full
Norsk
[rediger]Adjektiv
[rediger]full (bokmål/riksmål/nynorsk)
- beruset; ikke edru
- Han er full.
- (om beholder) med så mye innhold som det er plass til; uten tomrom
- Boksen var full.
- som inneholder en stor mengde av noe (men ikke nødvendigvis alt den/det kan)
- Avisen er full av annonser, men har også noe redaksjonelt stoff
- Stilen var full av skrivefeil.
- Rommet var fullt av folk.
- fullstendig, hel, komplett
- NN har et fullt sett av Ibsen-førsteutgaver.
- ... en full kortstokk ...
- Vi har full kontroll på situasjonen!
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger](Nord-Trøndelag) IPA: [ˈfuʎ]
(Øst-Norge) IPA: [ˈfʉl]
Grammatikk
[rediger]| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| full | full | fullt | fulle | fulle | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Ref: Norsk ordbank
| Gradbøying (regelrett) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| full | fullere | fullest | (bokmål/riksmål) |
| full | fullare | fullast | (nynorsk) |
Synonymer
[rediger](fullstendig) :
(ikke edru) :
Antonymer
[rediger]- (1) edru
- (2) tom
- (3) fri for, tom
- (4) ufullstendig
Oversettelser
[rediger]beruset
uten tomrom
med stor mengde av noe
Referanser
[rediger]- «full» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «full» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Engelsk
[rediger]Adjektiv
[rediger]full (komparativ fuller, superlativ fullest)