[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Rembrandt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Rembrandt van Rijn»)
Rembrandt
Rembrandt Harmenszoon van Rijn
FødtRembrandt Harmenszoon van Rijn
15. juli 1606[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Leiden[5][3][6][4]
Død4. okt. 1669[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (63 år)
Amsterdam[7][3][6][4]
BeskjeftigelseKunstmaler (1625–1669), tegner, grafiker, kunstsamler, raderer, samler, billedkunstner Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Leiden (16201621) (studieretning: kunstart)[8][9]
Stedelijk Gymnasium Leiden
EktefelleSaskia av Uylenburgh (16341642) (bryllupssted: Sint Annaparochie, avslutningsårsak: ektefelles død)[3]
Partner(e)Geertje Dircx (16431649)
Hendrickje Stoffels (16471663)
FarHarmen Gerritszoon van Rijn[3]
MorNeeltje Willemsdr. Zuytbrouck[3]
BarnTitus van Rijn[3]
Cornelia van Rijn[3]
NasjonalitetDe forente Nederlandene
GravlagtWesterkerk
Medlem avAmsterdams St. Lukaslaug
Aktive år16251669
Feltmalerkunst
Elev avJacob van Swanenburgh, Pieter Lastman, Joris van Schooten, Jan Symonsz Pynas
PeriodeDen gyldne tidsalder i nederlandsk malerkunst[10]
Kjente verk«Nattevakten», «Veverlaugets formenn», Den jødiske bruden, «Belsassars fest»
Signatur
Rembrandts signatur

Rembrandt Harmenszoon van Rijn (født 15. juli 1606,[11] død 4. oktober 1669) var en nederlandsk maler, tegner og grafiker. Han betraktes som en av barokkens mest sentrale skikkelser, og den viktigste nederlandske maleren på 1600-tallet. Ved siden av at han er kjent for sine mange malerier, var han også en svært dyktig tegner og grafiker.

Rembrandts kunstproduksjon kom i en epoke som kunsthistorikere kaller den nederlandske gullalderen, preget av stor materiell rikdom og kulturelle og kunstneriske prestasjoner, på mange vis antitesen til barokkstilen som dominerte Europa. Hollandsk gullaldermaleri var meget mangfoldig og nyskapende, og Rembrandts bidrag er generelt betraktet som en av de mest betydningsfulle innenfor hollandsk kunsthistorie, og samtidig en av de største malerne i europeisk kunsthistorie.[12]

Etter å ha oppnådd suksess i ungdommen som portrettmaler ble Rembrandts senere år preget av personlige tragedier og finansiell motgang. Likevel var hans kunstrykk og malerier populære gjennom hele hans levetid, hans omdømme som kunstner forble høyt verdsatt[13] og i tyve år underviste og preget han mange betydningsfulle nederlandske malere.[14] Rembrandts største kreative triumfer var vist særlig i hans portretter av hans samtidige, selvportretter og illustrasjoner av scener fra Bibelen. Hans selvportretter utgjør en særegen og intim biografi hvor kunstneren har undersøkt refleksjonen av seg selv uten forfengelighet og med den ytterste oppriktighet.[12]

I sine malerier og trykk har han vist sin kunnskap i klassisk ikonografi som han har modellert til innpasses kravene til hans egen erfaring, således er dramatiseringen av en bibelsk scene formet av Rembrandts egen kunnskap og opplevelse av den spesifikke teksten, hans forståelse av klassisk komposisjon, og hans observasjon av Amsterdams jødiske befolkning.[15] På grunn av hans empati for den menneskelige tilstand har han blitt noe pompøst karakterisert som «en av de største sivilisasjonsprofeter» av den britiske kunsthistorikeren Kenneth Clark.[16]

Dr. Nicolaes Tulps anatomiforelesning fra 1632, Olje på lerret, 216,5 cm × 169.5 cm, Mauritshuis
«Nattevakten» fra 1642, Rijksmuseum, Amsterdam.
Rembrandts første ektefelle Saskia

Totalt utførte Rembrandt omkring seks hundre malerier, tre hundre etsninger og to tusen tegninger. En viktig del av hans produksjon var selvportrettene. Han produserte nesten hundre selvportretter, hovedsakelig malerier, men også omkring tyve etsninger som gir et bilde av hans utseende, men også spor av følelseslivet hans, hvordan ulykke og sorg etterlot seg spor i ansiktet i form av rynker og dype, alvorlige ansiktstrekk.[17]

Rembrandts verker kjennetegnes blant annet av hvordan han behersket og brukte kontrastene mellom lys og mørke, chiaroscuro, og hvordan han stilte opp scenene han malte. Portrettene gjorde han til en dramatisk scene der en samtidskunstner kunne ha malt det formalistisk og oppstilt.

