Vincent van Gogh: Forskjell mellom sideversjoner

Vincent van Gogh
Vincent van Gogh (selvportrett)
Født		Vincent Willem Van Gogh 30. mars 1853 Zundert[1][2]
Død		29. juli 1890 (37 år) Auvers-sur-Oise
Beskjeftigelse		Kunstmaler, tegner, grafiker
Utdannet ved		Koninklijke Academie voor Schone Kunsten van Antwerpen
Partner(e)		Sien Hoornik Margot Begemann
Far		Theodorus van Gogh
Mor		Anna Carbentus van Gogh
Søsken		Wil van Gogh (familierelasjon: søster) Theo van Gogh (familierelasjon: bror) Cor van Gogh (familierelasjon: bror) Elisabeth van Gogh (familierelasjon: søster) Anna Cornelia van Gogh (familierelasjon: søster)
Nasjonalitet		Nederlandsk
Gravlagt		cimetière d'Auvers-sur-Oise tomb of Vincent and Theo van Gogh
Medlem av		Société française de gravure
Felt		Maler, tegner
Elev av		Anton Mauve, Constant Cornelis Huijsmans
Periode		Postimpresjonisme,[3] ekspresjonisme
Inspirert av		Rembrandt, Eugène Delacroix, Jean-François Millet
Inspirerte		Émile Bernard, Henri Matisse, Oskar Kokoschka, Emil Nolde, Wassily Kandinsky
Signatur
Vincent van Gogh på Commons

Vincent Willem van Gogh (nederlandsk uttale ^hjelp•info; født 30. mars 1853, død 29. juli 1890) var en nederlandsk postimpresjonist maler.

Vincent van Gogh elsket kunst fra en tidlig alder, men begynte ikke å male produktivt før han var nesten 30 år. Av de resterende sju årene, malte van Gogh mer enn 2000 verk, bestående av 900 malerier og 1100 skisser og tegninger. Før kunstkarrieren arbeidet van Gogh for ulike kunsthandlere, blant annet i London, Paris og Haag. Han fikk liten anerkjennelse i sin levetid. Kun en håndfull mennesker visste om van Goghs talenter, og selv fikk han kun solgt ett maleri mens han levde.

Det gikk tre år fra hans tungsinnede malerier fra Potetspiserne, til hans fargeeksplosjonerende malerier som ble gjort i Arles. Noen av van Goghs mest kjente verk er Stjernenatt og Portrett av Dr. Gachet, som er noen av de mest ettersøkte maleriene i verden. Flere av van Goghs malerier har oppnådd noen av de høyeste prisene i kunsthistorien. Maleriet Portrett av Dr. Gachet ble i 1990 solgt for 144 millioner dollar (rundt 800 millioner kr). Nesten alle av hans malerier er i dag samlet ved Van Gogh-museet i Amsterdam og Kröller-Müller-museet nær Otterloo.

Van Gogh produserte majoriteten av sine verk gjennom en periode på 10 år, før han til slutt ga seg. Van Gogh led mest sannsynlig av mange sinnslidelser, blant annet bipolar lidelse, og begikk muligens, men ikke nødvendigvis, selvmord i 1890.^{[4][note 1]} Hans berømmelse vokste fort etter hans død, og utallige kunstnere etter van Goghs levetid har nevnt ham som en inspirasjonskilde.^[5]

Vincent ble født i den lille landsbyen Zundert i syd-Nederland, like ved grensen til Belgia. Han var sønn av presten Theodorus van Gogh og Anna Cornelia Carbentus. Nøyaktig ett år før hans fødsel, hadde de fått sønnen Vincent Willem, men han døde samme dag.^[6] Ekteparet fikk tre gutter og tre jenter, blant annet Theo van Gogh, som var fire år yngre.^[7] Som barn var Vincent en stille og innadvent gutt. Tidlig utdanning for Vincent var begrenset, for eksempel gikk han på en skole hvor én lærer underviste rundt 200 elever. I åtteårsalderen begynte Vincent på den lokale landsbyskolen, men ett år senere begynner han med hjemmeundervisning. Deretter gikk han noen år på kostskoler, men ble ofte hjemmeværende fordi faren ikke kunne betale for skolegangen.

