Sjå kjelda til Kolibriar

Du har ikkje løyve til å endre denne sida av di:
IP-adressa di er i et i et IP-intervall som har blitt blokkert på alle Wikimedia-wikier.
Blokkeringen ble gjort av ‪Hasley‬. Årsaken som ble oppgitt var Open proxy/Webhost: See the help page if you are affected: .
Blokkeringen startet: 18. desember 2022 kl. 17:21
Blokkeringen utløper: 18. desember 2025 kl. 17:21
Din nåværende IP-adresse er 62.210.136.28. Det blokkerte IP-intervallet er 62.210.0.0/16.
⧼blockedtext-includedetails-queries⧽ Hvis du mener du ble blokkert ved en feil kan du finne mer informasjon og instruksjoner i den globale policyen Ingen åpne proxyer.
Du kan også diskutere blokkeringen ved å poste en forespørsel om gjennomgang på Meta-Wiki. Du kan også sende en e-post til forvalternes VRT-kø på stewards@wikimedia.org. Husk å ta med alle detaljene ovenfor.
Du kan sjå og kopiere kjeldekoden til denne sida.
{{taksoboksLua|taksonomi_WD=ja
| bilete = Colibrí Cola de Oro (Golden-tailed Sapphire Hummingbird) Bigger File.jpg
| bilettekst = [[Gyllenhalekolibri]]<br />(''Chrysuronia oenone'')
| bilete2 = Fiery_throated_Hummingbird_JCB2.jpg 
| bilettekst2 = [[Eldstrupekolibri]]<br />(''Panterpe insignis'')
| underfamiliar = Florisuginae, Lesbiinae, Patagoninae, Phaethornithinae, Polytminae, Trochilinae
}} 
'''Kolibriar''' er ei stor [[fuglar|fuglegruppe]] heimehøyrande i [[Amerika]] og utgjer [[den biologiske familien]] Trochilidae. Med rundt 365 artar og 112 slekter<ref name="ioc"/> er artane i kolibrifamilien spreidde frå [[Eldlandet]] til [[Alaska]], men dei fleste artane lever i [[Sentral-Amerika|Sentral-]] og [[Sør-Amerika]].<ref name="abc"/>

Kolibriar har varierte spesialiserte eigenskapar for å mogleggjere rask og presis manøvrerbar flyging, eksepsjonell [[Stoffskifte|metabolsk]] kapasitet, tilpassingar til høge høgder, sensitive visuelle evner og kommunikasjonsevner, og gjer fugletrekk over lange distansar hos nokre artar. Blant alle fuglefamiliar har hannkolibriar det vidaste mangfaldet av [[fjørdrakt]]farger, spesielt i blått, grønt og lilla.<ref name="venable"/> Kolibriar er fuglegruppa der ein finn minste kroppsstorleiken, typisk 7,5–13 centimeter. Den minste er [[bikolibri]]en på 5&nbsp;cm og veg mindre enn 2,0 gram, og den største er den 23&nbsp;cm lange [[kjempekolibri]]en, som veg 18–24 gram. Mange kolibriar har relativt lange [[nebb]], og alle er spesialiserte for å hente ut [[nektar]] frå [[blomar]], men alle artar et også små [[insekt]].
{{TOC_limit|3}}
[[Menneske]] blir merksame på kolibriar av den summande [[lyd]]en som vengeslaga deira skaper. Når dei slår [[veng]]ene med høg frekvens genererer det læte som er høyrbart for andre fuglar og for menneske.
Dei ''[[stiller]]''<!--<ref group="note" name=stille>Omgrepet 'å stille' blir her brukt for det å stå stille i lufta foran en blomst medan kolibrien suger nektar. Svein Haftorn i ''Norges fugler'' skriv om tårnfalk: ''står stille i lufta på flagrende vinger'' («stiller», «rytler»),... ''Gyldendals store fugleguide'' i norsk utgåve nyttar omgrepet ''stiller'' gjennomført i skildring av fuglar når dei ikkje rører seg framover i flukt. Ei omsett bok til norsk som skriv om kolibriar er ''Verdens dyr, Fugler II''. Her finn ein ikkje spesifikt omgrep i bruk:  ''står stille i lufta foran blomsten''. Tekstar på engelsk om kolibriar nyttar omgrepet 'to hover'.</ref>--> i fast posisjon<ref name=haftorn/><ref name=svensson/><ref name=verdensdyr/><ref name=fjelsa/> med raske vengeslag, som varierer frå rundt 12 slag per sekund hos dei største artane til 80 per sekund hos små kolibriar.

Kolibriar har den høgste massespesifikke metabolske rata av noko [[varmblodig]] (homeotermisk) dyr.<ref name="suarez"/><ref name=Hargrove/> For å spare energi når det er mangel på mat og om natta når dei ikkje søkjer føde, kan dei gå inn i ''[[torpor]]'' (nattleg [[hypotermi]]), ein tilstand som liknar på [[dvale]] og kan redusere stoffskiftet til 1/15 av normal rate.<ref name=Hargrove/><ref name=MBC/> Medan dei fleste kolibriar ikkje er [[trekkfuglar]], har [[raudkolibri]]en (''Selasphorus rufus'') eit av dei lengste trekka blant fuglar på det amerikanske kontinentet, og rører seg to gonger i året mellom [[Alaska]] og [[Mexico]], ein avstand på omtrent 6300&nbsp;km.

Kolibriar delte seg frå søstergruppa si, [[seglarar]] og [[treseglarar]], for rundt 42 millionar år sidan. Ein felles stamfar til dei eksisterande kolibriar blir anslått å ha levd for 22 millionar år sidan i Sør-Amerika.

Ifølgje Verdas naturvernunion, [[IUCN]] si [[raudliste]] 2020 er 9 kolibriartar klassifiserte som kritisk truga, 16 er truga, 11 er sårbare og 22 artar er nær truga.<ref name="iucn"/> Fleire artar har negativ bestandsutvikling.<ref name="abc"/><ref name="English"/> Det norske ordet 'kolibri' svarar til [[spansk]] 'colibrí' som er trudd å ha opphav i eit karibisk språk.<ref name=job/>

== Utsjånad og morfologiske aspekt ==
[[Fil:Mellisuga helenae Size Comparison.svg|mini|høgre|Storleiken på den minste fuglearten i verda, [[bikolibri]], samanlikna med ei menneskehand]]
[[Fil:Bee hummingbird (Mellisuga helenae) adult male non-breeding.jpg|mini|høgre|Vaksen hannfugl av [[bikolibri]], Cuba]]
Kolibriar er dei minste fugleartane og familien samlar dei minste nolevande, kjende [[therapoda]] [[dinosaurar]].<ref name="brus"/><ref name="Chiappe"/><ref name="nhm"/> Dei [[Irisering|iriserande]] fargene og høgspesialiserte [[fjør]]ene til mange artar, mest tydeleg hos hannar, kan ha medverka til uvanleg skildrande fellesnemningar på engelsk, omsett til norsk: «sylfe», «smaragd», «juvel», «briljant»,<ref name="eb-h"/> og med artsnamn på norsk som til dømes [[glansbuksmaragd]], [[ametyststrupejuvel]] og [[fløyelsbriljant]].<ref name="NNKF"/>

=== Morfologi ===
Blant dei 365 artane varierer kroppsvekta frå så lite som 2 gram til så mykje som 20 gram.<ref name="eb-h"/><ref name="smithsonian"/> Dei har karakteristiske lange, smale nebb som kan vere rette av varierande lengd eller svært bua.<ref name="eb-h"/><ref name="smithsonian"/> Bikolibrien – berre 5-6 centimeter lang og veg rundt 2 gram – er den minste fuglen i verda og minste varmblodige virveldyr.<ref name="eb-h"/><ref name=bi/><ref name=ADW/> Ein typisk nordamerikansk kolibri som for eksempel [[raudkolibri]] (''Selasphorus rufus''), veg ca. 3,4 g og har en lengd på 9,5&nbsp;cm.<ref name="healy"/>

Kolibriar har kompakte kroppar med relativt lange, bladliknande venger og har anatomisk struktur som mogleggjer «helikopterliknande» flygerørsler i alle retningar, inkludert evna til å ''stille'' i ein fast posisjon i lufta.<ref name="eb-h"/><ref name="smithsonian"/> Spesielt medan dei ''stiller'', produserer vengeslaga summande lydar, som fungerer for å varsle andre fuglar.<ref name="eb-h"/> Hos nokre artar produserer halefjørene lydar brukt av hannar under flyging i paringsspelet.<ref name="eb-h"/><ref name="smithsonian"/> Kolibriar har ekstremt raske vengeslag så høge som 80 per sekund, støtta av ein høg metabolsk fart avhengig av å søkje etter sukker frå blomsternektar.<ref name=Hargrove/><ref name="smithsonian"/>
[[Fil:Ruby_Throated_Hummingbird,_F,_leg,_430_ESt._NW,_8.22.12_2013-04-12-14.49.36_ZS_PMax_(8644622066).jpg|mini|høgre|Nærbilete av tåarrangement hos [[rubinstrupekolibri]] (''Archilochus colubris''), som viser tre kloliknande tær framover og ei tå bakover]]

Vengskjelettet hos kolibriar har ulike proporsjonar i høve til andre fuglegrupper. Ein har samanlikna lengde på overarm, underarm og handa til kolibriar med vengen til andre fuglar. Hos kolibriar gjer handbeina ut for meir enn 70 % av vengskjelettet, hos dei fleste andre fuglar er handbeina omtrent halve lengda på vengen. Kolibriar har òg ei uvanleg stor evne til vengrotasjon, dei kan rotere vengen nær 180º i skulderleddet.<ref name=nan19/><ref>Fjeldså og Heynen, (1999) side 477</ref>

Kolibribeina er korte utan kne, og har føter med tre tær som peikar framover og ei tå bakover – ''halluxen''.<ref name="b&b"/><ref name="scoop"/> Tærne til kolibriar er forma som klør (bilete) med rilla indre overflater for å gje godt feste på blomsterstenglar eller kronblad.<ref name="scoop"/> Kolibriar går ikkje på bakken eller hoppar som dei fleste andre fuglar, men skyv seg heller sidevegs og bruker føtene til å gripe medan dei sit, pussar fjør, byggjer reir av hoer og under kampar for å gripe fjørene til motstandarar.<ref name="b&b"/><ref name="scoop"/>

Kolibriar bruker beina til å generere skyvekraft når dei tek til flukt, sjølv om dei korte beina gjev omtrent 20 % mindre skyv enn hos andre fuglegrupper.<ref name="reiser"/> Under flyginga er kolibriføtene trekte inn mellom fjørene opp under kroppen, noko som mogleggjer optimal aerodynamikk og evne til å manøvrere.<ref name="scoop"/>

Av dei artane som har vorte målte under flyging, overstig toppfarta for kolibriar i flukt 54&nbsp;km/t.<ref name=ADW/> Under paringsspelet stuper hannar av nokre artar frå 30 meters høgd over ei hoe med snøggleik på rundt 83&nbsp;km/t.<ref name=clark/><ref name=Ridgely/>

Kjønna er ulike i fjørfarge, der hannar har distinktfull glans og utsmykking av hovud, hals, veng- og brystfjører.<ref name="eb-h"/><ref name="smithsonian"/> Den mest typiske fjørpynten hos hannar er ein smekkeliknande, iriserande fjørlapp i strupeområdet og på øvre bryst som endrar glans og farger med visningsvinkelen. Funksjonen er å tiltrekkje hoer og åtvare hannlege konkurrentar om eit opptatt territorium.<ref name="eb-h"/>

Dei fleste artane viser iaugefallande [[kjønnsdimorfisme]], med hannar i skinande klåre farger og hoene i kamuflerande farger. Begge kjønn har iriserande fjørdrakt hos dei fleste artar, med grønt som den mest vanlege dominerande farga. Sterkt endra strukturar i visse fjør skaper intens metallisk irisens, vanlegvis konsentrert på hovudet og på brystet.

=== Overflatisk liknande artar ===
Nokon artar av [[solfuglar]] – ei gruppe frå [[«den gamle verda»]] som er avgrensa i distribusjon til [[Eurasia]], [[Afrika]] og [[Australia]] – liknar kolibriar i utsjånad og åtferd,<ref name="white"/> men er ikkje relatert til kolibriar, sidan likskapen deira kjem av konvergent evolusjon.<ref name=Prinzinger/>

[[Hemaris|Kolibrimøllar]] har flyge- og kosthaldseigenskapar som liknar på kolibrien sine.<ref name=moisset27/> Kolibriar kan forvekslast med [[dagsvermarar]],<ref name=NOF/> som er store, flygande insekt med evner til å stå stille i lufta, og som berre eksisterer i Eurasia.<ref name="white"/>

=== Kjønnsdimorfisme ===
{{multiple image
|image1=Violet-tailed Sylph 2 JCB.jpg
|width1=150
|caption1=Hann
|image2=Violet-tailed Sylph (f) JCB.jpg
|width2=90
|caption2=Hoe
|footer=Kjønnsdimorfisme hos [[celestsylfe]], ''Aglaiocercus coelestis''
}}

Kolibriar viser kjønnsdimorfisme i storleik i samsvar med Renschs regel,<ref name=Colwell/> der hannar er mindre enn hoer i artar med liten kropp, og hannar er større enn hoer i artar med stor kropp.<ref name=lisle/> Omfanget av denne skilnaden i storleik mellom kjønna varierer mellom kladar av kolibriar.<ref name=lisle/><ref name=berns/> Til dømes viser [[Mellisugini]]-kladen («bikolibriar») stor dimorfisme, med hoer som er større enn hannar.<ref name=berns/> Motsett viser [[Lesbiini]]-kladen («koketter») svært liten dimorfisme i storleik; hannar og hoer er like i storleik.<ref name=berns/>

Hos nokre artar har hoene lengre, meir bua nebb som er eit føremon for å få tilgang til nektar frå høge blomstrar.<ref name=temeles/> Hos artar der kjønna har same storleik har hoer ein tendens til å ha litt lengre nebb enn hannar.<ref name=berns/>

Storleikskilnadar mellom kjønna og nebbskilnader har sannsynlegvis utvikla seg på grunn av avgrensingar pålagt av paringsspel, fordi framsyningar av kolibrihannar krev komplekse luftmanøvrar.<ref name=Colwell/> Hannane har ein tendens til å vere mindre enn hoene, noko som gjer at energisparing kan søkje konkurransedyktig og delta oftare i paringsspel.<ref name=Colwell/> Dermed favoriserer seksuell seleksjon kolibrihannar med mindre kroppsstorleik.<ref name=Colwell/>

Hofuglar av kolibriar har ein tendens til å vere større, krev meir energi, med lengre nebb som gjev moglegheit for auka rekkjevidd inn i tronge delar av høge blomstrar for meir effektiv hausting av nektar.<ref name=temeles/> Hoene er derfor betre til å søkje, tileigne seg blomsternektar og støtte energibehovet til den større kroppsstorleiken deira.<ref name=temeles/> Retningsbestemt utval favoriserer dermed dei større kolibriane når det gjeld å skaffe seg føde.<ref name=lisle/>

Ein annan evolusjonær årsak til denne kjønnsdimorfismen ved nebbet er at dei selektive kreftene frå konkurranse om nektar mellom kjønna til kvar art driv kjønnsdimorfismen.<ref name=berns/> Avhengig av kva kjønn som har territorium i arten, er det fordelaktig at det andre kjønnet har eit lengre nebb og er i stand til å livnære seg på eit breitt utval av blomstrar, noko som reduserer intraspesifikk konkurranse, konkurranse innanfor arten.<ref name=temeles/> Til dømes, hos kolibriartar der hannane har lengre nebb, har ikkje hannane eit spesifikt territorium, men utfører eit [[Paringsspelet leik|leik]] kurtise- og paringsritual.<ref name=temeles/> Hos artar der hannane har kortare nebb enn hoene forsvarer hannane ressursane sine, så hoene dreg nytte av eit lengre nebb for å fôre frå eit breiare spekter av blomstrar.<ref name=temeles/>

=== Fjørfarger ===
[[Fil:AnnasHummingbirdPaloAltoNorvig.jpg|mini|høgre|Hann [[raudmaskekolibri]], ''Calypte anna'', som viser iriserande krone- og strupefjører]]
[[Fil:Colibri-thalassinus-001-edit.jpg|mini|høgre|[[Blåøyrekolibri]], ''Colibri cyanotus'', ved ein blomster]]
Omfanget av farger i fjørdraktene, spesielt for blå, grøne og lilla farger i strupeflekken, og krona til hannane, opptek 34 % av det totale fargerommet for fuglefjør.<ref name="venable"/> Kvite (upigmenterte) fjører har den lågaste førekomsten i kolibrifargeskalaen.<ref name="venable"/> Fargemangfaldet på fjørdrakta til kolibrien utvikla seg frå seksuell og sosial seleksjon på fjørdraktfarging, som står i høve til utviklingsrata av kolibriartar over millionar av år.<ref name="venable"/> Lyse fjørdraktfarger hos hannar er ein del av aggressiv konkurranse om blomsterressursar og paring.<ref name="venable"/><ref name="learner"/> Dei lyse fargene er eit resultat av pigmentering i fjørene og frå prismalceller i dei øvste laga av fjør på hovudet, strupeflekken, brystet, ryggen og vengene.<ref name="venable"/><ref name="williamson"/> Når sollys treffer desse cellene, blir det delt i bølgjelengder som reflekterer til observatøren i varierande grad av intensitet,<ref name="williamson"/> med fjørstrukturen som fungerer som eit diffraksjonsgitter.<ref name="williamson"/> Iriserande kolibrifarger er eit resultat av ein kombinasjon av lysbryting og pigmentering, sidan diffraksjonsstrukturane i seg sjølv er laga av melaninpigmentet,<ref name="venable"/><ref name="learner"/> og kan også vere farga av karotenoidpigmentering og meir dempa svarte, brune eller grå farger avhengig av melanin.<ref name="williamson"/>

Ved å berre skifte posisjon kan fjørområda til ein fugl som ser dempa ut omgåande bli eldraude eller levande grøne.<ref name="williamson"/> Under paringsspel orienterer hannar av den fargerike raudmaskekolibrikroppen og fjørene sine mot sola for å auke den iriserande effekten i fjørdrakta i retning ei hoe av interesse.<ref name=Hamilton65/>

Ein studie av raudmaskekolibriar fann at protein i kosten var ein faktor med stor innverknad på fjørfarge, ettersom fuglar som fekk meir protein, fekk mykje meir fargerike kronefjører enn dei som vart mata med ein lågproteindiett.<ref name="jeb"/> I tillegg fekk fuglar på ein høgproteindiett meir gult i grøne halefjører enn fuglar på ein lågproteindiett.<ref name="jeb"/>

