blokkere
Norsk
[rediger]Verb
[rediger]blokkere (bokmål/riksmål/nynorsk)
- føre til eller skape blokkering
- stenge, sperre
Etymologi
[rediger]Fra fransk bloquer; se også blokk.[1]
Uttale
[rediger]IPA: [blåke:´rə]/[b`ɽåke:´rə]
Synonymer
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å blokkere, blokkera | blokkerer | blokkerte | har blokkert | blokker, blokkere, blokkera | blokkerande | blokkerast | (nynorsk) |
| å blokkere | blokkerer | blokkerte | har blokkert | blokker | blokkerende | blokkeres | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
[rediger]skape blokkering
sperre
Referanser
[rediger]- «blokkere» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «blokkere» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).