renne
Utseende
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]renne m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- avlangt, utstrakt søkk eller fordyping der noe kan renne
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei renne | renna | renner | rennene | (bokmål/nynorsk) |
renne | rennen | renner | rennene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Hyponymer
[rediger]Verb
[rediger]renne (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (intransitivt) å strømme, flyte raskt
- Vannet renner nedoverbakke
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (sterk) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å renne | renner | rant | har rent | renn | rennende | (bokmål/riksmål) | |
å renne | renn | rann | har runne | renn | rennande | (nynorsk) |
Verb 2
[rediger]renne (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (transitivt) å føre noe inn
- Han rente kniven i magen på offeret.
- (transitivt) å flytte seg raskt avgårde
- Han rente avsted.
- Se også: renne dørene ned hos noen
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å renne | renner | rente | har rent | renn | rennende | (bokmål/riksmål) | |
å renne | renner | rende | har rent | renn | rennande | (nynorsk) |