=== Spesialiserte eigenskapar ===
==== Summelyden ====
[[Fil:Purple-throated_carib_hummingbird_feeding.jpg|mini|høgre|[[Purpurkarib]] (''Eulampis jugularis'') er endemisk for [[Dei små Antillane]]]]
Summelyden frå kolibriar tener til kommunikasjon mellom individa. Til dømes ved å varsle andre fuglar om ein partnar eller potensiell partnar som nærmar seg.<ref name="hightower21"/> Denne form for læte frå kolibriar er unik blant flygande organismar, òg samanlikna med tilsvarande frå bier, mygg og frå større fuglar.<ref name="hightower21"/><ref name="hum"/>

==== Syn ====
Kolibriar har små auge, men dei tar opp ein større del av skallen samanlikna med andre dyr.<ref name="ocampo"/> Auga deira har store hornhinner, som hjelper dei å sjå godt i dårleg lys når pupillane er vidopne.<ref name="lisney"/> Kolibriar har mange celler i auga som hjelper dei å behandle det dei ser. Hjernane deira har ein spesiell del som hjelper dei å behandle visuell informasjon medan dei flyg. Kolibriar kan sjå fleire farger enn menneske, inkludert ultrafiolett lys.<ref name="stoddard"/> Dei er ekstremt kjenslevare for rørsler i omgjevnadene og kan raskt justere flyginga for å unngå hindringar.<ref name="sd2017"/> Denne funksjonen som hjelper til å kontrollere flukta og unngå kollisjonar er aktivert av [[linsekjernen]] (''Nucleus lentiformis'') i hjernen.<ref name=Iwaniuk/><ref name="gaede"/>

==== Song, vokallæring og høyrsel ====
Kolibriar viser vokalproduksjonslæring, noko som mogleggjer songvariasjon eller «dialektar» på tvers av same art. Vokaliseringsorganet, [[syrinx]]en, speler ei viktig rolle for å forstå songproduksjonen til kolibrien, og kolibrien sin syrinx er ulik frå andre fuglefamiliar i [[Apodiformes]]-ordenen.<ref name="monte"/><ref name="riede"/> Kolibri-songar stammar frå minst sju spesialiserte kjernar i framhjernen,<ref name="jarvis"/><ref name=Gahr/> noko som mogleggjer vokal læring, som er ein sjeldan eigenskap som er kjend for å eksistere i berre nokre få grupper av fuglar og [[pattedyr]].<ref name="jarvis"/> Kolibriar, [[papegøyar]] og [[Passeri|songfuglar]] kan uavhengig av kvarandre ha utvikla sju liknande framhjernestrukturar for song og vokallæring, noko som indikerer at utviklinga av desse strukturane er under sterke epigenetiske avgrensingar kanskje avleidde frå ein felles stamfar.<ref name="jarvis"/><ref name=Renne/> Kolibriar utfører ultralydvokaliseringar som kan forstyrre flygemønster blant insekt, noko som gjer insekta meir sårbare for predasjon.<ref name="pytte"/>

==== Metabolisme ====
Kolibriar har det høgste [[stoffskifte]]t av alle [[virveldyr]], naudsynt for å stø dei raske vengeslaga sine under flyginga.<ref name=Hargrove/><ref name=Altshuler/> Flygemusklane deira har høg kapasitet til å oksidere karbohydrat og feittsyrar med snøggleik som er dei høgaste kjende for skjelettmuskulatur hos virveldyr.<ref name="fuel"/> Dei er i stand til raskt å bruke inntatt sukker for å drive energikrevjande flyging, slik at dei kan reservere dei avgrensa feittlagera sine for å halde oppe faste over natta under ''torpor'' eller for å drive flyginga under [[Fugletrekk|trekk]]. Kolibriar kan krysse lange avstandar under migrasjon ved å lagre feitt som ein drivstoffreserve, og auke vekta med så mykje som 100 %.<ref name="Skutch, 1973"/> Hjartefrekvensen til kolibriar kan komme opp i 1260 slag per minutt, ein frekvens som er målt hos ein [[blåstrupejuvel]] (''Lampornis clemenciae'') med ein pustefrekvens på 250 andedrag per minutt under kvile.<ref name=Hargrove/><ref name=Lasiewski/>

==== Temperaturregulering ====
Kolibriar har eit høgt stoffskifte, med høg varmeproduksjon som gjev mykje kroppsvarme, spesielt under rask framoverflyging og når dei ''[[stiller]]'' i lufta. Dei har spesialiserte mekanismar for [[termoregulering]] som spreier varmen, inkludert fordamping gjennom utanda luft og varmetap frå kroppsstrukturar med tynt eller utan fjørdekke, til dømes rundt auga, skuldra, under vengene og føtene.<ref name="evang"/><ref name="soniak"/> Kolibriar dreg ikkje nytte av varmetapet ved luftkonveksjon når dei ''stiller'', men mindre artar kan forbetre konvektiv kjøling frå luftrørsle med vengene. Når lufttemperaturen stig over 36&nbsp;°C, skjer varmespreiing hovudsakleg gjennom fordamping og utanding.<ref name="powers"/> Ved låge lufttemperaturar trekkjer kolibriar føtene inn i brystfjørene for å minimere varmetap.<ref name="udvardy"/>

==== ''Torpor'' ====
Kolibriar kan gå inn i ein tilstand av djup søvn med nedsett kroppstemperatur som blir kalla ''[[torpor]]'' eller nattleg [[hypotermi]]. Det skjer når det er matmangel eller for å unngå at energireservane deira søkk til eit kritisk nivå i løpet av natta. Under ''torpor'' blir stoffskiftet redusert, og kroppstemperaturen, hjarte- og pustefarten blir redusert dramatisk. Kolibriar i høge andesregionar kan oppleve ''torpor'' i 2-13 timar, og mistar kroppsvekt i forhold til varigheita av ''torpor''.<ref name="wolf"/> Nyrefunksjonen minkar under ''torpor'' for å forhindre dehydrering, og kortikosteron er eit hormon som kan vekkje ein kolibri opp frå ''torpor''. Førekomst og lengda på ''torpor'' varierer mellom artar og blir påverka av faktorar som territorialt forsvar og feittprosent. ''Torpor'' ser ut til å vere meir relatert til lys og lengd på natta heller enn nattemperatur.<ref name="shankar"/>

==== Nyrefunksjon ====
Metabolismen til kolibriar krev eit dynamisk område i nyrefunksjonen.<ref name=suarez02/><ref name="Bakken et al"/> Kolibrinyrer handsamar vatn via regulert [[glomerulær filtrasjon]]srate (GFR) proporsjonal med vassforbruket, og dei unngår overhydrering i periodar med høgt vassinntak. I løpet av korte periodar med vassmangel, som i nattleg ''torpor'', søkk GFR til null for å halde på kroppsvæska.<ref name="Bakken et al"/><ref name="ajp"/> Kolibrinyrer har den unike evna til å kontrollere elektrolyttnivå etter inntak av nektar med varierande nivå av [[natrium]] og [[klorid]]. Morfologiske studiar på raudmaskekolibrinyrer viser høg kapillærtettleik like ved [[nefron]]ar, noko som mogleggjer presis regulering av vatn og elektrolyttar.<ref name="ajp"/><ref name=beuchat99/>

==== Høgdetilpassing ====
Kolibriar som lever i tropiske fjellhabitat i stor høgd, som [[Andesfjella]], står overfor utfordringar på grunn av det reduserte partielle oksygentrykket i lufta og med det oksygenmangel, hypoksi.<ref name="projecto"/><ref name="guardian"/><ref name="Lim"/> Forskarar som studerte kolibriar i høge høgder i Andes, fann at det oksygenberande proteinet, [[hemoglobin]]et, hadde auka oksygenbindande affinitet, noko som sannsynlegvis var eit resultat av evolusjonære mutasjonar i hemoglobinmolekylet gjennom naturleg utval. Denne tilpassinga bidreg til å møte dei høge metabolske krava til kolibriar også i høgtliggjande miljø.<ref name="projecto"/><ref name="guardian"/><ref name="gayman"/>

==== Temperaturtilpassing ====
Raudmaskekolibri er dei nordlegaste heilårsfuglen av alle kolibriartar. Dei har vorte registrerte i [[Alaska]] sidan 1971 og har hatt leveområde i nordvestlege Nord-Amerika sidan 1960-talet. Dei har utvida utbreiingsområdet nordover og austover på grunn av planting av innførte planteartar, bruken av urbane fôringsautomatar og kanskje mildare vintertemperaturar knytt til klimaendringar.<ref name=ClarkRusell/> Under låge temperaturar går raudmaskekolibriar gradvis opp i vekt i løpet av dagen ettersom dei konverterer sukker til feitt, og dei kan overleve under frysepunktet ved å gå inn i ein [[hypotermi]]sk tilstand, ''torpor''. Medan nokre raudmaskekolibriar overvintrar og hekkar på nordlege breiddegrader, er det sannsynleg at ein stor prosentdel framleis trekkjer sørover om vinteren.<ref name="greig"/><ref name="battey"/>

Raudmaskekolibri er den offisielle byfuglen i [[Vancouver]], [[British Columbia]], og ein heilårsfugl i [[Seattle]].<ref name="green"/>

==== Nebbspesialiseringar ====
{{multiple image
|image1=Eutoxeres aquila 28748616.jpg
|width1=175
|caption1=Bua nebb (omtrent 90&nbsp;<sup>o</sup>) hos [[grønsigderemitt]]
|image2=Centropogon grandidentatus (9349553006).jpg
|width2=150
|caption2=''[[Centropogon]]'' blomst
|footer=Samevolusjon av sigdnebb med kurva nebb lettar både opptak av nektar og pollinering av lange røyrforma ''Centropogon''-blomstrar.<ref name=boehm/>
}}
Formene på kolibrienebba varierer mykje som ei tilpassing for spesialisert kosthald,<ref name=berns/><ref name=temeles/> med rundt 7000 blomstrande plantar pollinert av kolibri-nektarbeiting.<ref name="leim"/> Kolibri-nebblengdene varierer frå omtrent 6 millimeter for [[purpurryggkolibri]] (''Ramphomicron microrhynchum'') til så lange som 110 millimeter for [[sverdkolibri]] (''Ensifera ensifera'').<ref name="morph"/> Når kolibriar fangar insekt i flukt, bøyer undernebbet seg nedover for å utvide nebbet for vellykka fangst.<ref name="jaw"/>

Dei ekstremt bua nebba til sigdnebbar er tilpassa for å trekkje ut nektar frå dei bua kronrøyra til ''[[Centropogon]]''-blomstrar.<ref name="boehm"/> Nokon artar, som [[eremittar]] (''[[Phaethornis]]''-artar), har lange nebb som gjer det mogleg å setje djupt inn i blomstrar med lange kronrøyr.<ref name="leim"/><ref name="betts"/> [[Nålkolibriar]] har korte, skarpe nebb tilpassa føde frå blomstrar med korte kronerøyr og gjennomboring i botnen av lengre. Nebbet til [[knaggnebbkolibri]] har ein oppovervend spiss tilpassa for å ete nektar frå røyrforma blomstrar medan dei ''stiller'' framføre blomsten.<ref name=awlbills/>
<!--
==== Oppfatning av søt nektar ====

Oppfatningen av søte i nektar utvikla seg hos kolibriar under den genetiske divergensen deira frå insektetande seglarar, dei næraste fugleslektningane deira.<ref name="baldwin"/> Sjølv om den einaste kjende søte sensoriske reseptoren, kalla T1R2,<ref name=xli/> er fråverande hos fuglar, viste reseptorekspresjonsstudiar at kolibriar tilpassa ein karbohydratreseptor frå T1R1-T1R3-reseptoren, identisk med den som blir oppfatta som umami hos menneske, og i hovudsak gjenbrukte han til å fungere som ein nektarsøthetsreseptor. Denne tilpassinga for smak gjorde det mogleg for kolibriar å oppdage og utnytte søt nektar som ei energikjelde, og forenkle distribusjonen deira på tvers av geografiske regionar der nektarberande blomstrar er tilgjengelege.<ref name="baldwin"/>
-->
== Evolusjon, taksonomi og systematikk  ==

=== Taksonomi ===
Kolibrifamilien Trochilidae vart introdusert i 1825 av den [[Irland|irske]] [[zoolog]]en [[Nicholas Aylward Vigors]] med ''[[Trochilus]]'' som typeslekta.<ref name=r35/><ref name=r36/> I tradisjonell taksonomi er kolibriar plasserte i ordenen [[Apodiformes]], som også inneheld [[seglarar]] og [[treseglarar]], men nokre taksonomar har skilt kolibriar ut til sin eigen orden, Trochiliformes. Vengbeina til kolibriane er hòle og skjøre, noko som gjer [[fossil]]isering vanskeleg og lèt etter seg evolusjonshistoria deira dårleg dokumentert. Sjølv om forskarar teoretiserer at kolibriar har opphavet sitt i Sør-Amerika, der artsmangfaldet er størst, kan moglege forfedrar til nolevande kolibriar ha levd i delar av Europa og det som er Sør-Russland i dag.<ref name="mayr2005"/>

Frå 2023 er 365 kolibriartar identifiserte.<ref name="ioc"/> <!-- Dei har tradisjonelt vorte delt inn i to underfamiliar: [[Eremittar|eremittar]], underfamilien Phaethornithinae, og dei typiske kolibriane i underfamilien Trochilinae, alle dei andre. Molekylære fylogenetiske studiar har likevel vist at eremittane er søster til topasane, noko som gjer den tidlegare definisjonen av Trochilinae ikkje-monofyletisk. --> Forståinga per 2023 er at kolibriane dannar ni store kladar: [[Florisuginae|«topasar»]], «eremittar», [[Polytminae|«mangoar»]], [[Lesbiini|«koketter»]], [[Heliantheini|«briljantar»]], [[kjempekolibri]] (''Patagona gigas''), [[Lampornithini|«fjelljuvelar»]], [[Mellisugini|«bikolibriar»]] og [[Trochilini|«smaragdar»]].<ref name="mcguire2014"/> Topasane har den eldste splittinga frå resten av kolibriane. Kolibrifamilien har det tredje største talet på artar av nokon fuglefamilie etter [[tyrannflugesnapparar]] (446) og [[tanagarar]] (386).<ref name="ioc"/><ref name="mcguire2014"/>

Fossile kolibriar er kjende frå [[pleistocen]] i [[Brasil]] og [[Bahamas]], men ingen av dei er so langt skildra av vitskapen, og fossil og subfossil av nokre få nolevande artar er kjende. Inntil nyleg hadde ikkje eldre fossil vore sikkert identifiserte som kolibriar. 
I 2004 identifiserte Gerald Mayr to 30 millionar år gamle kolibrifossil. Fossila til denne primitive kolibriarten, kalla ''Eurotrochilus inexpectatus'' («uventa europeisk kolibri»), hadde tilvære i ein museumsskuff i [[Stuttgart]]; dei hadde vorte gravne fram i ei leirgrop ved Wiesloch–Frauenweiler, sør for [[Heidelberg]], [[Tyskland]], og fordi kolibriar ikkje var venta utanfor Amerika, vart dei ikkje anerkjente som kolibriar før Mayr kasta auga på dei.<ref name="mayr2005"/><ref name="mayr2004"/>

Fossil av fuglar som ikkje tydeleg kan tilordnast verken kolibriar eller ein nærståande utdøydd familie, Jungornithidae, er funne ved Messel-gropa og i [[Kaukasus]], frå 35 til 40 millionar år sidan; dette indikerer at splittinga mellom desse to slektene faktisk skjedde rundt den tida. Områda der desse tidlege fossila er funne hadde eit klima ganske likt det i det nordlege [[Karibia]] eller det sørlegaste [[Kina]] i løpet av den tida. Det største mysteriet som er att akkurat no er kva som skjedde med kolibriar i dei omtrent 25 millionar åra mellom den primitive ''Eurotrochilus'' og dei moderne fossila. Dei forbløffande morfologiske tilpassingane, reduksjonen i storleik og spreiinga til Amerika og utryddinga i Eurasia skjedde alle i løpet av denne tidsperioden. DNA-DNA-hybridiseringsresultat tyder på at hovudstrålinga frå søramerikanske kolibriar fann stad i det minste delvis i [[miocen]], for rundt 12 til 13 millionar år sidan, under oppløftinga av dei nordlege [[Andesfjella]].<ref name="Bleiweiss et al."/>

I 2013 vart det funne at eit 50 millionar år gammalt fuglefossil som vart avdekt i [[Wyoming]] var ein forgjengar til kolibriar og seglarar før gruppene divergerte.<ref name=Ksepka/>

=== Evolusjon ===
{{sjå|Evolusjonen av fuglar}}
Kolibriar utvikla seg frå theropod-dinosaurar i løpet av [[juratida]], omtrent 200–150 millionar år sidan, og utvikla ein lett, fjørkledd kropp med venger som gradvis tilpassa seg naturleg utval over titals millionar år.<ref name="Chiappe"/><ref name="nhm"/> Kolibriar delte seg frå dei andre medlemmene av Apodiformes<!--, insektetande seglarar og treseglarar,--> for rundt 42 millionar år sidan, sannsynlegvis i Eurasia.<ref name="mcguire2014"/> Trass i den noverande utbreiinga deira i den nye verda, finnast den tidlegaste kolibriarten i tidleg [[oligocen]], [[rupelium]] for ca. 34–28 millionar år sidan, i Europa, som tilhøyrde slekta ''Eurotrochilus'', med liknande morfologi som moderne kolibriar.<ref name="mayr2004"/><ref name=mayr2007/><ref name=Bochenski/>

==== Fylogeni ====
Eit fylogenetisk tre indikerer utvitydig at moderne kolibriar har opphavet sitt i Sør-Amerika, med den siste felles stamfaren til alle nolevande kolibriar som levde for rundt 22 millionar år sidan.<ref name="mcguire2014"/>

