Eutrof

Eutrofi betyr næringsrik.^[2] Ordet er avledet fra det greske eutrophos som betyr «godt ernært», fra eu som betyr «godt» og trephin som betyr «å nære».^[3]

Naturlig eutrofiering er en prosess der innsjøer gradvis eldes og blir mer produktive og kan ta tusenvis av år for å utvikle seg. Menneskeskapt eutrofiering er imidlertid vannforurensning forårsaket av omfattende bruk av plantenæringsstoffer; dette resulterer i kraftig vekst av algepopulasjoner. Når så algene dør vil forråtnelsesprosessen før til oksygenmangel i vannet. Slik eutrofiering kan også forårsake giftig algeoppblomstring. Begge disse effektene fører til at dyre -og plantedødsraten øker når plantene tar inn giftig vann eller at dyr drikker det forgiftede vannet. Overflateavrenning, tilførsel via grunnvann og erosjon fra jord med høyt fosforinnhold kan være viktige medvirkende faktorer til denne eutrofieringen av ferskvann. Prosessene som styrer frigjøring av fosfor fra jord til overflateavrenning og til grunnet er et komplekst samspill mellom typen fosfortilførsel, jordtype og arealforvaltning og transportprosesser avhengig av hydrologiske forhold.^[4][5]

Mesotrofe innsjøer og vassdrag har middels, (det vil si optimalt) nivå (næringsrikdom) for produktivitet, større enn oligotrofe innsjøer og vassdrag (altså næringsfattige), men mindre enn eutrofe innsjøer og vassdrag (altså næringsrike).

• «Overgjødsling», Miljøstatus i Norge