bære
Norsk (bokmål)
Verb
bære
- halde noko oppe
- ha på seg klede
- Dronninga bar en elegant selskapskjole.
- føre seg på ein særs måte
- føde
- Kua har båret kalv
- gå i ei viss lei
Grammatikk
| Bøyning (uregelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å bære | bærer | bar | har båret | bær | bærende | bokmål/riksmål | |
Andre former
- bere (nynorsk)
Omsetjingar
Ordsoge
Frå norrønt bera («bære, bringe fram, føde»). Jamfør gotisk bairan, angelsaksisk beran og engelsk bear.