Eit kart over kolibri-slektstreet – rekonstruert frå analyse av 284 artar – viser rask diversifisering frå 22 millionar år sidan.<ref name="sd"/> Kolibriar fell inn i ni hovudkladar – «topasar», «eremittar», «mangoar», briljantar», «koketter», kjempekolibrien, «fjelljuvelar», «bikolibriar» og «smaragdar» – som definerer deira forhold til nektarberande blomstrande plantar som tiltrekkjer kolibriar inn i nye geografiske område.<ref name="mcguire2014"/><ref name="mcguire2007"/><ref name="mcg08"/>
<!-- gjentaking: Ein molekylær fylogenetisk studie av kolibriane publisert i 2007 fann at artane dannar ni store kladar.<ref name=mcguire2007/> Då Edward Dickinson og James Van Remsen, Jr. oppdaterte ''Howard and Moore Complete Checklist of the Birds of the World'' for den 4. utgåva i 2013, baserte dei klassifiseringa si på desse resultata og plasserte tre av dei ni kladane i underfamilien Trochilinae. Kladane vart plasserte i separate stammar som dei kalla Trochilini («smaragdar»), Lampornithini («fjelljuvelar») og Mellisugini («bikolibriar»).<ref name=dickinson/> Stammen Trochilini med den noverande avgrensinga vart introdusert i 2009.<ref name=mcguire2009/>-->

Molekylær fylogenetiske studiar av Jimmy McGuire og medarbeidarar publiserte mellom 2007 og 2014 bestemde forholdet mellom hovudgruppene av kolibriar.<ref name=mcguire2014/><ref name=mcguire2007/><ref name=mcguire2009/>  Dei latinske namna i kladogrammet nedanfor er dei som vart foreslått av Dickinson og Remsen i 2013.<ref name=dickinson/>

[[Kladogram]] for kolibrifamilien:
{{:Kolibriar/Kladogram }}

Medan alle kolibriar er avhengige av blomsternektar for å gje energi til det høge stoffskiftet deira når dei ''[[stiller]]'', stimulerte koordinerte endringar i blomster- og nebbform danninga av nye artar av kolibriar og plantar. På grunn av dette eksepsjonelle evolusjonsmønsteret, kan så mange som 140 kolibriartar sameksistere i ein region, til dømes i Andesfjella.<ref name="sd"/>

Evolusjonstreet til kolibrien viser at ein viktig evolusjonær faktor ser ut til å ha vore ein endra smaksreseptor som gjorde det mogleg for kolibriar å søkje nektar.<ref name="Baldwin"/>

Ved modnad ser det ut til at hannar av ein art, [[langnebberemitt]] (''Phaethornis longirostris''), er i ferd med å utvikle eit dolkliknande våpen på nebbspissen som ein sekundær seksuell eigenskap for å forsvare paringsområde.<ref name="Rico-Guevara"/>

=== [[Koevolusjon|Samevolusjon]] med blomsterartar ===
[[Fil:Colibri thalassinus-IMG 9046.JPG|mini|høgre|[[Blåøyrekolibri]] (''Colibri cyanotus'')]]
[[Fil:Ramphodon naevius with flower.jpg|mini|høgre|[[Sagnebberemitt]] (''Ramphodon naevius''){{foto|Dario Sanches}}]]
[[Fil:Collared Inca (22856969579).jpg|mini|høgre|[[Kvitbrystinka]] (''Coeligena torquata'') i [[Ecuador]]{{foto|Andy Morffew}}]]
[[Fil:Snowy-bellied hummingbird (Amazilia edward niveoventer) 2.jpg|mini|høgre|[[Snøbukkolibri]] (''Saucerottia edward''), Mount Totumas tåkeskog, [[Panama]]{{foto|Charles J. Sharp}}]]
Kolibriar er spesialiserte nektaretarar knytt til fugleblomstrar, ornitofile blomstrar<ref name=stiles81/> og som treng fuglepollinering. Blant alle fuglegrupper er kolibriar dei mest spesialiserte [[pollinator]]ane i [[den neotropiske regionen]].<!-- *** Tapt kjelde?  <ref name=Fonseca/> --->
Denne koevolusjonen inneber at morfologiske eigenskapar hos kolibriar, som nebblengd, nebbkrumming og kroppsmasse, er korrelerte med plantemorfologi, slik som kronelengd, krumming og volum.<ref name=Maglianesi14/> Nokon artar, spesielt dei med uvanlege nebbformer, som [[sverdkolibri]]en og [[Eutoxeres|sigderemittar]], blir utvikla saman med nokre få blomsterartar. Sjølv i dei mest spesialiserte mutualismane kolibri-plante, aukar likevel talet på matplante-avstammingar av dei enkelte kolibriartane med tida.<ref name=Abrahamczyk17/> Bikolibrien (''Mellisuga helenae'') – den minste fuglen i verda – utvikla seg sannsynlegvis til dvergvekst fordi han måtte konkurrere mot kolibriar med lange nebb som var til gagn for å hente nektar frå spesialiserte blomstrar, noko som førte til at bikolibrien betre kunne konkurrere mot insekt om beiting på blomster.<ref name=simon15/><ref name=dalsgaard09/>

Mange av planteartane som blir pollinerte av kolibriar produserer blomstrar i nyansar av raudt, oransje og lys rosa, sjølv om fuglane også tar nektar frå blomstrar i andre farger. Kolibriar kan sjå bølgjelengder inn i det nesten ultrafiolette fargespekter, men kolibripollinerte blomstrar reflekterer ikkje desse bølgjelengdene slik mange insektbestøva blomstrar gjer. Dette smale fargespekteret kan gjere kolibribestøva blomstrar relativt lite iaugefallande for dei fleste insekt, og dermed redusere nektarraning.<ref name=Rodríguez-Gironés04/><ref name=Altschuler03/> Kolibribestøva blomstrar produserer også relativt svak nektar gjennomsnittleg 25 % sukker som inneheld ein høg del [[sukrose]], medan insektbestøva blomstrar vanlegvis produserer meir konsentrert nektar dominert av [[fruktose]] og [[glukose]].<ref name=Nicolson03/>

Kolibriar og plantane dei vitjar for nektar har ein tett koevolusjonær assosiasjon, vanlegvis kalla eit plante-fugl mutualistisk nettverk.<ref name="Junker"/> Desse fuglane viser høg spesialisering og modularitet, spesielt i samfunn med høg artsrikdom. Desse assosiasjonane blir også observerte når nærskylde kolibriar, til dømes to artar av same slekt, besøkjer ulike sett med blomstrande artar.<ref name="Junker"/><ref name="Martín"/>

Innanfor den same geografiske regionen utvikla kolibrikladar seg saman med nektarberande plantekladar, noko som påverka mekanismane for pollinering.<ref name=Abrahamczyk/><ref name=Abrahamczyk-2/> Eit døme er  [[sverdkolibrien]] (''Ensifera ensifera'') 2500–3000 moh. i Andes, og ein av dei morfologisk mest ekstreme artane, saman med ein av dei viktigaste kladar av plantar som gjev dei føda, ''Passiflora''-seksjonen ''Tacsonia''.<ref name=Abrahamczyk-3/>

== Utbreiing og habitat ==
[[Fil:Colibrí 9254.JPG|mini|høgre|[[Gyllenkolibri]] (''Hylocharis chrysura'') tar nektar frå blomsten til ein ''Clerodendrum bungei'' i Laguna Paiva, Santa fe, [[Argentina]]{{foto|Julio Ricardo Buratti}}]]
[[Fil:Leucochloris albicollis -Reserva Guainumbi, Sao Luis do Paraitinga, Sao Paulo, Brasil-8.jpg|mini|høgre|[[Kvitstrupekolibri]] (''Leucochloris albicollis'') i Guainumbi-reservatet, São Luis do Paraitinga, [[delstaten São Paulo]], Brasil.{{foto|Dario Sanches}}]]
[[Fil:Flickr - Dario Sanches - BEIJA-FLOR-CINZA ( Aphantochroa cirrochloris).jpg|mini|høgre|[[Gråsabelveng]] (''Eupetomena cirrochloris'') Vale do Ribeira, São Paulo, Brasil{{foto|Dario Sanches}}]]
[[Fil:Parque Nacional de Boa Nova X Edimar Barbosa(1).jpg|mini|høgre|[[Fiolstrupekolibri]] (''Chionomesa lactea'') i Boa Nova nasjonalpark [[Bahia]], Brasil]]
[[Fil:Buffy Helmetcrest - Colombia.jpg|mini|høgre|[[Okerhjelmkolibri]] (''Oxypogon stuebelii'') i [[Los Nevados nasjonalpark]], sentrale Andes, Colombia]]
Kolibriar er avgrensa til Amerika frå det sørlege sentrale [[Alaska]] og søraustlege [[Labrador-halvøya]] over [[det amerikanske dobbeltkontinentet]] sør til [[Eldlandet]], medrekna [[Karibia]]. Dei fleste artar finst i tropiske og subtropiske Sentral- og Sør-Amerika, men fleire artar hekkar også i [[temperert klima]] og nokre [[oreadar]] (''Oreotrochilus'') finst sjølv i alpine Andesfjella i høgder opp til 5&nbsp;200 moh.<ref name=fjelsa/> To artar lever så langt ut i Stillehavet som på [[Juan Fernández-øyane]],<ref name="ab-JFI"/> 670&nbsp;km vest for kysten av [[Chile]], men ingen <!--nolevande--> kolibriartar har folkesett [[Galapagosøyane]].

Den største artsrikdommen er tilstades i fuktige tropiske og subtropiske skogar i dei nordlege Andesfjella og tilstøytande dalsider, men talet på artar som finst i [[atlanterhavsskogen]] i [[Brasil]], i Mellom-Amerika eller i det sørlege Mexico overstig også langt talet som finst i sørlegaste Sør-Amerika, Dei karibiske øyane, USA og Canada. Medan færre enn 25 ulike artar av kolibriar er registrerte i USA og færre enn 10 i Canada og i Chile,<ref name="avibase"/> har nordlegaste Sør-Amerika den største artsrikdommen. [[Colombia]] åleine meir enn 160 artar<ref name="ab-COL"/> og det relativt vesle landet [[Ecuador]] har meir enn 125 artar.<ref name="ab-ECU"/> Som ein utvida region har Colombia, Ecuador og [[Venezuela]] til saman meir enn 200 artar. Tar ein med Peru er om lag 230 kolibriartar tilstades i nordlege Sør-Amerika. Meir enn 80 artar kan treffast i Mellom-Amerika.<ref name="avibase"/> Karibia med alle øyar frå Cuba til Grenada, på den andre side har færre artar per areal, med mange endemiske for regionen, totalt 22 artar, av dei 17 endemiske.<ref name=ab-CRB/>

[[Cajas nasjonalpark]] med ''Mazán Reserve'' i [[Páramo|páramo-økosystem]] i sørlege Ecuador, 3160&ndash;4445&nbsp;[[moh.]], har registrert 24 kolibriartar innanfor ca. 310&nbsp;km².<ref name="Astudillo"/>  Åtte av dei er knytt til páramo, eit par artar òg i område med treslag i slekta ''[[Polylepis]]''. Ein art, [[purpurstrupemetallstjert]] (''Metallura baroni''), er [[endemisk]] for parken med nærliggande område i Andes. Slektningen [[andesmetallstjert]] (''Metallura tyrianthina'') har utbreiing som følgjer Andesfjella frå Venezuela til [[Bolivia]], han er òg registrert i Cajas.<ref name="tyrianthina"/> [[Reserva ecológica El Ángel]] med páramo langt nord i [[Carchiprovinsen]] som ligg i nordlegaste Ecuador og ca. 3400 til 4200 moh., er heim til mellom anna [[koparsolkolibri]] (''Aglaeactis cupripennis'') som beitar på blomar til ''Bromelia''-plantar.<ref>HBW, band 5, s. 504</ref> I Carchi finn ein [[tåkeskog]] og over det páramo økosystem. Ei undersøking langs tregrensa, 3200-3650 moh. i Cerro Mongus i denne provinsen fann blant anna 
følgjande kolibriartar: [[purpurryggkolibri]] (''Ramphomicron microrhynchum''), [[regnbogenålkolibri]] (''Chalcostigma herrani''), to [[metallstjertar]]tar og fire dunfotartar i ''[[Eriocnemis]]'', fleire av dei beita på spesifikke blomstrande, lågtveksande parasittvekstar i slekta ''Gaiodendron''.
<!-- spesifikt om dei kytt til ''Gaiodendron'': [[purpurstrupedunfot]] (''Eriocnemis vestita''), [[grønmetallstjert]] (''Metallura williami'') og [[andesmetallstjert]] (''Metallura tyrianthina'') -->
Undersøkingar i samsvarande type habitat i ekstremt nordlege Peru har funne tilsvarande samansetting av artslister.<ref name=robbins94/>

Andesfjella ser ut til å vere eit spesielt rikt miljø for kolibrievolusjon fordi diversifisering skjedde samtidig med fjellhevinga dei siste 10 millionar åra. Rundt 140 kolibriartar lever i Andesfjella i dag.<ref name="sd"/> Meir enn 50 % av artane lever i fjellendt habitat  med temperaturvariasjonar på meir enn 15 grader gjennom døgnet.<ref>HBW, band 5, s. 485</ref>

Som gruppe har kolibriar tilpassa seg eit breitt utval av habitatstypar. Nokre sære habitat er heim for berre ein eller få spesialiserte artar, dette inkluderer [[mangroveskog]] langs ei smal kyststripe i [[Costa Rica]] der [[mangrovekolibri]]en er ein [[endemisk]] art,<ref name=mangrovekolibri/> kratt i det tørre Arica-området der ein finn den chilenske [[aricakolibri]]en,<ref name=aricakolibri/> og eit tredje døme er unge elveøyar i øvre [[Amazonaselva]] med bielver som [[Napo]] og [[Ucayali]] der [[olivenkolibri]]en lever som spesialist på dette habitatet.<ref name=olivenkolibri/> Andre habitatstypar er vidare og femnar om større mangfald av kolibriartar. Somme kolibriartar er mindre habitatsspesialiserte og er utbreidde både i varierande høgdnivå, og med stort spenn i geografisk spreiing frå nord til sør. [[Kvitnakkekolibri]] (''Florisuga mellivora'') lever i 9 land i [[Amazonas]], men er òg utbreidd vest for Andes frå Ecuador, nordover gjennom Colombia og Sentral-Amerika til sørlege Mexico.  [[Brunkolibri]] (''Colibri delphinae'') lever i eit oppstykka utbreiingsområde som femnar om alle landa i Sentral-Amerika frå søraustlege [[Guatemala]] langs Andes frå [[Venezuela]] til [[Bolivia]]. Eit anna større austleg samanhengande utbreiingsområde for brunkolibrien går over [[Guayanaskjoldet]] til nordlegaste [[Brasil]]. Arten finst dessutan på [[Trinidad og Tobago]] og i [[Bahia]], austlegaste Brasil.<ref name=brunkolibri/>

== Åtferd ==
=== Flyging ===
[[Fil:Hummingbird Aerodynamics of flight.jpg|mini|venstre|Ein hoe av [[rubinstrupekolibri]] (''Archilochus colubris'') som ''stiller'' i lufta]]
Høgfartsvideokamera i vindtunnelar har gjort det mogleg å studere kolibriflyginga intensivt frå eit aerodynamisk perspektiv. To studiar av raudkolibriar eller raudmaskekolibriar i ein vindtunnel brukte partikkelbiletfartsteknikkar for å undersøkje løftet som blir generert ved opp- og nedslaget til vengen.<ref name="Warrick et al."/><ref name=sapir12/> Det synte seg at nedslaget gav ca. 75 % av løftekrafta, mens oppslaget berre gav 25 % av krafta når vengene gjorde ei «8-talsrørsle».<ref name=Tobalske07/>
[[Fil:Hummingbird wake Pengo.svg|mini|upright=0.7|Kolibriar genererer turbulens av [[Kvervel|kvervlar]], ein kvervel under kvar veng, medan dei ''stiller''.<ref name="ucr"/><ref name="Pour"/>]]

Dette funnet viser at flygeteknikken som kolibriar som ''stiller'' liknar på, men er ulik teknikken til insekt som til dømes [[Sphingidae|tussmørkesvermarar]] som òg kan ''stille'' i fast posisjon.<ref name="Warrick et al."/> Ytterlegare studium ved bruk av [[elektromyografi]] hos raudkolibriar når dei ''stiller'', viste at muskelbelastninga i ''pectoralis major'' (hovudmuskelen nedover) var den lågaste som enno er registrert hos ein flygande fugl, og den primære oppslagsmuskelen (''supracoracoideus'') er proporsjonalt større enn hos andre fugleartar.<ref name=Tobalske10/> Antakeleg på grunn av raske vengeslag for flukt og til å ''stille'', har kolibrivenger tilpassa seg til å fungere utan ''[[alula]]'', kolibriar har ingen funksjonell ''alula'', litle veng.<ref name=Videler05/>

Vengene til kjempekolibrien slår så lite som 12 gonger per sekund,<ref name=fernandez/> og vengene til typiske kolibriar slår opptil 80 gonger per sekund.<ref name="bbc"/> Når lufttettleiken blir redusert, til dømes i høgare høgder, aukar mengda kraft ein kolibri må bruke for å ''stille''. Kolibriartar som er tilpassa livet i høgare høgder, har derfor større venger for å vege opp for dei negative effektane på løfteevner som låg lufttettleik medverkar til.<ref name=Feinsinger79/>

Eit videoopptak i saktefilm har vist korleis kolibriane taklar regn når dei flyg. For å fjerne vatnet frå hovudet, ristar dei på hovudet og kroppen, på same måte som ein hund som ristar, for å kaste vatn.<ref name=morelle/> Vidare, når regndropar til saman kan vege så mykje som 38 % av kroppsvekta til fuglen, flyttar kolibriar kroppen og halen horisontalt, slår vengene raskare og reduserer rørslevinkelen til vengene når dei flyg i kraftig regn.<ref name=fleur/>

=== Vengeslag og stabilitet ===
[[File:Hummingbird feeding closeup 2000fps.webm|mini|venstre|Sakte film av kolibriar som beitar på blomar]]

Ville kolibriar i normal sveveflukt kan ha vengeslagsfrekvens på oppimot 88 slag per sekund når dei ''stiller'', målt for [[purpurkolibri]] (''Philodice mitchellii'') som veg 3,2 gram.<ref name=steen20/> Men under oppvising i paringsspel aukar vengeslagsfrekvensen med 40 % over «normalt» nivå, til opptil 90 per sekund målt for [[kalliopekolibri]]en, ''Selasphorus calliope''.<ref name=clark2011-2/>

Under turbulente luftstraumforhold skapt eksperimentelt i ein vindtunnel, viser kolibriar stabile hovudposisjonar og orientering når dei ''stiller'' ved ein fôringsautomat.<ref name="ravi"/> Når vindkast treff kroppssida, kompenserer kolibriar ved å auke vengeslagsamplitude og slagplanvinkel og ved å variere desse parametrane asymmetrisk mellom vengene og frå eitt slag til det neste.<ref name="ravi"/> Dei varierer også orienteringa og forstørrar det samla overflatearealet til halefjørene til forma av ei vifte.<ref name="ravi"/> Medan han ''stiller'', er det visuelle systemet til ein kolibri i stand til å skilje tilsynelatande rørsle forårsaka av rørsla til kolibrien sjølv frå rørsler forårsaka av eksterne kjelder, til dømes ein predator som nærmar seg.<ref name="goller"/> I naturlege omgjevnader fulle av svært komplekse bakgrunnsrørsler, er kolibriar i stand til å ''stille'' nøyaktig på plass ved rask koordinering av syn med kroppsposisjon.<ref name="goller"/>

== Læte ==
Kolibriar har eit mangfaldig vokalrepertoar av kvitring, knirking, fløytetonar og summingar som blir brukte i sosiale interaksjonar, søking, territorialt forsvar, kurtise og kommunikasjon med reirungar.

