[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Komodovaran

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Komodovaran
Nomenklatur
Varanus komodoensis
Ouwens, 1912
Populærnavn
komodovaran
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseKrypdyr
OrdenSkjellkrypdyr
FamilieVaraner
SlektVaranus
Økologi
Habitat: lever i trær de første årene, senere på bakken
Utbredelse: Indonesia
Lever på noen få, isolerte øyer.

Komodovaran (Varanus komodoensis) er et enormt stort skjellkrypdyr (Squamata) og regnes som verdens største nålevende øgleart.[1] Arten kan bli opp mot 3 meter lang.[1] I naturen veier voksne dyr cirka 75–100 kg,[1] mens dyr i fangenskap kan veie mer. Det lengste bekreftede ville eksemplaret målte 3,13 m og veide 166 kg[2], inkludert ufordøyd mat. Komodovaraner er endemiske for øya Komodo og et fåtall nærliggende øyer i Indonesia.[1] IUCNs rødliste oppgir status som sårbar, men status har ikke blitt oppdatert siden 1996.[3]

Biologi

Komodovaraner er åtseletere. Det ble tidligere antatt at komodovaranen ikke var giftig, men ny forskning (University of Melbourne, Australia, 2009) viser at komodovaranen produserer gift i kjertler i underkjeven.[4] Etter å ha fjernet giftkjertlene på en dødssyk komodovaran i den zoologiske hage i Singapore fant forskere en cocktail av gifter som blant annet vil fremkalle kraftig fall i blodtrykk hos offeret og anti-koagulerende stoffer. Komodovaranen har ikke gifttenner, men biter og river i offeret slik at giften trenger inn i åpne sår i huden.

Komodovaranen jakter med ved å ligge i bakholdsangrep, løpe fram i 20 km/t, og bite byttet, for deretter å vente til byttet dør av ettervirkningene av bittet.

Komodovaranen har en luktesans som overgår enhver respektert hunderases evner på området. Den er ikke redd for mennesker, da den kun finnes i et svært begrenset område, 2 små asiatiske øyer, der den har levd uten kontakt eller innvirkning fra mennesker.

Komodovaraner ble oppdaget av vestlige forskere i 1910. Deres store størrelse og fryktløse rykte, gjorde dem til populære dyr til zoologiske hager. Deres habitater er berørt av menneskelig aktivitet, og de er listet som sårbar av IUCN. De er beskyttet under indonesisk lov, og en nasjonalpark, Komodo National Park, ble opprettet for å sikre bestanden.

Evolusjon

Komodovaran
Komodovaran kjøler seg ned i zoologisk hage

Evolusjonen til komodovaranen startet med arten Varanus som oppstod i Asia for ca. 40 millioner år siden og som emigrerte til Australia. For ca. 15 millioner år siden skjedde en geologisk kollisjon mellom Australia og sørøstlige Asia, og det gjorde det mulig for varanene å flytte til øyene som nå er Indonesia. Man tror at komodovaranen skilte seg ut fra sine australske forfedre for ca. 4 millioner år siden, og slo seg ned så langt øst som øya Timor. Dramatisk senking av vannivået under den siste istid avdekket omfattende strekninger av kontinentalsokkelen som komodovaranen koloniserte, og den ble senere isolert på sin nåværende øy da havnivået steg igjen.[2]

Beskrivelse

Nærbilde av komodovaranens hud

I vill tilstand veier en fullvoksen komodovaran rundt 75–100 kilogram, men i fangenskap veier de noe mer. Den største bekreftede eksemplaret var 3,13 meter langt og veide 166 kilogram.[2] Komodovaranens hale er like lang som kroppen. Den har et 60-talls tenner som ofte løsner og vokser ut på nytt, og som kan bli opp til 2,5 centimeter lange. Deres spytt er ofte farget av blod ettersom tennene nesten er helt dekket av tannkjøtt, som naturlig slites når varanen spiser. Dette skaper en ideelt levemiljø for de smittefarlige bakteriene som lever i munnen.[5] Komodovaranen har dessuten en lang, gul, dyp splittet tunge.[2]

Sanser

Komodovaranen har ikke god utviklet hørsel og til tross for dens åpenbare ører, kan den bare høre lyder på mellom 400–2 000 hertz.[6][2] Dette lave frekvensområdet gjorde at man tidligere trodde at komodovaranen var helt døv da studier viste at varanen i vill tilstand ikke reagerte på hvisking, høye stemmer eller rop. Dette kom imidlertid til å vise at dette var feil da dyrepasseren Joan Proctor ved London Zoo greide å trene et dyr i fangenskap til å komme ut og spise når hun ropte, tross at komodovaranen ikke så henne.[7]

Referanser

  1. ^ a b c d van Hoek, M. L., Prickett, M. D., Settlage, R. E., Kang, L., Michalak, P., Vliet, K. A., & Bishop, B. M. (2019). The Komodo dragon (Varanus komodoensis) genome and identification of innate immunity genes and clusters. BMC genomics, 20(1), 684.
  2. ^ a b c d e Ciofi, Claudia: «The Komodo Dragon [Preview»], Scientific American 21. desember 2006. Krever abonnement.
  3. ^ World Conservation Monitoring Centre 1996. Varanus komodoensis . The IUCN Red List of Threatened Species 1996: e.T22884A9396736. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.1996.RLTS.T22884A9396736.en. Downloaded on 16 March 2020.
  4. ^ «Venom is key to Komodo dragon's killing power», New Scientist 18. mai 2009
  5. ^ «Komodo Dragon». Singapore Zoological Gardens. Arkivert fra originalen 27. november 2006. Besøkt 21. desember 2006. 
  6. ^ «Komodo Conundrum». BBC. Arkivert fra originalen 23. desember 2012. Besøkt 25. november 2007. 
  7. ^ Badger, David; Netherton, John (foto) (2002): Lizards: A Natural History of Some Uncommon Creatures, Extraordinary Chameleons, Iguanas, Geckos, and More. Stillwater, MN: Voyageur Press. ISBN 0-89658-520-4. s. 32, 52, 78, 81, 84, 140–145, 151.

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Komodovaran&oldid=24774898»