Knelere

Knelere
Kneler (Mantis religiosa)
Nomenklatur
Mantodea Burmeister, 1838
Populærnavn
knelere
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Underklasse		Vingede insekter
Orden		Knelere
Økologi
Antall arter:		ca. 2 300 i verden ingen i Norge
Habitat:		på jordoverflaten mest i varmere områder
Utbredelse:		alle verdensdeler
Inndelt i
Amorphoscelidae Chaeteesidae Empusidae Eremiaphilidae Hymenopodidae Mantidae Mantoididae Metallycidae

Knelere (Mantodea) er en gruppe med insekter. Knelerne er nært beslektet med kakerlakker og termitter.

I verden er det omtrent 2 300 arter, fordelt på 15 familier, de fleste fra tropiske strøk i alle verdensdeler. Ingen arter finnes i Norge.

Navnet har den på grunn av den særegne måten å holde frambeina på, det ser ut som om den kneler og ber. Det vitenskapelige navnet Mantis er hentet fra et gresk ord som betyr profet.

Størrelsen varierer fra en til femten centimeter. Bakkroppen (abdomen) har to lange haletråder (cerci) og hanner har enda et par utvekster (styli). De fleste har vinger. Det første paret er noe tykkere og det bakerste er fine gjennomskinnelig flygevinger. Bakvingene er vanligvis foldet sammen under forvingene.

Hodet har en lett gjenkjennelig trekantet form. Fasettøynene er nokså store som naturlig for dyr som finner bytte ved hjelp av synet, og utstående. Spesielt for knelere er at de kan dreie hodet på en slik måte at de kan se over skulderen, noe som er unikt og uvanlig hos insekter. Munndelene er bitende, men ikke spesielt store, antennene er trådformet, lange og tynne, uten utvidet klubbe, men hos noen arter er det hanner med fjærformede antenner.

Det fremste beinparet, kanskje særlig lårene (femorae) er kraftig utviklet, alle føtter (tarsi) har fem ledd. På alle beinpar er hoftene (coxae) lange og henger ned under kroppen. Forkroppen (prothorax) er mer eller mindre forlenget, typisk lang og tynn. Forlåret og -leggen har nesten alltid pigger på undersiden, de to piggete overflatene foldes mot hverandre og gjør at kneleren kan gripe byttedyret og holde det i et fast grep. Lignende frambein finnes hos andre insekter som lever som rovdyr, som nettvingefamilien Mantispidae og noen arter i fluefamilien som vannfluer Ephydridae.

Kjønnsorganene er skjulte hos begge kjønn, i sjuende bakkroppssegment hos hunnen og i det niende hos hannen.

De fleste knelere beveger seg langsomt, og er dagaktive insekter som lever av andre små dyr, mest andre insekter. I angrepsstilling sitter de med brystet hevet og fangbena fremstrakt så de minner om en som ber. Større arter kan til og med i noen tilfelle ta små frosker, øgler og enda til små fugler og pattedyr. Noen arter er kamuflerte ved at de har bladlignende utvekster på bein eller kroppen, de fleste har farger som gjør at de går mer eller mindre i ett med omgivelsene.

Under paring er hannen svært utsatt. Det er ikke uvanlig at den glupske hunnen spiser på hannen,og noen ganger river av hodet etter akten. Dette er grotesk, men samtidig er det næring til hunnen som skal legge egg og sørge for artens videre eksistens. Hannen (eller det som er igjen av ham) fortsetter paringen selv om han er delvis oppspist, paringsbevegelsene blir kontrollert av ganglier (nervesentre) i bakkroppen. Det er omstridt hvor utbredt slik seksuell kannibalisme er i naturen, de fleste observasjonene av det er gjort på individer i fangenskap i en situasjon som er noe ulik den som finnes i artenes naturlige miljø. Hunnen legger eggene i noen kapsler (oothecae) som hun fester til vegetasjonen. Hver kapsel inneholder gjerne noen titalls egg og dannes av et skumaktig sekret som herder til en hard masse i kontakt med luften.

Noen arter har yngelpleie, noe som er uvanlig hos insekter.

Mantodea er hemimetabole insekter, de har ufullstendig forvandling. Nymfene ligner på små utgaver av de voksne, bortsett fra at de mangler vinger. Knelernymfer bærer ofte bakkroppen krummet opp over ryggen.

Knelere har ikke stridulasjonsapparat, de spiller eller synger ikke slik som de nært beslektede gresshoppene. Men noen knelere har et øre på det midterst brystsegmentet. Med dette øret kan de oppfatte lyden fra flaggermus, og kan derfor lure flaggermusene, ved «å slippe seg ned» like før flaggermusen angriper. Noen knelere har sterke farger og øyelignende flekker på bakvingene, som de folder ut om de føler seg truet. Disse flekkene kan være nok til å skremme bort en fugl.

Noen inndelinger opererer med en mer omfattende familie Mantidae der flere av familiene listet nedenfor blir regnet som underfamilier.

• Ekte insekter (Ectognatha)
  • Dicondylia
    • Vingede insekter (Pterygota)
      • Neoptera («nyvinger»)
        • Dictyoptera
          • Knelere (Mantodea)
            • Familien Acanthopidae
            • Familien Amorphoscelididae
            • Familien Chaeteessidae
            • Familien Empusidae
            • Familien Eremiaphilidae
            • Familien Hymenopodidae
            • Familien Iridopterygidae
            • Familien Liturgusidae
            • Familien Mantidae
            • Familien Mantoididae
            • Familien Metallyticidae
            • Familien Sibyllidae
            • Familien Tarachodidae
            • Familien Thespidae
            • Familien Toxoderidae

• (en) Knelere i Encyclopedia of Life
• (en) Knelere i Global Biodiversity Information Facility
• (no) Knelere hos Artsdatabanken
• (en) Knelere hos Fauna Europaea
• (en) Knelere hos Fossilworks
• (en) Knelere hos ITIS
• (en) Knelere hos NCBI
• (en) Kategori:Mantodea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Mantodea – detaljert informasjon på Wikispecies
• Tree of Life: Mantodea Med flotte bilder.
• Liste over artene, fra Mantodea Species File Online
• Norsk Entomologisk forening