=== Læte frå fjører ===
==== Paringsspel ====
Under paringsspelet stig hannen av [[raudmaskekolibri]] (''Calypte anna'')  opp til omtrent 35 meter over ei hoe, før han stupdukkar med ein fart på 97&nbsp;km/t, som svarar til 385 kroppslengder/sekund, og produserer ein høg lyd nær hoa ved botn av dukken. Denne akselerasjonen under ein stupdukk er den høgste rapporterte for alle virveldyr som går gjennom ein frivillig luftmanøver; i tillegg til akselerasjon, er farten i forhold til kroppslengd den høgste kjende for noko virveldyr. Til dømes er det omtrent det dobbelte av farta til [[vandrefalk]]ar i stup under jakta på byttedyr, målt i kroppslengd/s. Ved maksimal nedstigningsfart oppstår omtrent 10 g gravitasjonskraft i kolibrien under ein stupdukk. Merk: G-krafta blir generert når fuglen trekkjer seg opp av dukken.<ref name="clark09"/>

Dei ytre halefjørene til hannen av raudmaskekolibri og andre artar i [[Mellisugini]]-tribusen slik som [[chaparralkolibri]] og [[pinsettkolibri]], vibrerer under speldukken og produserer ei kvitring (dukkelyden) årsaka av aeroelastisk flagring.<ref name="clark08"/><ref name="clark14"/> Kolibriar kan ikkje lage denne dukkelyden i paringsspel når dei manglar dei ytre halefjørene, men halefjørene kan reprodusere dukkelyden i ein vindtunnel.<ref name="clark08"/> Fuglen kan syngje med same frekvens som halefjørkvitteret, men den vesle [[syrinx]]en er ikkje i stand til å ytre læte med same volum.<ref name=clark2010/> Lyden er forårsaka av aerodynamikken når luft straumar forbi halefjørene, og får dei til å flagre i ein vibrasjon under ein stupdukk.<ref name="clark08"/><ref name=clark2013/>

Mange andre artar av kolibriar produserer også læte med vengene eller halen medan dei flyg, ''stiller'' eller stuper, inkludert vengene til kalliopekolibri,<ref name="clark2011"/> breihalekolibri, raudkolibri, chaparralkolibri og [[strimmelstjertar]]tar (''Trochilus''), også som halefjørene til [[ørkenkolibri]] og [[svartstrupekolibri]], og ei rekkje nærståande artar.<ref name=Kovacevic/> [[Den harminiske bølgja]] under paringsspelet varierer på tvers av artar av kolibriar.<ref name="clark14"/>

==== Vengfjørtrille ====
To artar i slekta ''[[Selasphorus]]'', [[raudkolibri]] og [[breihalekolibri]], har eit særeige vengtrekk under normal flyging som høyrest ut som klirrande eller ei summande skingrande fløyte – ei trille.<ref name="miller"/> Trilla oppstår frå luft som suser gjennom spalter skapt av dei avsmalnande tuppa til den niande og tiande primærvengfjøra, og skaper ein lyd som er høg nok til å bli oppdaga av hoer eller konkurrerande hannkolibriar og forskarar opptil 100 meter unna.<ref name="miller"/>

Åtferdsmessig tener trilla fleire føremål: Ho kunngjer kjønnet og nærværet til ein hannfugl; ho gjev aggressivt forsvar av eit beiteområde som kan høyrast, det forbetrar kommunikasjonen av ein trussel; og det favoriserer tiltrekking og kurtisering.<ref name="miller"/>
== Føde og beiting ==
[[Fil:Humming birds feeding at 1500fps.webm|mini|venstre|Kolibriar fôring; video teke opp med 1500 bilete per sekund]]
Kolibriar må imøtekomme trongen til protein, aminosyrer, vitamin og mineral ved å jakte på insekt og kongroer, særleg som fôr til ungar. Dei et ei rekkje insekt, inkludert mygg, fruktfluger, knott på flukt eller bladlus på blad og edderkoppar i nettet.<ref name="jaw"/><ref name="jeb02"/><ref name="sd2011"/><ref name="connor10"/> Undernebbet til kolibriar er fleksibelt og kan bøye seg så mykje som 25 grader når det utvidar seg ved nebbrota, noko som gjev ei større overflate for å fange insekt.<ref name="sd2011"/> Kolibriar ''stiller'' innanfor tette insektsvermar for å snappe mange insekt effektivt.<ref name="connor10"/>
For å dekkje energibehovet drikk kolibriar nektar, ei søt væske inne i visse blomstrar. Til liks med bier er dei i stand til å vurdere sukkermengda i nektaren dei drikk; dei avviser normalt blomstertypar som produserer nektar med mindre enn 10 % sukker og føretrekkjer dei som har høgare sukkerinnhald. Nektar er ei blanding av [[glukose]], [[fruktose]] og [[sukrose]], og er ei dårleg kjelde til andre næringsstoff, noko som krev at kolibriar dekkjer dei ernæringsmessige behova sine ved å konsumere insekt.<ref name="sd2011"/><ref name="connor10"/>

Kolibriar bruker ikkje heile dagen på å flyge, då energikostnaden ville vere uoverkommeleg. Dei et mange små måltid og et dagleg rundt halvparten av vekta si i nektar, og dobbelt vekt i nektar, viss nektaren held 25 % sukker.<ref name=unwin/> Kolibriar fordøyer maten raskt på grunn av den litle storleiken deira og høge metabolismen; ein gjennomsnittleg retensjonstid på mindre enn ein time er rapportert.<ref name=stevens86/> Kolibriar bruker i gjennomsnitt 20 % av tida på å ta til seg føde og 75–80 % på å sitje og fordøye.<ref name="jmd"/>

Fordi den høge metabolismen deira gjer dei sårbare for svolt, er kolibriar svært tilpassa matkjelder. Nokre artar, inkludert mange som finst i Nord-Amerika, er territoriale og prøver å verne matkjelder, til dømes ein fôringsautomat, mot andre kolibriar, og prøver å sikre ei framtidig matforsyning.<ref name="abc"/> I tillegg har kolibriar ein forstørra ''hippocampus'', ein hjerneregion som lettar romleg minne som blir brukt til å kartleggje blomstrar tidlegare besøkt under nektarforsøk.<ref name=ward12/>

=== Tunga som mikropumpe === 
[[Fil:PSM V05 D295 Hummingbird tongue.jpg|mini|400px|høgre|Teikning av ei kolibritunge. Når tunga når ned til nektar i ein blomster, deler ho seg i motsette spissar omgjeve av lamellar og riller, som blir fylte med nektar, og trekkjer seg deretter tilbake til sylinderform inn i nebbet for å fullføre drikkerørsla. Ukjend kunstnar, 1874.<ref name="rico"/><ref name="frank"/>]]

Kolibriar drikk med dei lange tungene. Tungene har halvsirkelforma røyr som går nedover for å lette opptaket av nektar via rask pumping inn og ut av nektaren.<ref name="rico"/><ref name="frank"/> Medan ein tidlegare meinte at [[kapillarkraft]] trekte nektar inn i desse røyra,<ref name="kim"/> avslørte høgfartsfotografering at røyra opnar seg nedover sidene når tunga går inn i nektaren, og deretter blir lukka rundt nektaren, og fanga han slik at han kan bli trekt tilbake i nebbet over ein periode på 14 millisekund per opp og ned rørsle med ein fart på opptil 20 transportrørsler per sekund.<ref name=Rico-Guevara/><ref name="cade1"/> Den gaffelforma tunga blir komprimert når ho er i kontakt med nektar, deretter fjørar tunga opp, den raske handlinga fangar nektaren som rører seg opp i spora ved pumpeverknad, utan kapillarkraft.<ref name="rico"/><ref name="frank"/><ref name="cade1"/><ref name=gorman15/> Følgjeleg gjer tungefleksibilitet det mogleg å få tilgang til, transportere og losse nektar i svelget via pumpehandling,<ref name="rico"/><ref name="frank"/> ikkje med «[[hevert]]» som ein før trudde.<ref name="kim"/>
[[Fil:Ruby-Throated_Hummingbird.png|mini|høgre|Hannfugl av [[rubinstrupekolibri]] (''Archilochus colubris'') med tunge ute]]

=== Fôringsautomatar og kunstig nektar ===
I naturen besøkjer kolibriar blomstrar for å få mat, og trekkjer ut nektar, som består av 55 % sukrose, 24 % glukose og 21 % fruktose på tørrstoffbasis.<ref name=nepi12/> Kolibriar tar også sukkervatn frå fôringsautomatar, som lèt folk observere  kolibriar på nært hald samtidig som dei gjev fuglane ei påliteleg energikjelde, spesielt når blomstrar er mindre rikeleg. Eit negativt aspekt ved kunstige matarar er likevel dei vil redusere omfanget av pollinering som naturleg beiting gjev.<ref name=avalos12/>

Kvitt granulert sukker blir brukt i kolibrimatarar i ein konsentrasjon på 20 % som ei vanleg oppskrift,<ref name=hummingbird-nectar-recipe/> sjølv om kolibriar vil forsvare fôringsautomatar meir aggressivt når sukkerinnhaldet er på 35 %, noko som indikerer preferanse for nektar med høgare sukkerinnhald.<ref name=rousseu14/> Økologisk sukker og råsukker inneheld jern, som kan vere skadeleg,<ref name="audubonnectar"/> og brunt sukker, agavesirup, melasse og kunstige søtingsmidlar bør heller ikkje brukast.<!-- Daud nettside, bruke arkivert?<ref name="kernfeeding"/>--> Honning blir laga av bier frå blomsternektar, men han er ikkje bra å bruke i matarar fordi når han blir fortynna med vatn, veks det lett mikroorganismar i han, noko som snøgt gjer skade på fuglen.<ref name=faqlists/><ref name=sabo.org-hbfaqs/>

=== Visuelle signal om føde ===

Kolibriar har eksepsjonell synsskarpleik som gjev dei evne til diskriminering av matkjelder medan dei søkjer.<ref name="lisney"/> Sjølv om har rekna at farger tiltrekker kolibriar medan dei søkjer mat, til dømes raude blomstrar eller kunstige matarar, indikerer eksperiment at plassering og blomsternektarkvalitet er dei viktigaste signala brukt under søking.<ref name="audubon13"/><ref name=phys.org/> Kolibriar er lite avhengige av visuelle teikn til blomsterfarge for å leie til lokalitetar som er rike på nektar, men dei bruker heller omkringliggjande landemerke for å finne nektarpåskjønninga.<ref name=hurly10/><ref name=hurly14/><ref name="Hornsby"/>

Hos minst éin kolibriart – [[eldkronekolibri]] (''Sephanoides sephaniodes'') – er blomsterfarger føretrekt i den raudgrøne bølgjelengda for det visuelle systemet til fuglen, noko som gjev ein høgare kontrast enn for andre blomsterfarger. Vidare er kronefjørdrakta til eldkronehannar svært iriserande i det raude bølgjelengdeområdet (topp ved 650 [[nanometer]]), noko som kanskje gjev ein konkurransefordel med dominans når dei søkjer mellom anna kolibriartar med mindre fargerik fjørdrakt.<ref name="herrera"/> Evna til å skilje mellom farger på blomstrar og fjørdrakt er mogleggjord av eit visuelt system som har fire enkeltkjegleceller og ei dobbelkjegle gjennomsøkt av fotoreseptor-oljedropar som forbetrar evna til fargeseparasjon.<ref name="audubon13"/><ref name="herrera"/>

==== Luktesans ====
Mens kolibriar først og fremst er avhengige av syn og høyrsel for å vurdere konkurranse frå fugle- og insektsøkjarar i nærleiken av matkjelder, kan dei også vere i stand til å oppdage ved å lukte nærværet i nektar av insektdefensive kjemikaliar som maursyre og aggregeringsferomon frå matsøkjande maur, som avrår beiting på matkjelda.<ref name="kim21"/>

== Reproduksjon og hekking ==
[[Fil:Allens hummingbird on nest (26198483795).jpg|mini|venstre|Ei hekkande hoe av [[chaparralkolibri]] (''Selasphorus sasin'')]]
[[Fil:Allen's Hummingbird Nest (8563916462).jpg|mini|høgre|Kvart egg omtrent på storleik med ei ert, to egg i reiret til ein chaparralkolibri]]
[[Fil:Friday's Hummingbird Nest (8819601954).jpg|mini|høgre|Kolibriungar klare til å flyge]]
Kolibriar lever [[Paringssystem|polygamisk]], og hannkolibriar deltek ikkje i hekking,<ref name="oniki"/> han parar seg med fleire hoer gjennom hekkesesongen.<ref name=bow/> Ei paring skjer i løpet av 3–5 sekund når hannen sender [[sædcelle]]r til [[Kloakk i zoologi|kloakken]] åt hoa for å befrukte egga.<ref name="scien"/>

Dei fleste artar byggjer eit koppforma reir på greina til eit tre eller ein busk.<ref name="pbs"/> Reiret varierer i storleik i forhold til den spesielle arten – frå mindre enn eit halvt valnøttskal til fleire centimeter i diameter.<ref name="oniki"/>

Mange kolibriartar bruker [[edderkoppsilke]] og [[lav]] for å binde reirmaterialet saman og sikre strukturen.<ref name="pbs"/><ref name="rubyproj"/> Dei unike eigenskapane til silken gjer at reiret utvidar seg når ungane i reiret veks og treng meir plass. Eit kull er på to kvite egg,<ref name="pbs"/><ref name="ruby"/> som sjølv om dei er dei minste av alle fugleegg, er store i forhold til storleiken til den vaksne kolibrien.<ref name="pbs"/> Rugetida er 14 til 23 dagar, avhengig av arten, temperaturen i omgjevnadane og merksemda hoa gjev til reiret.<ref name="oniki"/><ref name="ruby"/> Mora matar ungane i reiret med små leddyr og nektar. Matinga skjer ved å stikke nebbet inn i den opne munnen til ungen, og deretter gulpe opp føda frå [[Kro i zoologien|kroa]].<ref name="oniki"/> Kolibriungane blir i reiret i 18–22 dagar, så forlèt dei reiret for å søkje føde på eigenhand, sjølv om mora kan halde fram med å mate dei i 25 dagar til.<ref name="smithsonian"/><ref name=Mohrman19/><ref name="central"/>
<!--
=== Livssyklus ===    -->

== Trekkvanar og rørsler ==

==== Sesongmessige trekk ====
Relativt få kolibriartar gjer regelmessige [[fugletrekk]], av dei omtrent 365 kjende kolibriartane, trekker berre 12–15 artar årleg, mest dei i Nord-Amerika.<ref name="lowe"/> Dei fleste kolibriar lever i Amazonia-Sentral-Amerikas tropiske regnskogbelte, der sesongmessige temperaturendringar og matkjelder er relativt konstante, noko som eliminerer behovet for å trekke.<ref name=Godshalk/> Som dei minste levande fuglane, er kolibriar relativt avgrensa til å spare varmeenergi, og er generelt ikkje i stand til å halde oppe eit nærvær på høgare breiddegrader i vintermånadene, med mindre den spesifikke staden har ei stor matforsyning gjennom heile året, spesielt vedvarande tilgang til blomsternektar. Andre migrasjonsfaktorar er sesongsvingingar i mat, klima, konkurranse om ressursar, rovdyr og ibuande signal.<ref name="lopez"/>

Ein har lite informasjon om rørsler blant dei 230<ref name=ioc/> kolibriartane som har utbreiing dels i eller heilt innanfor [[Amazonasbassenget]]. Kolibriar som lever i tropisk klima i lågland er meir eller mindre [[standfuglar]]. Dei med leveområde i eller nærare Andes kan ha sesongmessige vertikale rørsler, men somme artar lever høgtliggande og opp mot snøgrensa året rundt. Dei sørlegaste hekkepopulasjonane av [[eldkronekolibri]] (''Sephanoides sephaniodes'') som hekkar frå sørlegaste [[Eldlandet]] og nordover i [[Patagonia]], trekker nordover for overvintring i den australske vinteren.<ref>HBW, band 5, s. 514</ref>

==== Nordamerikanske artar ====
Dei fleste nordamerikanske kolibriar vandrar sørover om hausten for å gjennomføre vinteren i [[Mexico]], [[Dei karibiske øyane]] eller [[Mellom-Amerika]].<ref name="migrate"/> Nokre få artar er [[standfuglar]] i [[Florida]], [[California]] og dei sørvestlege ørkenområda i [[USA]].<ref name="migrate"/> Blant desse er [[raudmaskekolibri]], ein vanleg kolibriart med leveområde frå det sørlege [[Arizona]] og innlandet i California, og [[yucatánkolibri]] (''Amazilia yucatanensis'') overvintrande frå Florida langs kysten til [[Sør-Texas]].<ref name="migrate"/> Rubinstrupekolibriar rører seg vanlegvis langs den atlantiske «trekkkorridoren», og vandrar om sommaren frå så langt nordaust som atlanterhavskysten av [[Canada]], og returnerer til Mexico, Sør-Amerika, det sørlege Texas og Florida til vinteren.<ref name="abc"/><ref name="migrate"/> I sørlege [[Louisiana]] kan ein treffe overvintrande [[svartstrupekolibri]], yucatánkolibri, [[kalliopekolibri]], [[chaparralkolibri]], raudmaskekolibri, rubinstrupekolibri, [[raudkolibri]] (''Selasphorus rufus''), [[breihalekolibri]], og [[breinebbkolibri]].<ref name="migrate"/>

Raudkolibrien hekkar lenger nord enn nokon annan kolibriart, og gjennomfører somrar langs kysten av British Columbia og Alaska, og overvintrar i det sørvestlege USA og Mexico,<ref name=migrate/> med nokon fordelte langs kysten av den subtropiske Mexicogulfen og Florida.<ref name="CornellRH"/> Ved å migrere om våren så langt nord som Yukon eller det sørlege Alaska, migrerer raudkolibrien meir omfattande og hekkar lenger nord enn nokon annan kolibriartar, og må tole sporadiske temperaturar under frysepunktet i hekkeområdet. Evna til å tole kulde gjer det mogleg for han å overleve temperaturar under frysepunktet, føresett at tilstrekkeleg ly og mat er tilgjengeleg.<ref name="CornellRH"/>

