hus

hus n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bygning

   De bor i eget hus.

   Deres hus var lite og rødmalt

   • En liten katt forandrer det å komme hjem til et tomt hus til å komme hjem. 
     – Pam Brown
2. en gruppe som bor sammen, husstand
3. bosted
4. beholder
5. adelig familie, dynasti (hovedsakelig i Europa)

Av norrønt hús.

• (Fredrikstad) ubunden form eintal: IPA: [hʉːs], ubunden form fleirtal: IPA: [²hʉːs]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
hus	huset	hus	husene	(bokmål/riksmål)
hus	huset	hus	husa	(bokmål)
eit hus	huset	hus	husa	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

• gå mann av huse
• gå en hus forbi

kåk

• drivhus
• eldhus
• horehus
• nabohus
• uthus

• hjem / heim

hus (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av huse

Wikipedia på dansk: hus – leksikonoppføring

Wikipedia ^da

hus n

1. hus

Av norrønt hús.

IPA: /huːˀs/