Vincent viste fra en tidlig alder stor interesse for kunst. Tegneferdighetene ble større og større gjennom ungdomsårene, noe som resulterte i at Vincent fort bestemte seg for å bli kunstner. Hans opprinnelige planer var å bli prest, slik som faren, men denne planen måtte han etterhvert gi opp, noe som skuffet Vincents far. I mars 1868, da Vincent var 15 år, sluttet han på skolen, og vendte hjem til Zuendert.

16 år gammel ble Vincent den yngste betjenten i en kunsthandelbutikk i Den Haag, Goupil & Cie. Denne kunsthandelen ble opprinnelig drevet av hans onkel, Vincent van Gogh, som hadde blitt partner i kunsthandelen Goupil i Paris. I 1872 begynte Vincent å skrive med sin yngre bror Theo. 1. januar 1873 fikk han jobb hos Goupil & Cie, i Brussel-filialen. I juni samme år ble Vincent omplassert til filialen i London. Han ble forelsket i husvertinnens datter, men hun var allerede forlovet med en tidligere leieboer, noe som førte til en depressiv periode for Vincent.

I 1873 og 1874, da Vincent var mellom 20 og 21, ble han stasjonert flere steder ved hovedkontoret i Paris og kontoret i London. Depresjonen fortsatte. Vincents onkel ble svært skuffet da nevøen fikk sparken i april 1873. Vincent jobbet videre som lærer i Ramsgate, sør i England, og deretter som assistentpredikant i Isleworth. Den 4. november holdt han sin første preken. Han malte svært lite i disse årene, og forvørig de ti neste, men lagde enkelte tegninger, som var alt annet enn dårlig.^[8]

Fra januar 1877 vendte van Gogh tilbake til Nederland. Han arbeidet en kort periode ved en bokhandel i Dordrecht, men i mai flyttet han tilbake til Amsterdam. Her i hovedstaten forberedte van Gogh seg til å ta artium, som skulle gi ham tilgang til teologistudiene. Han bodde hos sin onkel, Johannes van Gogh, som var kommandant på et marineverft i Amsterdam. I 1878 avsluttet han studiene, uten å ha tatt artium. Dette valget ble tatt blant annet fordi han ikke interesserte seg for språkfagene, som da var latin og gresk. Han fulgte en kort opplæring på misjonærskolen i Laken ved Brüssel. I desember 1878 ble han sendt til Borinage i Vallonia, hvor han arbeidet jobbet blant annet som lekpredikant blant gruvearbeider.

I 1881, i en alder av 27, eksperimenterte van Gogh med ulike teknikker og stiler med ulike motiver og perspektiver. Han malte mye av datidens primærnæringer, slik som bondelivet, og gruvearbeidere og kullgruver.^[9][10] Det var i denne perioden van Gogh begynte sin kunstnerkarriere. Han laget mange ekspressive skisser og tegninger, der han lot seg inspirere av mestere som Rembrandt og Millet. I 1880 stiftet han vennskap med den unge, belgiske maleren Anthon van Rappard. Han fikk nå også penger fra sin yngre bror Theo.

Nå startet den eksplosive, men dramatiske odyssé, som varte i knappe ti år. Vennskapet med Van Rappard tok slutt etter en misforståelse, noe som hadde en følelsemessig effekt for van Gogh. Han utfører mange av verkene sine i Brussel, hvor han forble et halvt år til.

De neste fem årene bodde van Gogh hos sine foreldre, som i mellomtiden hadde flyttet til Etten i Noord-Brabant. Han fortsatte med å konsentrere seg om kunsten i denne perioden, og laget utallige tegninger og malerier, som stadig ble bedre.^[9] Til å begynne med ble han tiltrukket av idéen om å tegne for tidsskrifter og tjene til livets opphold på den måten, men etter en stund ga han opp dette målet.

Van Gogh bodde etter hvert for seg selv i Den Haag, byer i Drenthe, og i Nuenen. Han innviklet seg inn i et problematisk forhold med «Sien», som egentlig het Christine Hoornik. Hun var en fattig kvinne med alkoholproblemer og med fortid som prostituert.^[9] Hun fødte i 1882 en sønn, men det er aldri blitt funnet beviser for at Vincent er faren. Forholdet skrantet og Sien og van Gogh skiltes.

Vincent kom stadig i problemer, blant annet havnet han ofte i krangel med sine foreldre. I 1885 døde faren, noe som ble vanskelig å bearbeide for Vincent. Den lokale presten forbød sine soknebarn å posere for van Gogh. Han måtte ofte vente lenge på hjelp fra sin bror Theo, som han ble stadig mer avhengig av. Men i sitt arbeid gjorde han fremskritt. Gjennom sine nesten to års opphold i Nuenen malte han nesten 200 oljemalerier. Mange av maleriene i denne perioden var naturlandskap og noen bypanoramaer.

