mot
Norsk
[rediger]Preposisjon
[rediger]mot (bokmål/riksmål/nynorsk)
- i retning til
- Jeg kjører mot dere nå.
- ikke for eller til fordel for
- De som ikke er med oss, er mot oss.
Se også
[rediger]Oversettelser
[rediger]Oversettelser
Substantiv
[rediger]
mot n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- styrke til å møte, eller overvinne frykt, djervhet
Andre former
[rediger]- mod (nynorsk)
Etymologi
[rediger]- Fra norrønt mót, i betydningen «å møtes». Det kan også være et sted der noe møtes, som to veier (vegemot) eller to elver (åmot). I overført bruk nyttes ordet for å beskrive en persons møte med en utfordring eller frykt.
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (eit/et) mot | motet | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Faste uttrykk
[rediger]Oversettelser
[rediger]styrke til å møte, eller overvinne frykt
Fransk
[rediger]Substantiv
[rediger]mot m (flertall mots)