Raudkolibrien gjer kanskje den lengste trekkreisa av nokon fugl i verda, rekna i høve til storleiken på kroppen. Dei litt over 7,6&nbsp;cm lange raudkolibriar rører seg 6300&nbsp;km einvegs frå Alaska til Mexico på seinsommaren, for deretter å reise tilbake neste vår.<ref name="lowe"/><ref name="CornellRH"/> Til samanlikning gjennomfører den 33&nbsp;cm lange [[raudnebbterna]] ein einvegstur på omtrent 18&nbsp;000&nbsp;km.<ref name="CornellRH"/>

Migrasjonen nordover av raudkolibriar skjer gjennom ein «trekk-korridor» langs [[stillehavskysten]],<ref name=map23/> og kan vere tidskoordinert med framveksten av blomstrar og treblad om våren, og også med tilgjengelegheita av insekt som mat.<ref name="CornellRH"/> Framkomst til hekkeplassar før nektar er tilgjengeleg frå modne blomstrar kan setje hekkesesongen i fare.<ref name=McKinney/>

== Livssyklus, status og vernetiltak ==
=== Levetid ===
Reproduksjon hos kolibriar byrjar med paring når fuglane er omtrent eitt år gamle.<ref name="scien"/> 
Kolibriar har uvanleg lang levetid for organismar med så raskt stoffskifte. Sjølv om mange døyr i løpet av første leveåret, spesielt i den sårbare perioden mellom klekking og flygeferdig fugl, kan dei som overlever av og til leve eit tiår eller meir.<ref name="rpbo"/>

Gjennomsnittleg levetid for ein [[rubinstrupekolibri]] (''Archilochus colubris'') er estimert til å vere 3–5 år,<ref name="rpbo"/> med dei fleste dødsfall i første leveår,<ref name="central"/> sjølv om ein rubinstrupekolibri levde i 9 år og 2 månader.<ref name="ruby"/> [[Mellisugini|«Bikolibriar»]] lever 7-10 år.<ref name=ADW/>
Til samanlikning lever dei mindre spissmusene, blant dei minste av alle pattedyr, sjeldan lenger enn 2 år.<ref name="Churchfield"/> Den lengste registrerte levetida i naturen relaterer seg til ein [[breihalekolibri]] som vart ringmerkt som vaksen minst eitt år gammal, og deretter fanga att 11 år seinare, noko som gjorde han minst 12 år gammal.<ref name=pwrc/> Andre rekordar for lang levetid for ringmerkte kolibriar inkluderer ein estimert minimumsalder på 10 år og 1 månad for ein hokolibri med [[svartstrupekolibri]] tilsvarande storleik som breihalekolibri, og minst 11 år og 2 månader for ein mykje større [[yucatánkolibri]] (''Amazilia yucatanensis'').<ref name="BBL"/>

Kolibriar er for små, snøgge og smidige i lufta til å vere bytte for mange [[predator]]ar, men ein kjent predator er slangearten ''Bothrops schlegelii'' i Mellom-Amerika som gøymer seg ved blomster for å fange [[rusthalekolibri]]ar (''Amazilia tzacatl''). Elles trur ein at andre fugleartar som [[kråkefuglar]]<ref name=Greeney15/> og [[tukanar]] kan være trugsmål ved å plyndre reir for ungar og egg.<ref>HBW, band 5, s. 498</ref>

=== IUCN Status ===
Status per 2020 syner at 15-16 prosent av kolibriartane er «raudlista», førte opp på [[Global raudliste|IUCN globale raudliste]] i ein av kategoriene ''nær truga'' (NT), ''sårbar'' (VU), ''sterkt truga'' (EN) eller ''kritisk truga'' (CR).
Sju artar med sikker eksisterande bestand er lista som ''kritisk truga'', alle har minkande bestand og er rekna som endemiske for eit land. Tre av desse lever i Colombia og to i Chile. 16 artar er kategoriserte som ''sterkt truga'', av dei 14 endemiske for eit land. 11 artar er sårbare. Felles for alle artar klassifiserte som sårbare, sterkt eller kritisk truga er at populasjonane er minkande.<ref name="iucn"/><ref name="avibase"/>

=== Populasjonar i Nord-Amerika ===
Sjølv om dei fleste kolibriartar lever i avsidesliggjande habitat der bestandstala deira er vanskelege å vurdere, indikerer populasjonsstudium i [[USA]] og [[Canada]] at talet på 
rubinstrupekolibri <!-- Ruby-throated hummingbird austlege N-Amerika, trekk til M-Amerika --> er rundt 34 millionar, 
raudkolibriar <!-- Rufous hummingbird, Alaska>Oregon, trekkfugl>Mexico  --> er rundt 19 millionar, 
[[svartstrupekolibri]] (''Archilochus alexandri''), <!-- Black-chinned hummingbird , vidt i USA, vinter i Mexico  -->
[[raudmaskekolibri]] (''Calypte anna''), <!-- Anna's hummingbird, vestlege Canada>Mexico  --> og 
[[breihalekolibri]]ar (''Selasphorus platycercus'') <!-- Broad-tailed Hummingbird, Midtvesten, Mexico, trekkfugl  --> er omtrent 8 millionar kvar, 
[[kalliopekolibri]] (''Selasphorus calliope'') <!-- Calliope Hummingbird, Canada,USA trekk Mexico  --> på 4 millionar, og 
[[ørkenkolibri]] (''Calypte costae'') <!-- Costa's hummingbird -vestlege USA-Mexico delvis trekk  --> og 
[[chaparralkolibri]]ar (''Selasphorus sasin'')<!--  Allen's hummingbird - California-Mexico trekkfugl   --> er rundt 2 millionar kvar.<ref name="abc"/> 
Fleire artar eksisterer berre i hundretal eller tusental.<ref name="abc"/>

Av dei 15 artane av nordamerikanske kolibriar som lever i USA og Canada,<ref name="abc"/> har fleire endra utbreiingsområde, medan andre har vist minkande bestandar sidan 1970-talet,<ref name="abc"/><ref name="English"/> inkludert i 2023 med dusinvis av kolibriar artar i tilbakegang. Frå og med det 21. hundreåret er raudkolibria, ørkenkolibria, kalliopekolibria, breihalekolibri og chaparralkolibria i stor tilbakegang, nokon har mista så mykje som 67&nbsp;% av populasjonen sidan 1970 med nesten dobling av tapsrate i bestanden dei siste 50 åra.<ref name="abc"/><ref name="English"/><ref name="cnn"/> Bestanden av rubinstrupekolibri – den nordamerikanske kolibrien  med størst populasjon – sokk med 17 % i løpet av det tidlege 2000-talet.<ref name="English"/> Tap av habitat, kollisjonar med vindauge, kattepredasjon, plantevernmiddel og kanskje klimaendringar som påverkar tilgjenge på føde, migrasjonssignal og hekking er faktorar som kan bidra til søkkande kolibribestandar.<ref name="abc"/><ref name="cnn"/> Derimot har raudmaskekolibriar hatt stor bestandsvekst i ein akselererande fart sidan 2010,<ref name="English"/> og utvida utbreiinga nordover for å leve året rundt i kjølig vinterklima.<ref name="greig"/>

== Tilhøve til menneske ==
;I myter og kultur
[[File:Líneas_de_Nazca,_Nazca,_Perú,_2015-07-29,_DD_52.JPG|mini|høgre|Ein [[geoglyf]] på 95 meter viser ein kolibrifigur, geoglyfen er ein del av [[Nazca-linjene]]<ref name=Hanzalova/><ref name="golomb"/>]]
[[File:Caribbean_Airlines_Boeing_737-800_LDS.jpg|mini|høgre|Boeing 737-8Q8 frå Caribbean Airlines med kolibriemblem]]
[[Aztekar]]ane hadde på seg [[Talisman|kolibritalismanar]], kunstnariske representasjonar av kolibriar og [[Fetisjisme|fetisjar]] laga av faktiske kolibridelar som symbol for kraft, energi og tilhug til å gjere arbeid saman med dei skarpe nebba deira som symbolsk etterliknar instrument for [[årelating]], gjennomtrenging og intimitet. Kolibritalismanar vart verdsette for å trekkje seksuell styrke, energi, handlekraft og dugleik i våpen og krigføring til beraren.<ref name=werness04/> Den aztekiske krigsguden Huitzilopochtli er ofte avbilda i kunsten som ein kolibri.<ref name="eb23"/> Aztekarane trudde at falne krigarar ville bli [[Reinkarnasjon|reinkarnerte]] som kolibriar.<ref name="eb23"/><ref name="F.MacDonald"/> [[Nahuatl]]-ordet ''huitzil'' blir omsett til kolibri.<ref name="eb23"/>

Matretten ''passarinhos com polenta'' i Brasil var opphavleg basert på kolibrikjøtt<ref>Fjeldså, J, HBW, band 5, s. 523</ref> og er framleis i bruk i regionen [[Caxias do Sul]] i delstaten [[Rio Grande do Sul]].<ref name=traffic/>

[[Trinidad og Tobago]], kjent som «landet med kolibriane», viser ein kolibri på det nasjonale våpenskjoldet,<ref name="nalis.gov.tt"/> på 1-cent mynten,<ref name="central-bank.org.tt"/> og i logoen til det nasjonale flyselskapet, Caribbean Airlines.<ref name="caribbean-airlines.com"/>

Fjelltoppen Umunhum i Santa Cruz-fjella i Nord-California er Ohlone for «kvilestaden for kolibrien».<ref name="mrosd"/> [[Hopi]]- og [[Zuñifolk|zuni]]-kulturane har ein myte om å skape kolibriar om ein ung bror og søster som svelt fordi tørke og hungersnaud har komme til landet. Foreldra deira har reist for å finne mat, så guten skjer ut eit trestykke i ein liten fugl for å underhalde søstera. Når jenta kastar utskjeringa opp i lufta, vaknar fuglen til liv og blir til ein kolibri. Den vesle fuglen flyg deretter til fruktbarheitas Gud og ber om regn, og guden etterkjem førespurnaden, noko som hjelper avlingane til å vekse igjen.<ref name=stanton20/>

Ein modellserie av akustiske gitarar frå gitarprodusenten Gibson Brands, kom på marknaden frå 1960 og har namnet [[Gibson Hummingbird]].<ref name="gibson.com"/> Under kostymekonkurransen til Miss Universe 2016, hadde «frøken Ecuador», Connie Jiménez, på seg eit kostyme inspirert av kolibrivengfjør.<ref name=garcia17/>

I 1963 gav [[Pablo Neruda]] ut samlinga «Nuevas odas elementales», dedikert til ulike naturelement. Samlinga inneheld mellom anna «Oda al Picaflor» der Neruda skildrar kolibrien som mellom anna ein ''vassgneiste, eit glødande drypp av amerikansk eld, med prakt og mangfald i jungelen, ein himmelsk, presis regnboge''.<ref name=neruda/><ref name=peden/> Diktet feirar nåden og elegansen til desse fuglane, og skildrar dei som smaragdfarga glimt som bringar glede og venleik til verda.<ref name=blog/>
== Kjelder ==
{{refopning}}
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Hummingbird|Hummingbird]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 3. september 2008 og 10. juni 2023.''  
{{refslutt}}
=== Referansar ===
{{reflist|refs= 
<ref name=job>{{cite book | last= Jobling | first= James A | year= 2010| title= The Helm Dictionary of Scientific Bird Names | publisher= Christopher Helm | location = London | isbn = 978-1-4081-2501-4 | page = 113}}</ref>

<ref name=ioc>{{cite web| editor1-last=Gill | editor1-first=Frank | editor2-last=Donsker | editor2-first=David | editor3-last=Rasmussen | editor3-first=Pamela  | date=January 2023 | title=Hummingbirds | work=IOC World Bird List Version 13.1 | url=http://www.worldbirdnames.org/bow/hummingbirds/ | publisher=International Ornithologists' Union | access-date=15. april 2023 }}</ref>

<ref name=bi>Chai, P. and G. M. Kirwan (2020). ''[https://doi.org/10.2173/bow.beehum1.01 Bee Hummingbird (Mellisuga helenae)]'', version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.beehum1.01</ref>

<ref name=haftorn>{{Kjelde bok | forfattar = Haftorn, Svein | utgjeve år = 1971 | tittel = Norges fugler | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110208197 | side = 166}}</ref>

<ref name=svensson>{{Kjelde bok | forfattar = Svensson, Lars | utgjeve år = 1999 | tittel = Gyldendals store fugleguide| utgave=1.  | isbn = 8276431542 | forlag = Gyldendal fakta | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010031603060 | side = 88}}</ref>

<ref name=verdensdyr>{{Kjelde bok | utgjeve år = 1987 | tittel = Verdens dyr, Fugler II | isbn = 8202091047 | stad = | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102308114 | side = 106}}</ref>

<ref name="abc">{{cite web |first1=Kathryn |last1=Stonich |title=Hummingbirds of the United States: A Photo List of All Species |url=https://abcbirds.org/blog21/types-of-hummingbirds/ |publisher=American Bird Conservancy |access-date=13. mai 2023 |date=26 April 2021}}</ref>

<ref name="English">{{cite journal |last1=English |first1=Simon G. |last2=Bishop |first2=Christine A. |last3=Wilson |first3=Scott |last4=Smith |first4=Adam C. |title=Current contrasting population trends among North American hummingbirds |journal=Scientific Reports |volume=11 |issue=1 |date=2021-09-15 |page=18369 |issn=2045-2322 |doi=10.1038/s41598-021-97889-x |pmid=34526619 |pmc=8443710 |bibcode=2021NatSR..1118369E }}</ref>

<ref name="venable">{{cite journal |author1=Venable, G.X. |author2=Gahm, K. |author3=Prum, R.O. |title=Hummingbird plumage color diversity exceeds the known gamut of all other birds |journal=Communications Biology |volume=5 |issue=1 |pages=576 |date=June 2022 |pmid=35739263 |doi=10.1038/s42003-022-03518-2}}</ref>

<ref name="suarez">{{Cite journal |last=Suarez |first=R.K. |year=1992 |title=Hummingbird flight: Sustaining the highest mass-specific metabolic rates among vertebrates |journal=Experientia |volume=48 |issue=6 |pages=565–570 |doi=10.1007/bf01920240 |pmid=1612136 |s2cid=21328995}}</ref>

<ref name="Hargrove">{{Cite journal |last=Hargrove |first=J.L. |year=2005 |title=Adipose energy stores, physical work, and the metabolic syndrome: Lessons from hummingbirds |journal=Nutrition Journal |volume=4 |pages=36 |doi=10.1186/1475-2891-4-36 |pmc=1325055 |pmid=16351726}}</ref>

<ref name=MBC>{{Cite web |title=Hummingbirds|publisher=Migratory Bird Center, Smithsonian National Zoological Park |url=http://nationalzoo.si.edu/scbi/migratorybirds/webcam/hummingbirds.cfm |url-status=dead |archive-url=https://archive.today/20120716064758/http://nationalzoo.si.edu/scbi/migratorybirds/webcam/hummingbirds.cfm |archive-date=2012-07-16 |access-date=13. mai 2023}}</ref>

<ref name=fjelsa>{{cite book|isbn=84-87334-25-3 |last1=Fjeldså|first1=J.|first2=I.|last2=Heynen |year=1999|title=Genus Oreotrochilus. I: del Hoyo, J., A. Elliott, & J. Sargatal. eds. (1999). ''Handbook of the Birds of the World.'' Vol. 5. Barn-owls to Hummingbirds. Lynx Edicions, Barcelona|pages=623–624 | url=https://archive.org/details/handbookofbirdso0005unse/page/468/mode/2up }}</ref>

<ref name="brus">{{cite journal |last1=Brusatte |first1=SL|last2=O'Connor|first2=JK|last3=Jarvis |first3=ED |title=The origin and diversification of birds |journal=Current Biology |volume=25 |issue=19 |pages=R888–98 |date=October 2015 |pmid=26439352 |doi=10.1016/j.cub.2015.08.003 |url=https://www.cell.com/current-biology/fulltext/S0960-9822(15)00945-8}}</ref>

<ref name="Chiappe">{{cite journal | last=Chiappe | first=Luis M. | title=Downsized dinosaurs: The evolutionary transition to modern birds | journal=Evolution: Education and Outreach| volume=2 | issue=2 | date=16 April 2009 | issn=1936-6426 | doi=10.1007/s12052-009-0133-4 | pages=248–256|url= https://evolution-outreach.biomedcentral.com/articles/10.1007/s12052-009-0133-4}}</ref>

<ref name="nhm">{{cite web |last1=Hendry|first1=Lisa |title=Are birds the only surviving dinosaurs? |url=https://www.nhm.ac.uk/discover/why-are-birds-the-only-surviving-dinosaurs.html |publisher=The Trustees of The Natural History Museum, London |access-date=14. mai 2023 |date=2023}}</ref>

<ref name="eb-h">{{cite web |title=Hummingbird |url=https://www.britannica.com/animal/hummingbird |publisher=Encyclopaedia Britannica |access-date=14. mai 2023 |date=2023}}</ref>

<ref name="smithsonian">{{cite web |title=What is a hummingbird? |url=https://nationalzoo.si.edu/migratory-birds/hummingbirds |publisher=Smithsonian’s National Zoo and Conservation Biology Institute |access-date=14. mai 2023 |date=2023}}</ref>

<ref name=ADW>{{cite web|publisher=Animal Diversity Web|title= ''Mellisuga helenae''|last1= Glick|first1=Adrienne|url= http://animaldiversity.org/accounts/Mellisuga_helenae/|date=2002 |access-date=14. mai 2023}}</ref>

<ref name="b&b">{{cite web |first1=Emily |last1=Hannemann |title=Hummingbird feet: Can hummingbirds walk? |url=https://www.birdsandblooms.com/birding/attracting-hummingbirds/hummingbird-feet/ |publisher=Birds&Blooms |access-date=14. mai 2023 |date=12 May 2022}}</ref>

<ref name="scoop">{{cite web |title=Do hummingbirds have feet? |url=https://www.wildbirdscoop.com/do-hummingbirds-have-feet.html |publisher=Wild Bird Scoop |access-date=14. mai 2023 |date=2023}}</ref>