I sine malerier fra denne perioden fremstilte van Gogh ofte det harde livet til bøndene. I slutten av april 1885 malte et av sine mest anerkjente malerier, det ytterst ekspressive, men mørke Potetspiserne. Interesse for van Goghs malerier økte, og han viet derfor mer og mer tid til maleriene.

I november 1884 flyttet van Gogh til Antwerpen hvor han leide en liten hybel. I januar året etter, da han var 33 år gammel, skrev han seg inn på kunstakademiet i Antwerpen. Årsaken til at han ville ta akademisk utdanning baserte seg mye på at van Gogh følte han trengte større malerferdigheter.

Van Gogh hadde lite penger, noe som gjorde at han spiste dårlig. Mye av pengene gikk til å få tak i materialer til maleriene. Helsen var langt fra god, mye på grunn av dårlig kosthold og sigarettrøyking. Han ble alvorlig syk og mistet noen tenner.^[11] I tillegg ble det konstatert at han hadde syfilis.^{[note 2]} Kanskje kan den dårlige helsen forklarer hvorfor han malte et skjelett som røyker en sigarett (se venstre bilde).^{[trenger referanse]}

På tross av sin beundring for koloritt og penselføringen til Rubens, holdt van Gogh bare ut i tre måneder ved akademiet; han overarbeidet og ble fort utmattet. En av lærerne var Eugène Siberdt, den samme læreren hisset ti år senere også opp den nå anerkjente Eugeen Van Mieghem. Van Gogh mislikte akademiet, og avsluttet derfor den akademiske utdanningen, men han tok artium i høyerenivåkompetanse innenfor maling og tegning. I disse periodene ble van Gogh interessert i japansk kunst.

I mars 1886 forlot han plutselig Belgia. Han flyttet inn hos Theo i Paris, på Rue Ie Pie 47 i Montmartre, der han fikk sitt eget atelier. Dette året ble hans gjennombrudd som kunster, men han oppnådde langt ifra global anerkjennelse.

Han ble senere venn med Henri de Toulouse-Lautrec, Camille Pissarro, Claude Monet og Émile Bernard,^[9] og hadde også sterk beundring for Adolphe Monticellis blomsterstilleben. Romantikkmaleren Eugène Delacroix og den allegoriske Pierre Puvis de Chavannes ble også bekjente med van Gogh.

Samtidig ble han imponert over den japanske postkort-kunsten, som han ivrig samlet på. Samlingen hans omfattet til slutt omkring 400 stykker.^[12] Enda viktigere er hans kontakt med den franske impresjonismen. Han kom egentlig ti år for sent til å oppleve dens pionertid. Serien Salons des Impressionistes var forbi og Paul Signac, som han ofte malte sammen med i Asnières, kjempet som postimpresjonist med divisjonismen. Georges Seurat, Paul Gauguin, Camille Pissarro og Armand Guillaumin var i hans bekjentskapskrets.^[12]

Forholdet mellom Vincent og Theo kom en tid i klemme da det viste seg at Vincent havnet i bråk med både den ene og den andre. Først mot slutten av Vincents opphold normaliserte forholdet seg og brødrene fikk igjen meget intime bånd. Også i denne perioden arbeidet Vincent utrettelig, noe som igjen ble en belastning for helsen. Han ble stadig mer selvsikker på sin svært personlige malerstil, og følte han kunne oppnå suksess i den moderne kunstverdenen.

Maleren Paul Gaguin kom i krangel med van Gogh, noe som resulterte i at van Gogh brutalt skar av seg deler av øret med et barberblad (se bilde).^[13][14] Da Theo fikk høre om dette, dro han så fort han kunne til Arles for å se til broren. Etter noen få uker på sykehuset vendte van Gogh tilbake til arbeidseksplosjonen. Fort fikk van Gogh nye anfall, og ble derfor igjen sendt til sykehuset.^[13] Mange av innbyggerne i Arles påsto at van Gogh var en farlig mann, som ikke burde få leve i frihet.^[13] Han opplevde derfor at mange barn ropte etter ham på gaten, og en dag kom politiet og forseglet van Goghs hjem.^[13] Det ble derfor til at van Gogh valgte å reise til en klinikk i Saint-Rémy, noen mil nord for Arles.^[13] Han skrev seg selv inn ved klinikken, noe som må bety at van Gogh ble mer og mer klar over sine sinnslidelser, som kom til å utvikle seg til det verre de påfølgende månedene.