Det antas at Rembrandts familiemedlemmer ofte ble brukt som modeller for bibelske og historiske skikkelser, både hans mor, hans første ektefelle Saskia van Uylenburgh, sønnen Titus og Hendrickje Stoffels, elskerinnen som han senere giftet seg med.[trenger referanse]

Rembrandt ble født i Leiden. Hans familie gjorde det godt; faren Harmen Gerritszoon van Rijn var møller, og hans mor var datteren til en baker. Rembrandts foreldre hadde ti barn. I en alder av fjorten ble han innskrevet som student på Universitetet i Leiden, men forlot studiet etter et halvt år for å bli maler. Først ble han lærling hos historiemaleren Jacob van Swanenburgh i Leiden. I 1624 studerte han malerkunst hos Pieter Lastman i Amsterdam. Etter bare et halvt års tid vendte han tilbake til Leiden og åpnet et arbeidsverksted, som han delte med vennen og kollegen Jan Lievens. I 1627 begynte Rembrandt å ta imot elever og blant dem var Gerard Dou.

I 1631 hadde Rembrandt et godt ry og han mottok mange oppdrag fra Amsterdam som gjaldt portretter. Derfor flyttet han til byen, og inn i huset til kunstforhandleren Hendrick van Uylenburgh. Dette førte til at Rembrandt giftet seg med Hendricks niese Saskia van Uylenburgh i 1634.[18] Dette var et kjærlighetsekteskap. Selv om Saskia kom fra en god familie, var hun et foreldreløst barn, og sannsynligvis ikke veldig velstående. Hun bodde med sin søster Frisia, og hadde ikke mange store forbindelser i Amsterdam.

I 1639 flyttet Rembrandt og Saskia til et godt møblert hus i Jodenbreestraat i det jødiske strøket, som senere har blitt til et museum. Selv om paret var velstående, delte de mange sorger. I perioden 1635-1641 fødte Saskia fire barn. Tre av barna døde kort tid etter fødselen. Bare deres fjerde barn, Titus, som ble født i 1641, overlevde helt til voksen alder. Saskia døde i 1642, sannsynligvis av tuberkulose, kort etter Titus' fødsel.

Rembrandts andre ektefelle Hendrickje

Etter hennes død, innledet han et forhold med Titus' sykepleier, en enke som het Geertje Dircx. Forholdet endte med rettssak. Geertje mente at Rembrandt hadde brutt sitt løfte om å gifte seg med henne, og krevde ekteskap. Saken endte med at Rembrandt var nødt til å betale henne mange penger. Etter samtaler med hennes familie, ble de enige om å sperre henne inne i et «spinhuis» (en forbedringsanstalt) i Gouda.

Senere, i 1640-årene, var hun forbigått som Rembrandts elskerinne av den mye yngre Hendrickje Stoffels, som i første instans var Rembrandts hushjelp. I 1654 fødte de datteren Cornelia, noe som førte til at Hendrickje fikk en offisiell bebreidelse fra reformistkirken, som beskyldte henne for å «leve i synd». Rembrandt følte seg ikke presset til å tilkalle henne for kirkerådet, fordi han ikke var medlem av reformistkirken.

Rembrandt levde over evne og kjøpte mange bilder, spesielt trykk, samt mer sjeldne arbeider, noe som sannsynligvis forårsaket hans konkurs i 1656. Han var nødt til å selge huset sitt og flytte til en mer beskjeden bolig på Rozengracht. Her startet Hendrickje og Titus en kunstbutikk for å få endene til å møtes. Imidlertid svant ikke Rembrandts inntekter dette året, da han mottok det viktige oppdraget å male et stort historiemaleri for den nylig opprettede byhallen.

Rembrandt levde lenger enn både Hendrickje, som døde i 1663, og Titus. Mot slutten av hans liv, levde bare datteren Cornelia. Sønnens død i 1668 gikk i stor grad inn på Rembrandt og var med på å svekke helsen hans. Han døde selv året etter og ble begravet i Westerkerk i Amsterdam.[19] Bare datteren Cornelia overlevde Rembrandt.

Malerisk virke

[rediger | rediger kilde]
Rembrandts sønn Titus
1658
Olje på lerret
67 × 55 cm
Wallace Collection

Rembrandt malte portretter, landskaper, historiske og bibelske motiver, dramatiske komposisjoner i en varm og harmonisk fargeskala med sterke lyskontraster, en teknikk som på fagspråket kalles for chiaroscuro. Av kjente tidlige verker er «Abrahams offer» fra 1635 og portretter av hans første hustru, Saskia. Etter Saskias død i 1642 fikk bildene en mer religiøs inderlighet, ofte med en mild Kristus som hovedfigur, eksempelvis «Kristus i Emmaus» fra 1648.

