dumhet
Norsk
[rediger]
Substantiv
[rediger]dumhet m (bokmål), c (riksmål)
- (psykologi, utellelig) stivsinnet uvitenhet eller uintelligens.
- Deres dumhet når det gjelder tekniske ting er heldigvis fraværende på mange andre områder.
- (tellelig) lite gjennomtenkt, dum handling
- Fylla får skylda for mange av dumhetene folk gjør.
Ande former
[rediger]- dumheit (nynorsk)
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]
Synonymer
[rediger]- dumskap (nynorsk)
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (ei) dumhet | dumheta | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| dumhet | dumheta | dumheter | dumhetene | (bokmål/riksmål) |
| (en) dumhet | dumheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| en dumhet | dumheten | dumheter | dumhetene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger]stivsinnet uvitenhet eller uintelligens
lite gjennomtenkt, dum handling
Referanser
[rediger]- «dumhet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «dumhet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).