Til å begynne med hadde Van Gogh nok med å male utsikten fra vinduet i rommet sitt, og gjorde flere malerier fra det perspektivet, til tross for jerngitteret som dekket vinduet. Utsikten dekket hovedsaklig hagen utenfor klinikken. Han var glad i de grønne markene med sypresser og oliventrær, og de blåfiolette fjellene i bakgrunnen. Hagen og området i Saint-Rémy var store inspirasjonskilder for van Gogh, som likte oppholdet ved klinikken, og syntes det var vemodig å være bort i lengre perioder.^[13] Ved solnedgang sto silhuettene av de sørgmodige furuene som utsøkte store kniplinger mot den blekt sitrongule himmelen. Om og om igjen malte han hveteåkeren i mange forskjellige fargetoner, med fjelltoppene og skyene i den grønnlige himmelen som bakgrunn.

Han belaget seg på å bli lenge ved klinikken, der det var flere ledige rom som van Gogh kunne arbeide i. De andre pasientene kom ofte for å se ham male, noe van Gogh var positiv til.^[13] Han lagde svært mange malerier ved klinikken, blant annet også fordi han stadig hadde som mål å kunne forsørge seg selv. Det hastet, fordi broren Theo hadde stiftet en familie, og trengte lønnen sin selv.^[13] Han produserte derfor enda flere malerier enn vanlig, og flere kjente malerier ble malt under oppholdet i Saint-Rémy.

Under oppholdet i Saint-Rémy fikk van Gogh lov til å gå turer, og kunne enkelte ganger også besøke hjembyen.^[13] Hans lege, doktor Gachet, var en stor kunstbeundrer og eide selv mange malerier. Han ble portrettert i maleriet, Portrett av Dr. Gachet, som forøvrig er ett av van Gohs mest anerkjente malerier. Sykdommen utviklet seg til det verre, men han malte som aldri før, og var på høydepunktet i effektivitet.

Ved starten av nyåret 1890 opplevde van Gogh nye psykisk lidelser, som varte ett år fra mai 1889 til 1890. Det er generelt akseptert at van Gogh skjøt seg selv i brystet med et skytevåpen den 27 juli 1890 ved en åkergård. Dagen etter ble han håndtert av leger, som ikke hadde muligheten til å operere. Han døde den 29 juli, mest sannsynlig av betennelse som følge av kuleskuddet. Ved van Goghs bortgang fantes det godt over 800 brev, hvorav minst 600 var mellom Vincent og broren Theo.^[15] Ett av hans siste brev til broren sier; «Du vet at jeg setter mitt liv inn på mitt arbeid, og at det halvveis har kostet min forstand...».^[13]

Vincent van Gogh ble begravd dagen etter, med et oppmøte på rundt 30-40 gjester. Rundt van Goghs død, var det kun en håndfull antall mennesker som kjente til van Goghs malertalenter. Og selv om van Gogh fikk oppleve litt suksess mot slutten av hans liv, var det godt etter hans død at verkene ble globalt anerkjente, men som har stemplet van Gogh som en av verdens største kunstnere gjennom kunsthistorien.^[12][16]

Claude Monets impresjonisme var hovedsjangeren for van Gogh, som senere utviklet seg til postimpresjonisme. Disse sjangrene var totalt nyoppdaget innenfor datidens vanlig malersjanger. Impresjonismen skilte seg dramatisk ut ved å sette fokuset, ikke på motivene, men av inntrykket de fikk av naturen og landskapet. Maleriene måtte ikke være realistiske, tvert imot; riktige størrelser på objekter og motiver ble ofte utelukket. Og maleriene inneholdt gjerne sterke, ensrettede farger. Van Gogh sine malerier bestod ofte av kun ett objekt, som for eksempel en blomstervase, et tre eller et soverom. Enkelte impresjonister malte lyskildene svært forenklet; for eksempel en lampe med gul sterk farge rundt lyspæren, for å vise at den lyser opp rommet. Maleriene var på denne måten preget av et enkelt og minimalistisk atmosfære, det måtte ikke gjøres for komplisert eller for detaljert. Bildene var lette og rolige, med utsnitt som reflekterte en fargerik og ambisiøs verden.^[12]

Maleriene hadde ofte sterke farger, van Gogh uttalte en gang; «... i stedet for å forsøke å reprodusere akkurat det jeg ser, bruker jeg farger mer tilfeldig for å kunne uttrykke meg mer.»^[12] Hans dramatiske bruk av farger for å formidle følelser hadde en direkte påvirkning på retninger innenfor fauvisme og ekspresjonisme, og effekten av dette har bølget seg gjennom mye av kunsten i det 20. århundre.