Rembrandt skaffet seg heder gjennom gruppeportrettet «Doktor Tulps anatomiforelesning» (1632). Han var den første til å fastslå at lyset og fargen kan bety like mye som selve motivet, og kunne strekke ut sine motivvalg til å gjelde hele skalaen av det menneskelige livsløp.

I 1642 utførte han sitt mest berømte verk, «Nattevakten» (egentlig «Kaptein Banning Cocqs kompani», eller «Skyttergildet»). Man trodde lenge at det handlet om en nattlig scene på grunn av patinaen. Først i 1947 fikk maleriet en skikkelig rengjøring. Maleriet er enestående i sin lysende fargebehandling og ekstreme kjellerlys. Rembrandt fremstiller øyeblikket da kompaniet får marsjordre.

Senere verker, bl.a. «Claudius Civilis» (1661) og «Jødebruden» (ca. 1665), preges av en inntrengende psykologisk innlevelse. Dette sees også i den lange rekken av selvportretter. Han hadde et stort verksted og mange elever, og fikk stor innflytelse på sin samtid så vel som de senere generasjoner.

Rembrandt tegnet to portretter av en 18-årig dansk jente, Elsje Christiaens, som ble henrettet etter å ha drept vertinnen sin i Amsterdam. Elsje hadde kommet fra Jylland i håp om å få seg arbeid som hushjelp, men da hun to uker senere ikke hadde funnet noen huspost, og ikke kunne betale leien for rommet sitt ved kanalen Damrak, grep vertinnen en sopelime og truet med å ta Elsjes få eiendeler. Elsje grep en øks og slo til vertinnen, som ramlet ned i kjelleren og ble drept. Elsje selv rømte ut og sprang i Damrak, men folkemengden dro henne opp igjen. Byens magistrater dømte henne til døden, og hun ble henrettet ved garotteringDam. Liket av Elsje ble hengt opp i Volewijk på nordbredden av IJ. Øksen hang ved siden av hodet hennes. Den 57-årige Rembrandt lot seg ro over til Volewijk for å tegne henne. Kunsthistorikere har av stilistiske grunner datert tegningene til rundt 1655, men henrettelsen av Elsje Christiaens fant ikke sted før i 1664.[20]

Verk (i utvalg)

[rediger | rediger kilde]
  • Selvportrett (1629)
  • «Doktor Tulps anatomiforelesning» (1632)
  • «Korsnedtagelsen» (1634)
  • «Danaë» (1636)
  • «Nattevakten» (egentlig «Kaptein Banning Cocqs kompani» eller «Skyttergildet») (1642)
  • «Nattverd i Emmaus» (1648)
  • «Mann med gullhjelm» (1650)
  • «Slaktet okse» (1655)
  • «Claudius Civilis' edsavleggelse», også kjent som «Batavernas trohetsed» (1661)
  • «De Staalmeesters» (1662)
  • «Jødebruden» (1665)
  • «Den fortapte sønns hjemkomst» (1668)

Selvportretter

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b RKDartists, «Rembrandt», RKD kunstner-ID 66219[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f g h i ECARTICO, ECARTICO person-ID 6292, besøkt 3. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d Autorités BnF, BNF-ID 11940484n[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b RKDartists, RKD kunstner-ID 66219[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Rembrandt catalogue raisonné, 1914, side(r) 1, archive.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Universitetet i Leiden, «Rembrandts sporen aan de Universiteit Leiden», utgitt 23. desember 2013[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ https://www.mauritshuis.nl/en/discover/exhibitions/rembrandt-and-the-mauritshuis/.
  11. ^ Eller muligens 1607. 10. juni 1634 skrev han selv at han var 26 år gammel. Codart: «Is the Rembrandt Year being celebrated one year too soon? One year too late?»
  12. ^ a b Gombrich, E.H. (1995): The Story of Art, Phaidon, s. 420.
  13. ^ Gombrich (1995), s. 427.
  14. ^ Clark (1969): Civilisation: a personal view, s. 203
  15. ^ Clark 1969, s. 203–204
  16. ^ Clark (1969), s. 205
  17. ^ Taylor, Michael (2007): Rembrandt's Nose: Of Flesh & Spirit in the Master's Portraits, D.A.P./Distributed Art Publishers, Inc., New York ISBN 9781933045443, s. 21
  18. ^ «Rembrandt and Saskia». Arkivert fra originalen 26. mai 2012. Besøkt 18. september 2011. 
  19. ^ Burial register
  20. ^ http://www.artbible.info/art/large/384.html
  21. ^ E. van de Wetering, 'Rembrandt laughing, c. 1628 — a painting resurfaces' in Kroniek van het Rembrandthuis, June 2008 Arkivert 5. april 2013 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]