<ref name="reiser">{{cite journal |last1=Tobalske|first1=Bret W. |last2=Altshuler|first2=Douglas L.|last3=Powers|first3=Donald R.|title=Take-off mechanics in hummingbirds (Trochilidae) |journal=The Journal of Experimental Biology |volume=207 |issue=Pt 8 |pages=1345-52 |date=March 2004 |pmid=15010485 |doi=10.1242/jeb.00889 |url=https://journals.biologists.com/jeb/article/207/8/1345/15063/Take-off-mechanics-in-hummingbirds-Trochilidae}}</ref>

<ref name=clark>{{Cite journal |last1=Clark |first1=C.J. |last2=Dudley |first2=R. |year=2009 |title=Flight costs of long, sexually selected tails in hummingbirds |journal=Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences |volume=276 |issue=1664 |pages=2109–115 |doi=10.1098/rspb.2009.0090 |pmc=2677254 |pmid=19324747}}</ref>

<ref name=Ridgely>{{Cite book |title=The Birds of Ecuador, Field Guide |last1=Ridgely |first1=R.S.|last2=Greenfield|first2= P.G.|publisher=Cornell University Press |year=2001 |isbn=978-0-8014-8721-7 |edition=1}}</ref>

<ref name="healy">{{Cite web |last1=Healy |first1=Susan |last2=Calder |first2=William A. |title=Rufous hummingbird |publisher=Birds of the World, Cornell University Laboratory of Ornithology|year=2020 |editor-last=Poole |editor-first=Alan F.|doi=10.2173/bow.rufhum.01 |access-date=5 Feb 2018 |url=https://birdsoftheworld.org/bow/species/rufhum/cur/introduction}}</ref>

<ref name="iucn">{{cite web |title=Hummingbird (search) |url=https://www.iucnredlist.org/ |publisher=International Union for Conservation of Nature’s Red List of Threatened Species |access-date=13. mai 2023 |date=2023}}</ref>

<ref name=NNKF>{{Cite web|author=Norsk navnekomité for fugl (NNKF) |url=https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/|access-date=14. mai 2023|title=Norske navn på verdens fugler |edition=|date=|publisher=[[Birdlife Norge]]}}</ref>

<ref name="white">{{cite web|last=White|first=Richard |title=Hummingbird hawk moth, hummingbird and sunbird |url=https://besgroup.org/2015/09/19/hummingbird-hawk-moth-hummingbird-and-sunbird/ |publisher=Bird Ecology Study Group |access-date=27. mai 2023 |date=19 September 2015}}</ref>

<ref name=Prinzinger>{{Cite journal |last1=Prinzinger |first1=R. |last2=Schafer|first2=T.|last3= Schuchmann|first3= K.L. |year=1992 |title=Energy metabolism, respiratory quotient and breathing parameters in two convergent small bird species : the fork-tailed sunbird ''Aethopyga christinae'' (Nectariniidae) and the chilean hummingbird ''Sephanoides sephanoides'' (Trochilidae) |journal=Journal of Thermal Biology |volume=17 |issue=2 |pages=71–79 |doi=10.1016/0306-4565(92)90001-V}}</ref>

<ref name=moisset27>{{Cite web |first=Beatriz|last=Moisset |date=2022 |title=Hummingbird moth (Hemaris spp.) |url=https://www.fs.fed.us/wildflowers/pollinators/pollinator-of-the-month/hummingbird_moth.shtml |access-date=27. mai 2023 |publisher=Forest Service, US Department of Agriculture |archive-url=https://web.archive.org/web/20171017110528/https://www.fs.fed.us/wildflowers/pollinators/pollinator-of-the-month/hummingbird_moth.shtml |archive-date=25. november 2009 }}</ref>

<ref name=NOF>{{Cite web |last=Ree |first=Morten |date=29. august 2006 |title=Ikke kolibri, men dagsvermer! |url=https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=63 |access-date=27. mai 2023 |publisher=Birdlife Norge}}</ref>

<ref name=Rodríguez-Gironés04>{{Cite journal |last1=Rodríguez-Gironés |first1=M.A. |last2=Santamaría |first2=L. |year=2004 |title=Why are so many bird flowers red? |journal=PLOS Biology |volume=2 |issue=10 |page=e350 |doi=10.1371/journal.pbio.0020350 |pmc=521733 |pmid=15486585}}</ref>

<ref name=Altschuler03>{{Cite journal |last=Altschuler |first=D. L. |year=2003 |title=Flower color, hummingbird pollination, and habitat irradiance in four Neotropical forests |journal=Biotropica |volume=35 |issue=3 |pages=344–355 |doi=10.1646/02113 |s2cid=55929111}}</ref>

<ref name=Nicolson03>{{Cite journal |last1=Nicolson |first1=S.W. |last2=Fleming |first2=P.A. |year=2003 |title=Nectar as food for birds: the physiological consequences of drinking dilute sugar solutions |url=http://researchrepository.murdoch.edu.au/id/eprint/4725 |journal=Plant Systematics and Evolution |volume=238 |issue=1–4 |pages=139–153 |doi=10.1007/s00606-003-0276-7 |s2cid=23401164}}</ref>

<ref name="Junker">{{Cite journal |last1=Junker |first1=Robert R. |last2=Blüthgen |first2=Nico |last3=Brehm |first3=Tanja |last4=Binkenstein |first4=Julia |last5=Paulus |first5=Justina |last6=Martin Schaefer |first6=H. |last7=Stang |first7=Martina |date=2012-12-13 |title=Specialization on traits as basis for the niche-breadth of flower visitors and as structuring mechanism of ecological networks |journal=Functional Ecology |volume=27 |issue=2 |pages=329–341 |doi=10.1111/1365-2435.12005 |doi-access=free}}</ref>

<ref name="Martín">{{Cite journal |last1=Martín González |first1=Ana M. |last2=Dalsgaard |first2=Bo |display-authors=etal |date=2015-07-30 |title=The macroecology of phylogenetically structured hummingbird-plant networks |journal=Global Ecology and Biogeography |volume=24 |issue=11 |pages=1212–224 |doi=10.1111/geb.12355 |hdl-access=free |hdl=10026.1/3407}}</ref>

<ref name=Colwell>{{Cite journal |last=Colwell |first=Robert K. |date=2000-11-01 |title=Rensch's Rule Crosses the Line: Convergent Allometry of Sexual Size Dimorphism in Hummingbirds and Flower Mites |url=https://semanticscholar.org/paper/d82f4a80a9159a1bb1ac63e50e202c19e6489685 |journal=The American Naturalist |volume=156 |issue=5 |pages=495–510 |doi=10.1086/303406 |pmid=29587514 |s2cid=4401233}}</ref>

<ref name=lisle>{{Cite journal |last1=Lisle |first1=Stephen P. De |last2=Rowe |first2=Locke |date=2013-11-01 |title=Correlated Evolution of Allometry and Sexual Dimorphism across Higher Taxa |journal=The American Naturalist |volume=182 |issue=5 |pages=630–639 |doi=10.1086/673282 |pmid=24107370 |s2cid=25612107}}</ref>

<ref name=berns>{{Cite journal |last1=Berns |first1=Chelsea M. |last2=Adams |first2=Dean C. |date=2012-11-11 |title=Becoming Different But Staying Alike: Patterns of Sexual Size and Shape Dimorphism in Bills of Hummingbirds |journal=Evolutionary Biology |volume=40 |issue=2 |pages=246–260 |doi=10.1007/s11692-012-9206-3 |issn=0071-3260 |s2cid=276492}}</ref>

<ref name=temeles>{{Cite journal |last1=Temeles |first1=Ethan J. |last2=Miller |first2=Jill S. |last3=Rifkin |first3=Joanna L. |date=2010-04-12 |title=Evolution of sexual dimorphism in bill size and shape of hermit hummingbirds (Phaethornithinae): a role for ecological causation |journal=Philosophical Transactions of the Royal Society of London B: Biological Sciences |volume=365 |issue=1543 |pages=1053–063 |doi=10.1098/rstb.2009.0284 |issn=0962-8436 |pmc=2830232 |pmid=20194168}}</ref>

<ref name="learner">{{Cite web |date=2015 |title=Hummingbird characteristics |url=http://www.learner.org/jnorth/search/HummerNotes1.html |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20161111085045/http://learner.org/jnorth/search/HummerNotes1.html |archive-date=2016-11-11 |access-date=27. mai 2023 |website=learner.org |publisher=Annenberg Learner, The Annenberg Foundation}}</ref>

<ref name=Hamilton65>{{Cite journal |last=Hamilton|first= W.J. |year=1965 |title=Sun-oriented display of the Anna's hummingbird |url=https://sora.unm.edu/sites/default/files/journals/wilson/v077n01/p0038-p0044.pdf |journal=The Wilson Bulletin |volume=77 |issue=1}}</ref>

<ref name="jeb">{{Cite journal |author1=Meadows, M.G. |author2=Roudybush, T.E. |author3=McGraw, K.J. |year=2012 |title=Dietary protein level affects iridescent coloration in Anna's hummingbirds, ''Calypte anna'' |journal=Journal of Experimental Biology |volume=215 |issue=16 |pages=2742–750 |doi=10.1242/jeb.069351 |pmc=3404802 |pmid=22837446}}</ref>

<ref name=ClarkRusell>{{cite web|url=https://birdsoftheworld.org/bow/species/annhum/1.0/introduction|vauthors=Clark CJ, Russell SM|date=2012|title=Anna's hummingbird (''Calypte anna'')|publisher=The Birds of North America, Cornell University Laboratory of Ornithology|doi=10.2173/bna.226}}</ref>

<ref name="hightower21">{{Cite journal|last1=Hightower |first1=Ben J. |last2=Wijnings |first2=Patrick W.A. |last3=Scholte |first3=Rick |last4=Ingersoll |first4=Rivers |last5=Chin |first5=Diana D. |last6=Nguyen |first6=Jade |last7=Shorr |first7=Daniel |last8=Lentink |first8=David |display-authors=3 |date=2021-03-16 |title=How oscillating aerodynamic forces explain the timbre of the hummingbird's hum and other animals in flapping flight |journal=eLife |volume=10 |page=e63107 |doi=10.7554/elife.63107 |issn=2050-084X |pmc=8055270 |pmid=33724182}}</ref>

<ref name="hum">{{Cite web |last=Eindhoven University of Technology |date=16 March 2021 |title=New measurement technique unravels what gives hummingbird wings their characteristic sound |url=https://phys.org/news/2021-03-technique-unravels-hummingbird-wings-characteristic.html |access-date=27. mai 2023 |publisher=Phys.org}}</ref>

<ref name="ocampo">{{Cite journal |last1=Ocampo |first1=Diego |last2=Barrantes |first2=Gilbert |last3=Uy |first3=J. Albert C. |date=2018-09-27 |title=Morphological adaptations for relatively larger brains in hummingbird skulls |journal=Ecology and Evolution |volume=8 |issue=21 |pages=10482–10488 |doi=10.1002/ece3.4513 |issn=2045-7758 |pmc=6238128 |pmid=30464820}}</ref>

<ref name="lisney">{{Cite journal |author1=Lisney, T.J. |author2=Wylie, D.R. |author3=Kolominsky, J. |author4=Iwaniuk, A.N. |year=2015 |title=Eye morphology and retinal topography in hummingbirds (''Trochilidae Aves'') |url=https://www.karger.com/Article/FullText/441834 |journal=Brain, Behavior and Evolution |volume=86 |issue=3–4 |pages=176–190 |doi=10.1159/000441834 |pmid=26587582 |doi-access=free}}</ref>

<ref name=Iwaniuk>{{Cite journal |author1=Iwaniuk, A.N. |author2=Wylie, D.R. |year=2007 |title=Neural specialization for hovering in hummingbirds: hypertrophy of the pretectal nucleus Lentiformis mesencephali |url=http://www.psych.ualberta.ca/~dwylie/Iwaniuk%20and%20Wylie%20JCN%202007.pdf |journal=Journal of Comparative Neurology |volume=500 |issue=2 |pages=211–221 |doi=10.1002/cne.21098 |pmid=17111358 |s2cid=15678218}}</ref>

<ref name="stoddard">{{Cite journal |author1=Stoddard, M.C. |author2=Eyster, H.N. |author3=Hogan, B.G. |author4=Morris, D.H. |author5=Soucy, E.R. |author6=Inouye, D.W. |date=2020-06-15 |title=Wild hummingbirds discriminate nonspectral colors |journal=Proceedings of the National Academy of Sciences |volume=117 |issue=26  |display-authors=3 |pages=15112–122 |doi=10.1073/pnas.1919377117 |issn=0027-8424 |pmc=7334476 |pmid=32541035 |bibcode=2020PNAS..11715112S |doi-access=free}}</ref>

<ref name="gaede">{{Cite journal |last1=Gaede |first1=A.H. |last2=Goller |first2=B. |last3=Lam |first3=J.P. |last4=Wylie |first4=D.R. |last5=Altshuler |first5=D.L. |year=2017 |title=Neurons responsive to global visual motion have unique tuning properties in hummingbirds |journal=Current Biology |volume=27 |issue=2 |pages=279–285 |doi=10.1016/j.cub.2016.11.041 |pmid=28065606 |doi-access=free |s2cid=28314419}}</ref>

<ref name="sd2017">{{Cite web |date=5 January 2017 |title=Hummingbirds see motion in an unexpected way |url=https://www.sciencedaily.com/releases/2017/01/170105123115.htm |access-date=27. mai 2023 |website=ScienceDaily}}</ref>

<ref name="monte">{{Cite journal |last1=Monte |first1=Amanda |last2=Cerwenka |first2=Alexander F. |last3=Ruthensteiner |first3=Bernhard |last4=Gahr |first4=Manfred |last5=Düring |first5=Daniel N. |date=2020-07-06 |title=The hummingbird syrinx morphome: a detailed three-dimensional description of the black jacobin's vocal organ |journal=BMC Zoology |volume=5 |issue=1 |pages=7 |doi=10.1186/s40850-020-00057-3 |issn=2056-3132 |doi-access=free |s2cid=220509046}}</ref>

<ref name="riede">{{Cite journal |last1=Riede |first1=Tobias |last2=Olson |first2=Christopher R. |date=2020-02-06 |title=The vocal organ of hummingbirds shows convergence with songbirds |journal=Scientific Reports |language=en |volume=10 |issue=1 |pages=2007 |bibcode=2020NatSR..10.2007R |doi=10.1038/s41598-020-58843-5 |issn=2045-2322 |pmc=7005288 |pmid=32029812}}</ref>

<ref name="jarvis">{{Cite journal |last1=Jarvis |first1=Erich D. |last2=Ribeiro |first2=Sidarta |last3=da Silva |first3=Maria Luisa |last4=Ventura |first4=Dora |last5=Vielliard |first5=Jacques |last6=Mello |first6=Claudio V. |year=2000 |title=Behaviourally driven gene expression reveals song nuclei in hummingbird brain |journal=Nature |volume=406 |issue=6796 |pages=628–632 |bibcode=2000Natur.406..628J |doi=10.1038/35020570 |pmc=2531203 |pmid=10949303}}</ref>

<ref name=Gahr>{{Cite journal |last=Gahr M. |year=2000 |title=Neural song control system of hummingbirds: comparison to swifts, vocal learning (Songbirds) and nonlearning (Suboscines) passerines, and vocal learning (Budgerigars) and nonlearning (Dove, owl, gull, quail, chicken) nonpasserines |journal=J Comp Neurol |volume=486 |issue=2 |pages=182–196 |doi=10.1002/1096-9861(20001016)426:2<182::AID-CNE2>3.0.CO;2-M |pmid=10982462 |s2cid=10763166}}</ref>

<ref name=Renne>{{Cite journal |last1=Renne |first1=Paul R. |last2=Deino |first2=Alan L. |last3=Hilgen |first3=Frederik J. |last4=Kuiper |first4=Klaudia F. |last5=Mark |first5=Darren F. |last6=Mitchell |first6=William S. |last7=Morgan |first7=Leah E. |last8=Mundil |first8=Roland |last9=Smit |first9=Jan |display-authors=3 |date=7 February 2013 |title=Time Scales of Critical Events Around the Cretaceous-Paleogene Boundary |url=http://www.cugb.edu.cn/uploadCms/file/20600/20131028144132060.pdf |url-status=dead |journal=Science |volume=339 |issue=6120 |pages=684–687 |bibcode=2013Sci...339..684R |doi=10.1126/science.1230492 |pmid=23393261 |archive-url=https://web.archive.org/web/20170207164818/http://www.cugb.edu.cn/uploadCms/file/20600/20131028144132060.pdf |archive-date=7 February 2017 |access-date=27. mai 2023 |s2cid=6112274}}</ref>

<ref name="pytte">{{Cite journal |last1=Pytte |first1=C.L. |last2=Ficken |first2=M.S. |last3=Moiseff |first3=A. |year=2004 |title=Ultrasonic singing by the blue-throated hummingbird: A comparison between production and perception |url=https://www.researchgate.net/publication/8542654 |journal=Journal of Comparative Physiology A |volume=190 |issue=8 |pages=665–673 |doi=10.1007/s00359-004-0525-4 |pmid=15164219 |s2cid=7231117}}</ref>

<ref name=Altshuler>{{Cite journal |last1=Altshuler |first1=D.L. |last2=Dudley |first2=R. |year=2002 |title=The ecological and evolutionary interface of hummingbird flight physiology |journal=The Journal of Experimental Biology |volume=205 |issue=Pt 16 |pages=2325–336 |doi=10.1242/jeb.205.16.2325 |pmid=12124359|url=https://journals.biologists.com/jeb/article/205/16/2325/9117/The-ecological-and-evolutionary-interface-of}}</ref>

<ref name="fuel">{{cite journal | last1=Suarez |first1=R.K. |last2=Lighton |first2=J.R. |last3=Moyes |first3=C.D.|last4=Brown|first4=G.S.|last5=Gass|first5=C.L.|last6=Hochachka |first6=P.W. |display-authors=3 | title = Fuel selection in rufous hummingbirds: ecological implications of metabolic biochemistry | journal = Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America | volume = 87 | issue = 23 | pages = 9207–10 | date = 1 December 1990 | pmid = 2251266 | pmc = 55133 | doi = 10.1073/pnas.87.23.9207|bibcode=1990PNAS...87.9207S |doi-access=free }}</ref>

<ref name="Skutch, 1973">{{Cite book |last1=Skutch |first1=Alexander F. |url=https://archive.org/details/lifeofhummingbir00skut |title=The Life of the Hummingbird |last2=Singer |first2=Arthur B. |publisher=Crown Publishers |year=1973 |isbn=978-0-517-50572-4 |location=New York |url-access=registration }}</ref>

