Nicky Butt

Nicky Butt Nicholas Butt
Født		Nicholas Butt 21. januar 1975 (49 år) Manchester, England
Beskjeftigelse		Fotballspiller
Utdannet ved		Wright Robinson College
Nasjonalitet		Storbritannia
Høyde		178 cm
Posisjon		Defensiv midtbane
Ungdomsklubb
År 1991–1993		Klubber Manchester United
Klubber*
År		Klubber	Kamper (mål)
1993–2004​		Manchester United	269 (21)
2004–2010​		Newcastle United	134 (5)
2005–2006​		→ Birmingham City (lån)	24 (3)
2010–2011​		South China	5 (1)
Landslag**
År		Lag	Kamper (mål)
1993		England U19	1 (0)
1993		England U20	1 (0)
1995–1996		England U21	7 (0)
1997–2004		England	39 (0)
Nicky Butt på Commons * Antall seriekamper og -mål er sist oppdatert 16. april 2011. ** Antall landskamper og -mål er sist oppdatert 19. august 2020.

Nicholas Butt, vanligvis kalt Nicky Butt, (født 21. januar 1975) i Gorton i Manchester, England) er en tidligere landslagsspiller i fotball for England som spilte for South China i Hongkong frem til mai 2011. Hovedsakelig var han en ballvinnende defensiv midtbanespiller.

Butt spilte, før han kom til South China, for Newcastle, hvor han også var utleid til Birmingham i 2005/06-sesongen. Butt ble kjøpt fra Manchester United den 28. juli 2004 for 2,5 millioner pund.

Butt spilte for Oldham og skolefotball for Greater Manchester Schoolboys, før han skrev lærlingkontrakt med Manchester United den 8. juli 1991. Det fikk han etter å ha prøvespilt for United i Littleton Road i Salford, sammen med 500 andre. Han fikk proffkontrakt 23. januar 1993, selv om han førstelagsdebuterte allerede 21. november 1992 mot Oldham (3-0 seier som innbytter for Paul Ince). Det var nettopp Paul Ince han skulle overta plassen for, etter han forlot United til fordel for Inter Milan sommeren 1995. Scoret sitt første Premier Leaguemål mot Southampton den 31. desember 1994.

Butt var en del av manager Alex Fergusons berømte juniorlag fra 1992, med bl.a. David Beckham, Gary Neville, Ryan Giggs, Paul Scholes og Keith Gillespie. Laget vant FA Youth Cup i 1992, og Butt scoret to mål i den første finalekampen mot Crystal Palace. Også året etterpå spilte han i finalen. Flere av disse spillerne fra dette juniorlaget regnes for å være grunnstammen av Manchester United fra midten av 1990-tallet og noen år frem i tid. Sammen ledet de United gjennom en særdeles vellykket periode, med blant annet å vinne «The double» i 1996 og «The treble» i 1999. Butt var den andre fra dette juniorlaget som fikk debutere på førstelaget (bare slått av Ryan Giggs).

Allerede i 1994/95 spilte Butt FA-cupfinale mot Everton, på Wembley, men gikk av banen som tapende finalist. Etter å ha vunnet «The double» i 1996, scoret Butt i den påfølgende Charity Shield-kampen mot Newcastle United på Wembley (august 1996).

I 1998/99 sesongen fikk 2 røde kort mot henholdsvis Barcelona og Arsenal. Suspensjonene gjorde at han gikk glipp av flere viktige kamper. Midtbaneplassen måtte han dele med både Paul Scholes og Roy Keane, men ettersom begge disse var suspendert til Europacupfinalen mot Bayern München (2-1), fikk Butt spille hele kampen, til strålende kritikker. Allerede i januar 2004 var Butt i samtaler med Birmingham manager Steve Bruce, med tanke på overgang. Grunnen var lite spilletid grunnet høy konkurranse om å komme på laget. Han kjempet da mot spillere som Eric Djemba-Djemba, Kleberson og Darren Fletcher. Overgangen falt i grus p.g.a. familiære omstendigheter (Butt og konen fikk sin førstefødte akkurat da).

Butt spilte til sammen 269 seriekamper (21 mål) for Manchester United. En ankelskade han fikk på en landslagssamling høsten 2002, sies å ha plaget ham til den grad at det i realiteten førte til hans overgang til Newcastle United.

Under Uniteds sesongoppkjøring påfølgende sommer, da laget var i Chicago, ble Butt dradd til sides og fortalt om at klubben hadde akseptert et bud fra Newcastle United, og deres manager Sir Bobby Robson. Butt fløy hjem til England alene, og signerte 4-årskontrakten. Det sies at Sir Bobby Robson egentlig ikke ønsket å kjøpe Butt, men at dette ble trumfet igjennom av styreformann Freddie Shepherd. Sesongen 2004-05 startet han ved å spille de 6-7 første kampene før han ble plaget med sin hamstringskade. I løpet av disse ukene var han flere ganger banens beste spiller, og så ut til å bli den perfekte erstatter for Gary Speed (som hadde gått til Bolton Wanderers). På grunn av skaden måtte Butt være ute i ni uker uten å gjøre noenting. Etter dette brukte han resten av sesongen til å bygge seg opp igjen. Han fikk spille semifinalen i FA-cupen mot Manchester United, som endte i 4-1 tap, og fikk mye kritikk fra egen fans etter dette.

