gutt
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]gutt m (bokmål), c (riksmål)
Andre former
[rediger]- gut (nynorsk)
Etymologi
[rediger]Muligens fra nederlandsk guit («skrytende ung mann»)
Uttale
[rediger](Nord-Trøndelag) IPA: ['gʉt]
Antonymer
[rediger]Faste uttrykk
[rediger]gutter er gutter
Avledede termer
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en gutt | gutten | gutter | guttene | (bokmål/riksmål) |
| gutt | gutta | (bokmål/riksmål) | ||
| en gutt | gutten | gutta | guttane | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger]ikke fullt voksen mann
Referanser
[rediger]- «gutt» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «gutt» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.