Tidlig i van Goghs karriere ble han kjent med den franske maleren Georges Seurat. Seurat utviklet en optisk malerstil som ble kalt pointillisme, der han malte små fargeprikker ved siden av hverandre. På avstand ser det ut som om fargene smelter i hverandre, og de ulike fargene blir omgjort til én farge sammenlagt. Van Gogh benyttet seg enkelte ganger av denne malerstilen, og dette kan sees i hans portrettmalerier. Van Gogh eksperimenterte også med den såkalte plain air-metoden, eller friluftsmaleri. Dette var en teknikk svært mange impresjonister benyttet seg av.

Det var generelt vanskelig for van Gogh å finne maling, lerret, pensler og nødvendig utstyr. Hovedsakelig på grunn av dårlig råd og pengestøtte, van Gogh solgte nemlig kun ett maleri gjennom hans karriere.^[12] Hans bror, Theo, gjorde mange økonomiske bidrag til van Gogh, og sendte ofte ned forsyninger flere ganger om dagen. Van gogh var mer eller mindre avhengig av brorens bidrag; i ett av hans mange brev til broren, skrev han i 1889; «Kjære Theo, jeg må be deg om å sende noen vanlige malerpensler så raskt som mulig ... Send seks av hver sort, er du snill (...)».^[12]

I ettertid kan en sterk argumentere mot at van Goghs psykiske helse påvirket sterkt malerkarrièren. Selv om han selv mente at sykdommen bare var reflektert gjennom hans malerier, og ikke mer.^[17] Van Gogh var preget av dype depresjoner, fortvilelser og humørsvingninger, samtidig fikk han utallige epilepsianfall gjennom nesten hele livet. Dette ga uunngåelig bildene emosjonelle intensiteter og personlighet. Han la seg selv inn ved sinnsykehuset i Saint-Rémy, og ble der til hans selvmord.^[12] Oppholdelsen på sykehuset var beskrevet av hans lege som; «Pasienten, som for det meste var rolig, hadde en rekke voldsomme anfall, som varte fra en uke til en måned (...). Under anfallene ble han grepet av en forferdelig redsel».^[12] Enkelte ganger prøvde van Gogh å forgifte seg selv med å spise maling eller parafin.^[12] Van Gogh hadde også høyst sannsynlig bipolar lidelse, en sykdom som kort fortalt ødelegger likevekten mellom stabil opptur/nedtur-følelsene, men som også gir andre symptomer, som blant annet hallusinasjoner. Sykdommene satt derimot ingen grenser for effektiviteten for van Gogh, og i slutten av hans levetid malte han opp til ett maleri om dagen.^[9]

Enkelte historikere hevder også at van Gogh fikk til tider blyforgiftning, som et resultat av å bruke bly i maleriene.^[18] En av helseskadene til blyforgiftning er nemlig evnen til å absorbere lys gjennom øynene, og historikere hevder derfor at de spesielle lyskildene i van Goghs malerier, slik som i Stjernenatt, er et resultat av skade på øynene hans. Bly kan nemlig hovne opp netthinnen, som kan få lyset til å bevege seg i sirkler rundt objekter.^[18] Dette var kanskje bare en teknikk van Gogh utviklet selv, og var muligens ikke påvirket av noen ytre årsaker. Det hevdes også at han drakk absint,^[19] som kan i store mengder forandre fargekvaliteten rundt seg.^[18]

Van Goghs malerkunst var derfor svært preget av hans skiftende helsetilstand. Maleriet Stjernenatt skildrer den overveldende og dramatiske stjernatten over Saint-Rémy (se høyre bilde). Van Gogh malte en himmel med virveldende, havliknende linjer ispedd stjerner, som nærmest eksploderer som fyrverkeri. Legg merke til de hvite strømmene som tvinner seg sammen inn i en galakse-liknende modell. Alt dette var mye et resultat av van Goghs psykisk helse, og konsekvensene ledet kanskje alene til hans selvmord i 1890.

