keiserne Maximilian den 1. og Karl den 5., i de franske religionskrigene på slutten av 1500-tallet og i trettiårskrigen på 1600-tallet.

To berømte landsknektledere var Georg von Frundsberg og Konrad von Boyneburg.

Landsknektene var vanligvis bevæpnet med piker, det vil si lange spyd eller lanser. De brukte også hellebarder og forskjellige typer sverd, deriblant store tohåndsverd, såkalte Bidenhänder, som ble båret av enkelte av de best betalte krigerne, Doppelsöldner som fikk dobbelt betaling mot å kjempe aller fremst i flokken. Seinere ble også tidlige geværer tatt i bruk.

Landsknektene ble kjent for sin dyktighet i strid, men også for sine ekstravagante klær i fargerike stoffer. De frie krigerne, som nok ble sett på med både mistro og medlidenhet av folk flest, var ikke pålagt de samme strenge klesreglene som overklassen og kirken påla fattige bønder og arbeidere. Landsknektene videreutviklet derfor samtidens herremote som de ville. De selvstendige soldatene overdrev bruken av kostbare stoffer, farger og mønstre, gjerne i middelalderens mi-parti-design. De pyntet seg med vamser, brokhoser, pludderhoser, oksemulesko, breie baretter med fjær over kveifliknende hetteluer og hårnett. Plaggene var typisk oppsplittet i remser og dekorative spalter. Landsknektene kunne også ha brystharnisk og hjelmer av metall. Landsknektenes ville klesstil påvirket igjen overklassenes motevaner på 1500-tallet, noe som kanskje er det første eksempelet på at «gatemote» får betydning for den etablerte moten. Landsknektenes klesstil er i en forsiktigere utgave fortsatt i bruk i den pavelige Sveitsergardens 1400-tallsinspirerte uniformer.