erg

Se også: Erg

Wikipedia på bokmål/riksmål: erg – leksikonoppføring

Wikipedia

erg m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (fysikk) Enhetsbetegnelse for arbeid. Tilsvarer 10⁻⁷ joule.

Fra gammelgresk ἔργον (ergos, «arbeid»).

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein erg	ergen	ergar	ergane	(nynorsk)
en erg	ergen	erger	ergene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

---

erg m (flertall ergs)

1. Ørkenregion

Fra arabisk عرگ

IPA: /ɛʁɡ/

erg m (flertall ergs)

1. (fysikk) erg (enhetsbetegnelse for arbeid)

Fra gammelgresk ἔργον (ergos, «arbeid»).

IPA: /ɛʁɡ/

---

erg, erge (komparaitv erger, ergere; superlativ ergst, ergste)

1. ergerlig, ille, dumt, forferdelig

erg

1. veldig

erg n

1. anelse, at man vet om noe