Historien rundt van Goghs relativt tragiske liv, fylt med enorm kunstvilje og triumfer, har blitt stemplet som en legende i kunsthistorien.^[9] Hans verk er noen av de mest ettersøkte verden rundt, og hans innflytelse for andre malere har vært svært betydelig. Flere av hans malerier bærer med seg noen av de høyeste prislappene av alle kunstmalerier, med enkelte langt over 100 millioner USD.^[9] Kun Pablo Picasso og en håndfull andre kunstnere ligger ved siden av van Gogh, når det gjelder høyeste kostnad på totale kunstverker (se denne lista.)

Hans anerkjenelse spredte seg til Frankrike og Belgia under hans siste leveår. Kona til Theo van Gogh hjalp til med kunstkarrieren, også etter Vincent sin død. Flere brev som de nevnte sendte til hverandre ble publisert, noe som økte mystikken til Vincent van Goghs bidrag til kunst. Både fordi han døde ungt, og fordi han var en dedikert og lidende kunstner. Hans anerkjenelse nådde sitt toppunkt i Europa før første verdenskrig, og mot slutten av den andre. På grunn av den økonomiske krisen i Frankrike og Tyskland etter krigen, ble mange av maleriene oppløst fra samlere i impresjonisme kolleksjonene.^[20] Derfor ble mange malerier spredt verden rundt, plassert i ulike gallerier. I senere tid har det blitt laget utallige bøker, filmer og artikler om hans liv, som igjen øker hans popularitet.^[21]

Van Gogh lagde usedvanelig mange selvportretter (flere av verkene kan sees her.) Mange av portrettene er gjort som en speilrefleksjon av van Gogh, ofte fra livet og opp. Andre viser kun ansiktet. Han lagde tilsammen 37 selvportretter mellom 1886 og 1889.^[22]

• 
  «Selvportrett»
• 
  «Selvportrett dedisert til Gauguin»
• 
  «Med bandasjert øre»
• 
  «Selvportrett uten skjegg»
• 
  «Selvportrett»
• 
  «Selvportrett»
• 
  «Selvportrett med pipe og stråhatt»

• 
  «Vase med tolv solsikker» (1888)
• 
  «Blomstrende pæretre» (1888)
• 
  «Den Rosa Hagen» (1888)
• 
  «Solsikker» (1888)
• 
  «Stilleben med fire solsikker» (1887)

• 
  «Arles med Irises»
• 
  «Irises» (1889)
• 
  «Irises»(1889)
• 
  «Irises»(1890)

• 
  «Potetspiserne» (1885)
• 
  «Terrasse du café le soir» (1888)
• 
  «Soverom i Arles» (1889)
• 
  «Stjernenatt over Rhône» (1888)
• 
  «Portrett av Dr. Gachet» (1890)
• 
  «Den gamle møllen» (1888)
• 
  «Oliventrærne» (1889)

• Hulsker, Jan. Vincent and Theo van Gogh; A dual biography. Ann Arbor: Fuller Publications, 1990. ISBN 0-940537-05-2
• Hulsker, Jan The Complete Van Gogh. Oxford: Phaidon, 1980. ISBN 0-7148-2028-8
• Traulbert , Marc Edo Vincent van Gogh, le mal aimé 1981 ISBN 0-933516-31-2
• Lande, Marit. Med ild i sjelen: Vincent van Gogh, 2003. ISBN 82-996758-0-4
• Gabrielsen, Stein. Kunst og følelser: Vincent van Gogh – Store kunstnere, Seriebok, 1997. ISBN 82-517-8755-6
• McQuillan, Melissa. Van Gogh. London: Thames and Hudson, 1989. ISBN 1-86046-859-4
• Callow, Philip. Vincent van Gogh: A Life. Chicago: Ivan R. Dee, 1990. ISBN 1-56663-134-3
• Forfatteren Irving Stone har skrevet en biografisk roman, norsk tittel: Han som elsket livet, utgitt bla. i Den norske Bokklubben i 1976 (første utgave Aschehoug 1936) ISBN 82-525-0369-1

Mal:Commons2

• Van Gogh Museum, Amsterdam
• The Complete Works of Vincent van Gogh
• Nederlandsk nettside om van Gogh
• Art Gallery - Vincent van Gogh
• VanGogh.com