<ref name=Lasiewski>{{Cite journal |last=Lasiewski |first=Robert C. |year=1964 |title=Body temperatures, heart and breathing rate, and evaporative water loss in hummingbirds |journal=Physiological Zoology |volume=37 |issue=2 |pages=212–223 |doi=10.1086/physzool.37.2.30152332 |s2cid=87037075}}</ref>

<ref name="powers">{{Cite journal |last1=Powers |first1=Donald R. |last2=Langland |first2=Kathleen M. |last3=Wethington |first3=Susan M. |last4=Powers |first4=Sean D. |last5=Graham |first5=Catherine H. |last6=Tobalske |first6=Bret W. |year=2017 |title=Hovering in the heat: effects of environmental temperature on heat regulation in foraging hummingbirds |journal=Royal Society Open Science |volume=4 |issue=12 |page=171056 |doi=10.1098/rsos.171056 |issn=2054-5703 |pmc=5750011 |pmid=29308244}}</ref>

<ref name="evang">{{Cite journal |last1=Evangelista |first1=Dennis |last2=Fernández |first2=María José |last3=Berns |first3=Madalyn S. |last4=Hoover |first4=Aaron |last5=Dudley |first5=Robert |year=2010 |title=Hovering energetics and thermal balance in Anna's hummingbirds (''Calypte anna'') |url=https://www.researchgate.net/publication/42638033 |journal=Physiological and Biochemical Zoology |volume=83 |issue=3 |pages=406–413 |doi=10.1086/651460 |issn=1522-2152 |pmid=20350142 |s2cid=26974159}}</ref>

<ref name="soniak">{{Cite web |first=Matt|last=Soniak |date=2 February 2016 |title=Infrared video shows how hummingbirds shed heat through their eyes and feet |url=https://www.mentalfloss.com/article/74571/infrared-video-shows-how-hummingbirds-shed-heat-through-their-eyes-and-feet |access-date=27. mai 2023 |publisher=Mental Floss}}</ref>

<ref name="udvardy">{{Cite journal |first=Miklos D.F.|last=Udvardy |date=1983 |title=The role of the feet in behavioral thermoregulation of hummingbirds |url=https://sora.unm.edu/sites/default/files/journals/condor/v085n03/p0281-p0285.pdf |journal=Condor |volume=85 |issue=3 |pages=281–285 |doi=10.2307/1367060|jstor=1367060 }}</ref>

<ref name=suarez02>{{Cite journal |last1=Suarez |first1=R.K. |last2=Gass |first2=C.L. |year=2002 |title=Hummingbirds foraging and the relation between bioenergetics and behavior |journal=Comparative Biochemistry and Physiology |series=Part A |volume=133 |issue=2 |pages=335–343 |doi=10.1016/S1095-6433(02)00165-4 |pmid=12208304}}</ref>

<ref name="Bakken et al">{{Cite journal |last1=Bakken |first1=B.H. |last2=McWhorter |first2=T.J. |last3=Tsahar |first3=E. |last4=Martinez del Rio |first4=C. |year=2004 |title=Hummingbirds arrest their kidneys at night: diel variation in glomerular filtration rate in Selasphorus platycercus |journal=The Journal of Experimental Biology |volume=207 |issue=25 |pages=4383–391 |doi=10.1242/jeb.01238 |pmid=15557024 |doi-access=free}}</ref>

<ref name="ajp">{{Cite journal |last1=Bakken |first1=B.H. |last2=Sabat |first2=P. |year=2006 |title=Gastrointestinal and renal responses to water intake in the green-backed firecrown (Sephanoides sephanoides), a South American hummingbird |url=https://semanticscholar.org/paper/581f65372802c2b2e12eed6c68559b73c5ca8aa9 |journal=AJP: Regulatory, Integrative and Comparative Physiology |volume=291 |issue=3 |pages=R830–836 |doi=10.1152/ajpregu.00137.2006 |pmid=16614056 |hdl-access=free |s2cid=2391784 |hdl=10533/177203}}</ref>

<ref name=beuchat99>{{Cite journal |author1=Beuchat, C.A. |author2=Preest, M.R. |author3=Braun, E.J. |year=1999 |title=Glomerular and medullary architecture in the kidney of Anna's Hummingbird |journal=Journal of Morphology |volume=240 |issue=2 |pages=95–100 |doi=10.1002/(sici)1097-4687(199905)240:2<95::aid-jmor1>3.0.co;2-u |pmid=29847878 |s2cid=44156688}}</ref>

<ref name="projecto">{{Cite journal |last1=Projecto-Garcia |first1=Joana |last2=Natarajan |first2=Chandrasekhar |last3=Moriyama |first3=Hideaki |last4=Weber |first4=Roy E. |last5=Fago |first5=Angela |last6=Cheviron |first6=Zachary A. |last7=Dudley |first7=Robert |last8=McGuire |first8=Jimmy A. |last9=Witt |first9=Christopher C. |last10=Storz |first10=Jay F. |display-authors=3 |date=2013-12-02 |title=Repeated elevational transitions in hemoglobin function during the evolution of Andean hummingbirds |journal=Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America |volume=110 |issue=51 |pages=20669–20674 |bibcode=2013PNAS..11020669P |doi=10.1073/pnas.1315456110 |issn=0027-8424 |pmc=3870697 |pmid=24297909 |doi-access=free}}</ref>

<ref name="guardian">{{Cite news |date=13 December 2013 |title=How do hummingbirds thrive in the Andes? |work=The Guardian |url=https://www.theguardian.com/science/grrlscientist/2013/dec/13/grrlscientist-hummingbirds-andes-hemoglobin-evolution |access-date=27. mai 2023}}</ref>

<ref name="Lim">{{Cite journal |last1=Lim |first1=Marisa C.W. |last2=Witt |first2=Christopher C. |last3=Graham |first3=Catherine H. |last4=Dávalos |first4=Liliana M. |date=2019-05-22 |title=Parallel molecular evolution in pathways, genes, and sites in high-elevation hummingbirds revealed by comparative transcriptomics |journal=Genome Biology and Evolution |volume=11 |issue=6 |pages=1573–1585 |doi=10.1093/gbe/evz101 |issn=1759-6653 |pmc=6553505 |pmid=31114863}}</ref>

<ref name="gayman">{{Cite web |first=Deann|last=Gayman |date=2 December 2013 |title=New study reveals how hummingbirds evolved to fly at high altitude |url=https://news.unl.edu/newsrooms/today/article/new-study-reveals-how-hummingbirds-evolved-to-fly-at-high-altitude |access-date=27. mai 2023 |publisher=Department of Communication and Marketing, University of Nebraska-Lincoln}}</ref>

<ref name="greig">{{cite journal | last1=Greig | first1=Emma I. | last2=Wood | first2=Eric M. | last3=Bonter | first3=David N. | title=Winter range expansion of a hummingbird is associated with urbanization and supplementary feeding | journal=Proceedings B, the Biological Sciences of the Royal Society | volume=284 | issue=1852 | date=5 April 2017 | issn=0962-8452 | pmid=28381617 | pmc=5394677 | doi=10.1098/rspb.2017.0256 | page=20170256}}</ref>

<ref name="battey">{{cite journal | last=Battey | first=C. J. | title=Ecological release of the Anna's hummingbird during a northern range expansion | journal=The American Naturalist| volume=194 | issue=3 | year=2019 | issn=0003-0147 | pmid=31553208 | doi=10.1086/704249 | pages=306–315|url=https://www.journals.uchicago.edu/doi/10.1086/704249}}</ref>

<ref name="green">{{cite web |last1=Green|first1=Gregory A. |title=Anna's Hummingbird: Our winter hummingbird |url=https://www.birdwatchingdaily.com/news/species-profiles/annas-hummingbird-our-winter-hummingbird/# |publisher=BirdWatching |access-date=27. mai 2023 |date=2 October 2018}}</ref>

<ref name="wolf">{{Cite journal |last1=Wolf |first1=Blair O. |last2=McKechnie |first2=Andrew E. |last3=Schmitt |first3=C. Jonathan |last4=Czenze |first4=Zenon J. |last5=Johnson |first5=Andrew B. |last6=Witt |first6=Christopher C. |year=2020 |title=Extreme and variable torpor among high-elevation Andean hummingbird species |journal=Biology Letters of the Royal Society |volume=16 |issue=9 |page=20200428 |doi=10.1098/rsbl.2020.0428 |issn=1744-9561 |pmc=7532710 |pmid=32898456}}</ref>

<ref name="shankar">{{Cite journal |last1=Shankar |first1=Anusha |last2=Schroeder |first2=Rebecca J. |last3=Wethington |first3=Susan M. |last4=Graham |first4=Catherine H. |last5=Powers |first5=Donald R. |date=May 2020 |title=Hummingbird torpor in context: duration, more than temperature, is the key to nighttime energy savings |url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/jav.02305 |journal=Journal of Avian Biology |language=en |volume=51 |issue=5 |pages=jav.02305 |doi=10.1111/jav.02305 |issn=0908-8857 |s2cid=216458501}}</ref>

<ref name="boehm">{{cite journal |last1=Boehm|first1=M.M.A.|last2=Guevara-Apaza |first2=D.|last3= Jankowski|first3=J.E.|last4=Cronk|first4=Q.C.B.|title=Floral phenology of an Andean bellflower and pollination by buff-tailed sicklebill hummingbird |journal=Ecology and Evolution |volume=12 |issue=6 |pages=e8988 |date=July 2022 |pmid=35784085 |pmc=9168340 |doi=10.1002/ece3.8988}}</ref>

<ref name="leim">{{cite journal |last1=Leimberger|first1=K.G.|last2= Dalsgaard|first2=B.|last3=Tobias|first3=J.A.|last4= Wolf|first4=C.|last5= Betts|first5=M.G. |title=The evolution, ecology, and conservation of hummingbirds and their interactions with flowering plants |journal=Biological Reviews of the Cambridge Philosophical Society |volume=97 |issue=3 |pages=923–959 |date=June 2022 |pmid=35029017 |doi=10.1111/brv.12828}}</ref>

<ref name="morph">{{cite journal |last1=Rico-Guevara |first1=A.|last2= Rubega|first2=M.A.|last3=Hurme|first3=K.J.|last4=Dudleyfirst4=R. |title=Shifting paradigms in the mechanics of nectar extraction and hummingbird bill morphology |journal=Integrative Organismal Biology|volume=1 |issue=1 |pages=oby006 |date=2019 |pmid=33791513 |pmc=7671138 |doi=10.1093/iob/oby006}}</ref>

<ref name="jaw">{{Cite journal |last1=Yanega |first1=Gregor M. |last2=Rubega |first2=Margaret A. |year=2004 |title=Feeding mechanisms: Hummingbird jaw bends to aid insect capture |journal=Nature |volume=428 |issue=6983 |page=615 |bibcode=2004Natur.428..615Y |doi=10.1038/428615a |pmid=15071586 |s2cid=4423676|doi-access=free }}</ref>

<ref name="betts">{{cite journal |last1=Betts|first1=M.G.|last2= Hadley|first2=A.S.|last3= Kress|first3=W.J. |title=Pollinator recognition by a keystone tropical plant |journal=Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America |volume=112 |issue=11 |pages=3433–8 |date=March 2015 |pmid=25733902 |pmc=4371984 |doi=10.1073/pnas.1419522112}}</ref>

<ref name=awlbills>{{cite web |title=Fiery-tailed awlbills |url=https://beautyofbirds.com/fierytailedawlbillhummingbirds/ |publisher=Beauty of Birds |access-date=27. mai 2023 |date=16. september 2021}}</ref>

<ref name=r35>{{Cite journal |last=Vigors |first=Nicholas Aylward  |year=1825 |title=Observations on the natural affinities that connect the orders and families of birds |url=https://www.biodiversitylibrary.org/page/752841 |journal=Transactions of the Linnean Society of London |volume=14 |issue=3 |pages=395–517 [463] |doi=10.1111/j.1095-8339.1823.tb00098.x}}</ref>

<ref name=r36>{{Cite book |last=Bock |first=Walter J. |url=http://digitallibrary.amnh.org/handle/2246/830 |title=History and Nomenclature of Avian Family-Group Names |publisher=American Museum of Natural History |year=1994 |series=Bulletin of the American Museum of Natural History |volume=Number 222 |location=New York |pages=143, 264 |hdl=2246/830}}<!--Linked page allows download of the 48MB pdf--></ref>

<ref name=mayr2005>{{Cite journal |last=Mayr |first=Gerald |date=March 2005 |title=Fossil hummingbirds of the Old World |url=http://www.senckenberg.de/files/content/forschung/abteilung/terrzool/ornithologie/hummingbird_biologist.pdf |url-status=dead |journal=Biologist |volume=52 |issue=1 |pages=12–16 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110927045239/http://www.senckenberg.de/files/content/forschung/abteilung/terrzool/ornithologie/hummingbird_biologist.pdf |archive-date=2011-09-27 |access-date=31. mai 2023}}</ref>

<ref name=mayr2004>{{Cite journal |last=Mayr |first=Gerald |date=2004 |title=Old World fossil record of modern-type hummingbirds |journal=Science |volume=304 |issue=5672 |pages=861–864 |bibcode=2004Sci...304..861M |doi=10.1126/science.1096856 |pmid=15131303 |s2cid=6845608}}</ref>

<ref name="Bleiweiss et al.">{{Cite journal |last1=Bleiweiss |first1=Robert |last2=Kirsch |first2=John A. W. |last3=Matheus |first3=Juan Carlos |year=1999 |title=DNA-DNA hybridization evidence for subfamily structure among hummingbirds |url=http://sora.unm.edu/sites/default/files/journals/auk/v111n01/p0008-p0019.pdf |journal=[[Auk (journal)|Auk]] |volume=111 |issue=1 |pages=8–19 |doi=10.2307/4088500|jstor=4088500 }}</ref>

<ref name=Ksepka>{{Cite journal |last1=Ksepka |first1=Daniel T. |last2=Clarke |first2=Julia A. |last3=Nesbitt |first3=Sterling J. |last4=Kulp |first4=Felicia B. |last5=Grande |first5=Lance |year=2013 |title=Fossil evidence of wing shape in a stem relative of swifts and hummingbirds (Aves, Pan-Apodiformes) |journal=Proceedings of the Royal Society B |volume=280 |issue=1761 |page=1761 |doi=10.1098/rspb.2013.0580 |pmc=3652446 |pmid=23760643}}</ref>

<ref name=mayr2007>{{Cite journal |last=Mayr |first=Gerald |date=2007-01-01 |title=New specimens of the early Oligocene Old World hummingbird Eurotrochilus inexpectatus |url=https://doi.org/10.1007/s10336-006-0108-y |journal=Journal of Ornithology |language=en |volume=148 |issue=1 |pages=105–111 |doi=10.1007/s10336-006-0108-y |issn=2193-7206 |s2cid=11821178}}</ref>

<ref name=Bochenski>{{Cite journal |last1=Bochenski |first1=Zygmunt |last2=Bochenski |first2=Zbigniew M. |date=2008-04-01 |title=An Old World hummingbird from the Oligocene: a new fossil from Polish Carpathians |url=https://doi.org/10.1007/s10336-007-0261-y |journal=Journal of Ornithology |language=en |volume=149 |issue=2 |pages=211–216 |doi=10.1007/s10336-007-0261-y |issn=2193-7206 |s2cid=22193761}}</ref>

<ref name=sd>{{Cite web |date=3 April 2014 |title=Hummingbirds' 22-million-year-old history of remarkable change is far from complete |url=https://www.sciencedaily.com/releases/2014/04/140403132207.htm |access-date=31. mai 2023 |website=ScienceDaily}}</ref>

<ref name=mcguire2007>{{Cite journal |last1=McGuire |first1=J.A. |last2=Witt |first2=C.C. |last3=Altshuler |first3=D.L. |last4=Remsen |first4=J.V. |date=2007 |title=Phylogenetic systematics and biogeography of hummingbirds: Bayesian and maximum likelihood analyses of partitioned data and selection of an appropriate partitioning strategy |journal=Systematic Biology |volume=56 |issue=5 |pages=837–856 |doi=10.1080/10635150701656360 |pmid=17934998 |doi-access=free}}</ref>

<ref name=mcg08>{{Cite journal |last1=McGuire |first1=Jimmy A. |last2=Witt |first2=Christopher C. |last3=Remsen |first3=J.V. Jr. |last4=Dudley |first4=R. |last5=Altshuler |first5=Douglas L. |date=2008 |title=A higher-level taxonomy for hummingbirds |journal=Journal of Ornithology |volume=150 |issue=1 |pages=155–165 |doi=10.1007/s10336-008-0330-x |issn=0021-8375 |s2cid=1918245}}</ref>

<ref name=mcguire2009>{{Cite journal | last1=McGuire | first1=J.A. | last2=Witt | first2=C.C. | last3=Remsen | first3=J.V. | last4=Dudley | first4=R. | last5=Altshuler | first5=D.L. | date=2009 | title=A higher-level taxonomy for hummingbirds | journal=Journal of Ornithology | volume=150 | issue=1 | pages=155–165 | doi=10.1007/s10336-008-0330-x | doi-access=free }}</ref>

<ref name=dickinson>{{Cite book |title=The Howard & Moore Complete Checklist of the Birds of the World |publisher=Aves Press |year=2013 |isbn=978-0-9568611-0-8 |editor-last=Dickinson |editor-first=E.C. |edition=4th |volume=1: Non-passerines |location=Eastbourne, UK |pages=105–136 |editor-last2=Remsen |editor-first2=J.V. Jr. }}</ref>

<ref name="Baldwin">{{Cite journal |last1=Baldwin |first1=Maude W. |last2=Toda |first2=Yasuka |last3=Nakagita |first3=Tomoya |last4=O'Connell |first4=Mary J. |last5=Klasing |first5=Kirk C. |last6=Misaka |first6=Takumi |last7=Edwards |first7=Scott V. |last8=Liberles |first8=Stephen D. |year=2014 |title=Sensory biology. Evolution of sweet taste perception in hummingbirds by transformation of the ancestral umami receptor |journal=Science |volume=345 |issue=6199 |pages=929–933 |bibcode=2014Sci...345..929B |doi=10.1126/science.1255097 |pmc=4302410 |pmid=25146290}}</ref>

<ref name=Rico-Guevara>{{Cite journal |author1=Rico-Guevara, A. |author2=Araya-Salas, M. |year=2015 |title=Bills as daggers? A test for sexually dimorphic weapons in a lekking hummingbird |journal=Behavioral Ecology |volume=26 |issue=1 |pages=21–29 |doi=10.1093/beheco/aru182|doi-access=free }}</ref>

