Barsel

Barsel (latin puerperium) er tida under og like etter ein barnefødsel.^[1] Innan obstetrikk reknar ein barselperioden som dei første seks vekene etter ein fødsel.^[2] Ei kvinne som er i denne perioden kan ein kalla ei barselkvinne eller barselkone.^[3] I løpet av barseltida endrar kvinnekroppen seg tilbake til ein ikkje-gravid tilstand gjennom endringar som hormonnivået og livmorstorleiken.^[4] Samtidig byrjar mjølkeproduksjonen.^[5]

Verdshelseorganisasjonen (WHO) har omtalt barseltida som den mest kritiske men likevel også den mest oversette delen av liva til både mor og barn; dei fleste dødsfall for begge gruppene finn stad i denne perioden.^[6] I barseltida er det mellom anna risiko for stor bløding,^[7] infeksjon^[6] og blodpropp.^[5] Det er også mogleg å utvikla visse psykiske lidingar som fødselsdepresjon, posttraumatisk stressliding (PTSD) og i nokre sjeldne høve postpartumpsykose.^[8]

Ordet «barsel» er avleidd av «barnsøl», og viste opphavleg til feiringa av ein barnefødsel, gjerne ved dåpen. I Noreg har det også vore skikk å vitja barselkoner og gje dei nærande mat, som barselgraut.^[3]

• Inngangskone

1. ↑ Nationalencyklopedin multimedia plus, 2000 (uppslagsord Barnsäng)
2. ↑ Romano M, Cacciatore A, Giordano R, La Rosa B (April 2010). «Postpartum period: three distinct but continuous phases». Journal of Prenatal Medicine 4 (2): 22–5. PMC 3279173. PMID 22439056. 
3. ↑ ^{3,0 3,1} Dybdahl, Audun (8. oktober 2018). «barsel». Store norske leksikon (på norsk). 
4. ↑ Kansky C (juli 2016). «Normal and Abnormal Puerperium: Overview, Routine Postpartum Care, Hemorrhage». Medscape. 
5. ↑ ^{5,0 5,1} «barsel». Store medisinske leksikon (på norsk). 8. juli 2019. 
6. ↑ ^{6,0 6,1} WHO. «WHO recommendations on postnatal care of the mother and newborn». WHO. Henta 22. desember 2014. 
7. ↑ Weeks, A (Januar 2015). «The prevention and treatment of postpartum haemorrhage: what do we know, and where do we go to next?». BJOG : An International Journal of Obstetrics and Gynaecology 122 (2): 202–10. PMID 25289730. doi:10.1111/1471-0528.13098. 
8. ↑ Dobson V, Sales B (2000). «The Science of Infanticide and Mental Illness». Psychology, Public Policy, and Law 6 (4): 1098–1112. doi:10.1037/1076-8971.6.4.1098. 

Denne medisinartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.