fine

fine

1. bøyningsform av fin

fine (komparativ finer, superlativ finest)

1. fin

• fine-tune

fine (flertall: fines)

1. bot

fine (tredje person entall presens fines, presens partisipp fining, preteritum og perfektum partisipp fined)

1. bøtelegge

• Oxford Dictionaries [1] [2]

IPA: /fin/

SAMPA: /fin/

fine f

1. Hunkjønn, entall av fin.

• finn

fine m (flertall: fini)

1. slutt
2. ende