jatte
Norsk
[rediger]Verb
[rediger]jatte (bokmål/riksmål/nynorsk)
- det å snakke med en person om et tema uten å ta eget standpunkt, og gjerne uten å være enig.
- Hun bare jattet med sjefen sin.
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å jatte, jatta | jattar | jatta | har jatta | jatt, jatte, jatta | jattande | jattast | (nynorsk)
|
| å jatte | jatter | jatta | har jatta | jatt | jattende | jattes | (bokmål)
|
| å jatte | jatter | jattet | har jattet | jatt | jattende | jattes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
[rediger]snakke noen etter munnen
|
|