Bomvei

En bomvei er offentlige eller private veier hvor man må betale bompenger.^[1] Slike bomveier kalles også bompengefinansierte veier, siden innbetalingene er direkte knyttet opp til veianlegget, vedlikeholdet og nedbetaling av prosjektet. Andre veier finansieres gjennom alminnelig skatter. Flere bompengefinansierte veier kan danne en bomring.

Bompengeveier finnes i flere europeiske land, vanligvis i tilknytning til motorveier av høy standard. Disse er med ujevne mellomrom forsynt med et galleri av kiosker for pengeinnkreving og sluser for andre betalingsformer, der det betales per kjørt distanse. Felles for disse, er at der finnes alternative veier som ofte er lengre (omveier) eller av forskjellige grunner tar vesentlig lengre kjøretid.

En bomvei kan også sikte til en vei som er stengt med bom. De fleste bomveier er private veier med liten trafikk, for eksempel skogsveier som er laget for å frakte ut tømmer. Slike veier er vanligvis ikke dimensjonert for særlig stor trafikk, og blir stengt med en bom slik at slitasjen på veien blir begrenset til et nødvendig minimum. I hvor stor grad disse veiene er åpne for annen ferdsel varierer. Noen er fysisk låst og kan kun brukes av personer som har nøkkel. Andre er ikke låst, og tillates bruk dersom man betaler en avgift ved passering av bommen.

Finansiering av veinettet med bompenger er ikke inkludert i Finansdepartementets oversikt over særavgifter i Norge, da den ikke administreres av Skatteetaten. Ifølge Vegdirektoratet har den historiske utviklingen av statens inntekter ved bompenger i perioden 2000-2018^[2][3][4][5] vært:

Alle bomstasjoner i Norge er automatiske, med unntak av enkelte ferjer.^[6] Det norske systemet for elektronisk betaling av bompenger heter AutoPASS og eies av Statens vegvesen.^[7]Med AutoPASS-brikke kan bilister passere bomstasjoner uten stopp. Systemet bruker elektroniske radiosendere og -mottakere som opererer på 5,8 GHz (MD5885). EasyGo-brikker kan også brukes i norske AutoPASS bomstasjoner.

I Danmark er det tre broer med bompenger, herav en ved grensen:

• Storebæltsbroen
• Øresundsbroen
• Kronprinsesse Marys Bro
• Femern Bælt-tunnelen er under bygging og skal få bompenger når den er klar i 2028.

På Island er det en tunnel med bompenger:

• Vaðlaheiðargöng^[8]
• Frem til 2018 var det også bompenger i Hvalfjordtunnelen^[9]

På Færøyene er det to tunneler med bompenger:

• Vágatunnilin
• Norðoyatunnilin
• Eysturoyartunnilin er under bygging og skal få bompenger når den er klar i 2020.
• Sandoyartunnilin er under bygging og skal få bompenger når den er klar i 2023.

I Sverige er det fire broer med bompenger, herav to ved grensen:

• Svinesundsbrua
• Øresundsbroen
• Sundsvallsbron
• Motalabron
• Skurubron er under bygging og skal få bompenger når den er klar i 2023.
• Frem til 1999 var det avgift for Rödöbron

I tillegg er det to bomringer med rushtidsavgift i:

• Stockholm
• Göteborg

• Rushtidsavgift

• «Bompenger», informasjon fra Statens vegvesen
• «Dette bør du vite om bompenger», informasjon fra Norges Automobil-Forbund