[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

norsk

Fra Wiktionary
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Norsk

Substantiv

norsk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (språk, utellelig) Språket som snakkes i Norge
    Snakker du norsk?
    Norsken hennes er veldig god.
  2. skolefag
    Han får gode karakterer i norsk.

Uttale

(Nord-Trøndelag) IPA: ['noʂk]

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) norsk norsken Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)

Oversettelser

Etymologi

Dannet av adjektivet norsk (se under).

Beslektede termer

  • norsk (adjektiv)

Adjektiv

norsk (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. fra eller henspiller til Norge, nordmenn eller språket norsk
    norsk litteratur

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
norsk norsk norsk norske norske (bokmål/riksmål/nynorsk)

Faste uttrykk

  • på godt norsk

Oversettelser

Etymologi

Avledet av det mellomnorske nornskr, som igjen er avledet av ordet norrøn og suffiksen -sk, som danner adjektiv av substantiv.



Dansk

Commons Wikipedia på dansk: norsk – leksikonoppføring

Wikipedia da

Adjektiv

norsk

  1. norsk

Etymologi

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.


Substantiv

norsk c

  1. (språk) norsk



Svensk

Adjektiv

norsk

  1. norsk

Etymologi

Fra gammelsvensk norisker / norsker, sannsynligvis fra norrønt norrœnn («norrøn»).

Se også