Newcastle United kjøpte den senegalesiske midtbanespilleren Amady Faye i januar 2005, og i løpet av sommeren 2005 kjøpte de både Scott Parker og Emre, og Butt fikk dermed beskjed av manager Graeme Souness om at han ikke måtte regne med å spille hver uke. Dette var situasjonen han hadde forlatt Manchester United for å unngå, og derfor valgte han å spille for Birmingham City på utlån i stedet.

I Birmingham City fikk han to ukelønner i bot (13. februar 2006), etter han forlot garderoben i sinne. Da hadde hans tidligere lagkamerat, men nå manager i klubben (Steve Bruce), vraket ham og satt inn sin egen sønn i spillertroppen (Alex Bruce, som opprinnelig er forsvarsspiller). Han fikk £80 000 i bot, noe han godtok og ba offentlig om unnskyldning etterpå. Han fikk rødt kort og tre kampers karantene allerede etter seks kamper for klubben. 4. oktober 2005 fikk han £8.500 i bot, og én kamps karantene fra FA etter å ha brukt aggressivt språk til dommeren (kampen mot Portsmouth måneden før).

Har har representert England på følgende nivåer: Gutt, junior, U-21 og A-landslag. Han var del av troppen til det engelske laget som vant U18-EM i 1993. Samme år tok han del i sluttspillet av U20-VM i Australia, der hans ene opptreden for England var som innbytter i semifinale-tapet mot Ghana. På A-landslaget debuterte han som innbytter mot Mexico 29. mars 1997. I 2001 kom han på landslaget igjen etter et opphold på 19 måneder. Som følge av Steven Gerrard sin skade i forkant av VM i 2002, fikk Butt midtbanerollen under mesterskapet. Ifølge landslagssjef Sven Göran Eriksson var Butt Englands viktigste spiller under dette mesterskapet, og styrte tempoet i bl.a. kampene mot Argentina og Danmark. En av tidenes beste spillere, Pelé, gikk faktisk så langt at han kåret Butt til turneringens beste spiller. Dette er ikke Butt enig i selv, og fremhever i stedet Ronaldo og Ronaldinho.

Selv om Butt ikke spilte regelmessig for United i 2003/04, ble han utatt til troppen som skulle spille EM i Portugal. Under forberedelsene til mesterskapet skadet imidlertid Butt seg, og fikk dermed ingen kamper under mesterskapet. Til sammen fikk han 39 A-landskamper og 4 U-21 landskamper. Hans siste kamp var mot Spania 17. november 2004 (en karriere som varte 7 år og 233 dager). Han startet 27 kamper, ble byttet inn i 12, og ble byttet ut i 11. Flest tilskuere: 81,200 i Roma mot Italia (11.10. 1997).

Han spilte følgende A-landskamper for England:

• Vinner av Premier League: 1995/96, 1996/97, 1998/99, 1999/00, 2000/01 og 2002/03
• Vinner av FA-cupen: 1995/96 og 2003/04.
• Vinner av Champions League: 1998/99.
• Vinner av Intercontinental Cup: 1999.
• Vinner av Charity Shield:
• Vinner av Intertoto-Cup: 2006

(Sist oppdatert 13. april 2006)

Klubb	Sesong	Plass	Div	FA-cupen	Ligacupen	E-cupen	Ligakamper	Ligamål	E-cup kamper	E-cup Mål
Manchester United	1992-93	1	PL	5. runde	3. runde	1. runde	1	0	0	0
Manchester United	1993-94	1	PL	Vinner	Finale	2. runde	1	0	0	0
Manchester United	1994-95	2	PL	Finale	3. runde	Gruppe	22	1	0	0
Manchester United	1995-96	1	PL	Vinner	2. runde	1. runde	32	2	2	0
Manchester United	1996-97	1	PL	4. runde	4. runde	Semi-fin	26	5	8	0
Manchester United	1997-98	2	PL	5. runde	3. runde	Kvart-fin	33	3	7	0
Manchester United	1998-99	1	PL	Vinner	5. runde	Vinner	31	2	8	0
Manchester United	1999-00	1	PL	-	3. runde	Kvart-fin	32	3	6	0
Manchester United	2000-01	1	PL	4. runde	4. runde	Kvart-fin	28	3	11	1
Manchester United	2001-02	3	PL	4. runde	3. runde	Semi-fin	25	1	9	0
Manchester United	2002-03	1	PL	5. runde	Finale	Kvart-fin	18	0	8	0
Manchester United	2003-04	3	PL	Vinner	4. runde	8. delsfin	21	1	5	1
Newcastle United	2004-05	14	PL	Semi-fin			18	1	7	0
Newcastle United	2005-06	9	PL				0	0	2	0
Birmingham City (lån)	2005-06	18	PL			-	21	2	0	0

• (en) Nicky Butt – FIFA
• (en) Nicky Butt – UEFA
• (fr) Nicky Butt – LÉquipe
• (en) Nicky Butt – Transfermarkt
• (en) Nicky Butt – Transfermarkt (manager)
• (en) Nicky Butt – national-football-teams.com
• (en) Nicky Butt – WorldFootball.net
• (en) Nicky Butt – Soccerbase.com
• (en) Nicky Butt – FootballDatabase.eu
• (en) Nicky Butt – EU-Football.info