Sankewikiboken/Kremler
Kremler regnes vanligvis ikke som en nybegynnersopp. Det er fornuftig å ha lært seg kjennetegnene på de giftige fluesoppene før man gir seg ut på kremlene. Alle kremler har skiver og det viktigste kjennetegnet på dem er at de har sprøtt kjøtt uten melkesaft. Skivesopp som har sprøtt kjøtt med melkesaft tilhører riskene. Alle andre skivesopper trevler. Denne forskjellen ses lettest ved at man bryter stilken på tvers. Stilken hos kremlene og riskene vil da brekkes tvers over, mens andre sopper vil i større eller mindre grad få et trevlet brudd med langsgående fibre.
Når man har lært seg denne «kremletesten» er man klar til å ta neste skritt for å avgjøre om en kremle skal i panna.
Uspiselige kremler som rødkremle, kan avsløres på smaken. Hensikten med en liten smakebit som spyttes ut igjen, er å kjenne om smaken er «skarp» på tungen. Hvordan vet jeg om det smaker skarpt spør du kanskje? Ikke vær bekymret for det, du vil ikke være i tvil. De skarpe kremlene anbefales ikke som mat i Norge, men her kommer den gode nyheten: Alle milde kremler kan spises. Det er likevel nyttig å vite at også dødelig giftige fluesopper smaker mildt, så ikke hopp over «kremletesten».
-
En storkremle fyller panna
-
Ikke alle røde kremler kan spises, men er den mild så er den god. På bildet ses en rødkremle, tidligere kalt «giftkremle».
-
Det finnes både mild og skarp gulkremle.
-
Noen kan såvidt kjennes litt skarp på tungen, de kan være god likevel
-
Andre er rødlistet og bør få stå i fred
Kremlene kommer med mange farger på oversiden av hatten. Røde, gule, grønne, brune, lilla og en god del ulike nyanser i mellom. Fargestoffet i hatten er vannløselig og kan vaskes bort i regnvær. Da kan de bli blasse utgaver av seg selv, men like gode. De kan variere en del i størrelse, fra omkring 7–10 cm til storkremlene som passer svært godt i steikepanna på primusen din. Bare husk å ha med smør, salt og pepper!
Dessverre er det ikke bare mennesker som er glad i kremler. Soppmygglarver og andre kryp kan forsyne seg grådig av dem. Hvis man ikke ønsker blindpassasjerer i panna bør man skjære gjennom stilken på tvers for å se etter beboere. Noen ganger rekker man kanskje å «avskjære dem», og i så fall er det fritt leide til soppkurven.
Når man har lært seg å plukke kremler åpner det seg store muligheter i soppskogen. I kremlesesongen er det da så godt som umulig å komme tomhendt hjem fra en sopptur. Det er alltids en kremle her og der. Vær oppmerksom på at det finnes sjeldne kremler. På Norsk rødliste for arter for 2021 er det oppført 17 kremlearter.
Nyttige lenker
[rediger]På Wikipedia
[rediger]- Artikkel om kremler på Wikipedia på bokmål.
- Registrerte funn av rødlistede arter hos Artskart.
- Rødlistede arter på Norsk rødliste for arter 2021.
Artsbestemmelse
[rediger]- Spør en biolog, forum.
- Arter på nett, Artsdatabanken.
- Artsorakel, hjelp til artsbestemmelse.
- Digital soppkontroll, Norges sopp- og nyttevekstforbund.