<ref name=stiles81>{{Cite journal |last=Stiles |first=Gary |year=1981 |title=Geographical aspects of bird flower coevolution, with particular reference to Central America |url=https://www.biodiversitylibrary.org/pdf2/002816500087380.pdf |journal=Annals of the Missouri Botanical Garden |volume=68 |issue=2 |pages=323–351 |doi=10.2307/2398801 |jstor=2398801 |s2cid=87692272}}</ref>

<ref name=Maglianesi14>{{Cite journal |last1=Maglianesi |first1=M.A. |last2=Blüthgen |first2=N. |last3=Böhning-Gaese |first3=K. |last4=Schleuning |first4=M. |date=2014 |title=Morphological traits determine specialization and resource use in plant–hummingbird networks in the Neotropics |url=https://www.researchgate.net/publication/268518487 |journal=Ecology |volume=95 |issue=12 |pages=3325–334 |doi=10.1890/13-2261.1}}</ref>

<ref name=simon15>{{Cite magazine |last=Simon, Matt |date=10 July 2015 |title=Absurd Creature of the Week: The World's Tiniest Bird Weighs Less Than a Dime |url=https://www.wired.com/2015/07/absurd-creature-of-the-week-bee-hummingbird |magazine=Wired |access-date=31. mai 2023}}</ref>

<ref name=dalsgaard09>{{Cite journal|display-authors=3 |last1=Dalsgaard |first1=Bo |last2=Martín González |first2=Ana M. |last3=Olesen |first3=Jens M. |last4=Ollerton |first4=J |last5=Timmermann |first5=A |last6=Andersen |first6=L. H. |last7=Tossas |first7=A. G. |year=2009 |title=Plant-hummingbird interactions in the West Indies: Floral specialisation gradients associated with environment and hummingbird size |journal=Oecologia |volume=159 |issue=4 |pages=757–766 |bibcode=2009Oecol.159..757D |doi=10.1007/s00442-008-1255-z |pmid=19132403 |s2cid=35922888}}</ref>

<ref name=Abrahamczyk17>{{Cite journal |last1=Abrahamczyk |first1=Stefan |last2=Poretschkin |first2=Constantin |last3=Renner |first3=Susanne S. |date=2017 |title=Evolutionary flexibility in five hummingbird/plant mutualistic systems: testing temporal and geographic matching |journal=Journal of Biogeography |volume=44 |issue=8 |pages=1847–855 |doi=10.1111/jbi.12962 |s2cid=90399556}}</ref>

<ref name=Abrahamczyk>{{Cite journal |author1=Abrahamczyk, S. |author2=Renner, S.S. |year=2015 |title=The temporal build-up of hummingbird/plant mutualisms in North America and temperate South America |journal=BMC Evolutionary Biology |volume=15 |page=104 |doi=10.1186/s12862-015-0388-z |pmc=4460853 |pmid=26058608}}</ref>

<ref name=Abrahamczyk-2>{{Cite journal |author1=Abrahamczyk, S. |author2=Souto-Vilarós, D. |author3=McGuire, J.A. |author4=Renner, S.S. |year=2015 |title=Diversity and clade ages of West Indian hummingbirds and the largest plant clades dependent on them: a 5–9 Myr young mutualistic system |url=https://zenodo.org/record/890511 |journal=Biological Journal of the Linnean Society |volume=114 |issue=4 |pages=848–859 |doi=10.1111/bij.12476}}</ref>

<ref name=Abrahamczyk-3>{{Cite journal |last1=Abrahamczyk |first1=S. |last2=Souto-Vilaros |first2=D. |last3=Renner |first3=S. S. |year=2014 |title=Escape from extreme specialization: Passionflowers, bats and the sword-billed hummingbird |journal=Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences |volume=281 |issue=1795 |pages=20140888 |doi=10.1098/rspb.2014.0888 |pmc=4213610 |pmid=25274372}}</ref>

<ref name=fernandez>{{Cite journal |last1=Fernández |first1=M.J. |last2=Dudley |first2=R. |last3=Bozinovic |first3=F. |year=2011 |title=Comparative energetics of the giant hummingbird (Patagona gigas) |journal=Physiological and Biochemical Zoology |volume=84 |issue=3 |pages=333–340 |doi=10.1086/660084 |pmid=21527824 |s2cid=31616893}}</ref>

<ref name="ucr">{{cite web |author1=University of California - Riverside |title=Study shows hovering hummingbirds generate two trails of vortices under their wings, challenging one-vortex consensus |url=https://phys.org/news/2013-02-hummingbirds-trails-vortices-wings-one-vortex.html |publisher=Phys.org |access-date=1. juni 2023 |date=25 February 2013}}</ref>

<ref name="Pour">{{cite journal |last1=Pournazeri |first1=Sam |last2=Segre |first2=Paolo S. |last3=Princevac |first3=Marko |last4=Altshuler |first4=Douglas L. |title=Hummingbirds generate bilateral vortex loops during hovering: evidence from flow visualization |journal=Experiments in Fluids |volume=54 |issue=1 |date=2012-12-25 |issn=0723-4864 |doi=10.1007/s00348-012-1439-5 |page=1439|s2cid=253853891 |url= https://link.springer.com/article/10.1007/s00348-012-1439-5}}</ref>

<ref name="Warrick et al.">{{Cite journal |last1=Warrick |first1=Douglas R. |last2=Tobalske |first2=Bret W. |last3=Powers |first3=Donald R. |year=2005 |title=Aerodynamics of the hovering hummingbird |url=https://digitalcommons.georgefox.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1033&context=bio_fac |journal=Nature |volume=435 |issue=7045 |pages=1094–097 |bibcode=2005Natur.435.1094W |doi=10.1038/nature03647 |pmid=15973407 |s2cid=4427424}}</ref>

<ref name=sapir12>{{Cite journal |last1=Sapir |first1=N. |last2=Dudley |first2=R. |year=2012 |title=Backward flight in hummingbirds employs unique kinematic adjustments and entails low metabolic cost |journal=Journal of Experimental Biology |volume=215 |issue=20 |pages=3603–611 |doi=10.1242/jeb.073114 |pmid=23014570 |doi-access=free}}</ref>

<ref name=Tobalske07>{{Cite journal|last1=Tobalske |first1=Bret W. |last2=Warrick |first2=Douglas R. |last3=Clark |first3=Christopher J. |last4=Powers |first4=Donald R. |last5=Hedrick |first5=Tyson L. |last6=Hyder |first6=Gabriel A. |last7=Biewener |first7=Andrew A. |year=2007 |title=Three-dimensional kinematics of hummingbird flight |journal=J Exp Biol |volume=210 |issue=13 |pages=2368–382 |doi=10.1242/jeb.005686 |pmid=17575042 |doi-access=free}}</ref>

<ref name=Tobalske10>{{Cite journal |last1=Tobalske |first1=B.W. |last2=Biewener |first2=A.A. |last3=Warrick |first3=D.R. |last4=Hedrick |first4=T.L. |last5=Powers |first5=D.R. |year=2010 |title=Effects of flight speed upon muscle activity in hummingbirds |journal=Journal of Experimental Biology |volume=213 |issue=14 |pages=2515–523 |doi=10.1242/jeb.043844 |pmid=20581281 |doi-access=free}}</ref>

<ref name=Videler05>{{Cite book |last=Videler|first= J.J.|url=https://books.google.com/books?id=5Xr9NZdgzP0C&q=hummingbird+alula+digit+is+reduced+and+immobile&pg=PA34 |title=Avian Flight |date=2005 |publisher=Oxford University Press, Ornithology Series |isbn=978-0-19-856603-8 |page=34}}</ref>

<ref name=Feinsinger79>{{Cite journal |last1=Feinsinger |first1=Peter |last2=Colwell |first2=Robert K. |last3=Terborgh |first3=John |last4=Chaplin |first4=Susan Budd |date=1979 |title=Elevation and the Morphology, Flight Energetics, and Foraging Ecology of Tropical Hummingbirds |journal=The American Naturalist |volume=113 |issue=4 |pages=481–497 |doi=10.1086/283408 |issn=0003-0147 |s2cid=85317341}}</ref>

<ref name=morelle>{{Cite news |last=Morelle|first=R. |date=8 November 2011 |title=Hummingbirds shake their heads to deal with rain |work=BBC News |url=https://www.bbc.com/news/science-environment-15620024 |access-date=1. juni 2023}}</ref>

<ref name=fleur>{{Cite news |last=St. Fleur|first= N. |date=20 July 2012 |title=Hummingbird rain trick: New study shows tiny birds alter posture in storms |work=Huffington Post |format=video |url=http://www.huffingtonpost.com/2012/07/19/hummingbird-rain-video_n_1685752.html |access-date=1. juni 2023}}</ref>

<ref name=steen20>{{Cite journal |last1=Steen |first1=Ronny |last2=Kagge |first2=Erik Olfert |last3=Lilleengen |first3=Petter |last4=Lindemann |first4=Jon Peder |last5=Midtgaard |first5=Fred |year=2020 |title=Wingbeat frequencies in free-ranging hummingbirds in Costa Rica and Ecuador |journal=Cotinga |volume=42 |pages=3–8}}</ref>

<ref name=clark2011-2>{{Cite journal |last=Clark |first=C.J. |year=2011 |title=Wing, tail, and vocal contributions to the complex acoustic signals of courting Calliope hummingbirds |journal=Current Zool. |volume=57 |issue=2 |pages=187–196 |doi=10.1093/czoolo/57.2.187 |doi-access=free}}</ref>

<ref name="ravi">{{Cite journal |last1=Ravi |first1=Sridhar |last2=Crall |first2=James D. |last3=McNeilly |first3=Lucas |last4=Gagliardi |first4=Susan F. |last5=Biewener |first5=Andrew A. |last6=Combes |first6=Stacey A.|year=2015 |title=Hummingbird flight stability and control in freestream turbulent winds |journal=J Exp Biol |volume=218 |issue=Pt 9 |pages=1444–452 |doi=10.1242/jeb.114553 |pmid=25767146 |doi-access=free}}</ref>

<ref name="clark09">{{Cite journal |last=Clark |first=C.J. |year=2009 |title=Courtship dives of Anna's hummingbird offer insights into flight performance limits |journal=Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences |volume=276 |issue=1670 |pages=3047–052 |doi=10.1098/rspb.2009.0508 |pmc=2817121 |pmid=19515669}}</ref>

<ref name="clark08">{{Cite journal |last1=Clark |first1=C. J. |last2=Feo |first2=T.J. |year=2008 |title=The Anna's hummingbird chirps with its tail: A new mechanism of sonation in birds |journal=Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences |volume=275 |issue=1637 |pages=955–962 |doi=10.1098/rspb.2007.1619 |pmc=2599939 |pmid=18230592}}</ref>

<ref name="clark14">{{Cite journal |last=Clark|first= C.J. |year=2014 |title=Harmonic hopping, and both punctuated and gradual evolution of acoustic characters in Selasphorus hummingbird tail-feathers |journal=PLOS ONE |volume=9 |issue=4 |page=e93829 |bibcode=2014PLoSO...993829C |doi=10.1371/journal.pone.0093829 |pmc=3983109 |pmid=24722049 |doi-access=free}}</ref>

<ref name=clark2010>{{Cite journal |last1=Clark |first1=C. J. |last2=Feo |first2=T. J. |year=2010 |title=Why do Calypte hummingbirds "sing" with both their tail and their syrinx? An apparent example of sexual sensory bias |journal=The American Naturalist |volume=175 |issue=1 |pages=27–37 |doi=10.1086/648560 |pmid=19916787 |s2cid=29680714}}</ref>

<ref name=clark2013>{{Cite journal |last1=Clark |first1=C.J. |last2=Elias |first2=D.O. |last3=Prum |first3=R.O. |year=2013 |title=Hummingbird feather sounds are produced by aeroelastic flutter, not vortex-induced vibration |journal=Journal of Experimental Biology |volume=216 |issue=18 |pages=3395–403 |doi=10.1242/jeb.080317 |pmid=23737562 |doi-access=free}}</ref>

<ref name="clark2011">{{Cite journal |last=Clark |first=C.J. |year=2011 |title=Wing, tail, and vocal contributions to the complex acoustic signals of courting Calliope hummingbirds |url=http://www.actazool.org/temp/%7BACDC40CC-89E0-41E6-A4B2-7C7FB6734F1E%7D.pdf |url-status=dead |journal=Current Zoology |volume=57 |issue=2 |pages=187–196 |doi=10.1093/czoolo/57.2.187 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150716160821/http://www.actazool.org/temp/%7BACDC40CC-89E0-41E6-A4B2-7C7FB6734F1E%7D.pdf |archive-date=2015-07-16 |access-date=2015-05-31 |doi-access=free}}</ref>

<ref name=Kovacevic>{{Cite web |last=Kovacevic |first=M.|date=2008-01-30 |title=Hummingbird sings with its tail feathers |url=http://www.cosmosmagazine.com/news/1829/hummingbird-sings-with-its-tail-feathers |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20120503042604/http://www.cosmosmagazine.com/news/1829/hummingbird-sings-with-its-tail-feathers |archive-date=2012-05-03 |access-date=1. juni 2023 |publisher=Cosmos Magazine}}</ref>

<ref name="miller">{{Cite journal  |last1=Miller |first1=Sarah J. |last2=Inouye |first2=David W. |date=1983 |title=Roles of the Wing Whistle in the Territorial Behaviour of Male Broad-tailed Hummingbirds (''Selasphorus platycercus'') |url=http://www.hummingbirds.net/miller1983.html |journal=Animal Behaviour |volume=31 |issue=3 |pages=689–700 |doi=10.1016/S0003-3472(83)80224-3 |access-date=1. juni 2023 |via=hummingbirds.net |s2cid=53160649}}</ref>

<ref name="bbc">{{Cite news |last=Gill |first=V. |date=30 July 2014 |title=Hummingbirds edge out helicopters in hover contest |work=BBC News |url=https://www.bbc.com/news/28563737 |access-date=1. juni 2023}}</ref>

<ref name="goller">{{Cite journal |author1=Goller, B. |author2=Altshuler, D.L. |year=2014 |title=Hummingbirds control hovering flight by stabilizing visual motion |journal=Proceedings of the National Academy of Sciences |volume=111 |issue=51 |pages=18375–380 |bibcode=2014PNAS..11118375G |doi=10.1073/pnas.1415975111 |pmc=4280641 |pmid=25489117 |doi-access=free}}</ref>

<ref name="audubon13">{{Cite web |date=28 May 2013 |title=Hummingbirds See Red |url=http://www.audubon.org/news/hummingbirds-see-red |access-date=31. mai 2023 |publisher=US National Audubon Society}}</ref>

<ref name=audubonnectar>{{Cite web |date=14 April 2016 |title=How to Make Hummingbird Nectar |url=http://www.audubon.org/news/how-make-hummingbird-nectar |website=Audubon.com |publisher=Audubon Society |language=en}}</ref>

<ref name=avalos12>{{Cite journal |last1=Avalos |first1=G. |last2=Soto |first2=A. |last3=Alfaro |first3=W. |year=2012 |title=Effect of artificial feeders on pollen loads of the hummingbirds of Cerro de la Muerte, Costa Rica |journal=Revista de Biología Tropical |volume=60 |issue=1 |pages=65–73 |doi=10.15517/rbt.v60i1.2362 |pmid=22458209 |doi-access=free}}</ref>

<ref name=BBL>Patuxent Wildlife Research Center, Bird Banding Laboratory. [http://www.pwrc.usgs.gov/BBL/homepage/long3930.cfm Longevity Records AOU Numbers 3930–4920] 31. august 2009. Henta 2. juni 2023</ref>

<ref name=bow>{{Cite web |author=Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette |title=
Trochilidae Hummingbirds |publisher=Birds of the World, Cornell University Laboratory of Ornithology|year=2020 |doi=10.2173/bow.trochi1.01 |access-date=31. mai 2023 |url=https://birdsoftheworld.org/bow/species/trochi1/cur/introduction}}</ref>

<ref name=cade1>{{Cite web |last=Mosher|first=D. |date=2 May 2011 |title=High-speed video shows how hummingbirds really drink |url=https://www.wired.com/wiredscience/2011/05/hummingbird-tongue-drinking |access-date=2. juni 2023 |publisher=Wired}}</ref>

<ref name=caribbean-airlines.com>{{Cite web |title=Brand Refresh: Introducing the new Caribbean Airlines |url=https://www.caribbean-airlines.com/#/pages/brand-refresh |publisher=Caribbean Airlines |access-date=2. juni 2023 |date=1 March 2020}}</ref>

<ref name=central>{{Cite web |title=Hummingbird facts and family introduction |url=https://www.hummingbirdcentral.com/hummingbird-facts.htm |publisher=Hummingbird Central |access-date=2. juni 2023 |date=2023}}</ref>

<ref name=central-bank.org.tt>{{Cite web |date=2015 |title=Coins of Trinidad and Tobago |url=http://www.central-bank.org.tt/content/coins |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20170207120816/http://www.central-bank.org.tt/content/coins |archive-date=7 February 2017 |access-date=2. juni 2023 |publisher=Central Bank of Trinidad and Tobago, Port of Spain}}</ref>

<ref name=Churchfield>{{Cite book |last=Churchfield |first=Sara |title=The natural history of shrews |publisher=Cornell University Press |year=1990 |isbn=978-0-8014-2595-0 |pages=35–37}}</ref>

<ref name=connor10>{{Cite web |last=Connor |first=J. |date=15. oktober 2010 |title=Not All Sweetness and Light |url=http://www.allaboutbirds.org/NetCommunity/Page.aspx?pid=2031 |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20150716150534/http://www.allaboutbirds.org/NetCommunity/Page.aspx?pid=2031 |archive-date=16 July 2015 |access-date=2. juni 2023 |publisher=Cornell University, Laboratory of Ornithology, Allaboutbirds.org, Ithaca, NY}}</ref>

<ref name=CornellRH>{{Cite web |date=2023 |title=Rufous hummingbird |url=http://www.allaboutbirds.org/guide/Rufous_Hummingbird/lifehistory |access-date=2. juni 2023 |publisher=Cornell University Laboratory of Ornithology}}</ref>

<ref name=eb23>{{Cite web|title=Huitzilopochtli|url=https://www.britannica.com/topic/Huitzilopochtli|publisher=Encyclopaedia Britannica|access-date=2. juni 2023|date=2023}}</ref>

<ref name=F.MacDonald>{{Cite book |last=MacDonald|first=Fiona |url=https://books.google.com/books?id=a2VgkHouDLkC&q=hummingbird+butterfly+warriors+Aztec&pg=PA25-IA3 |title=How to Be an Aztec Warrior |date=2008 |publisher=National Geographic Books |isbn=978-1-4263-0168-1 |page=25}}</ref>

<ref name=faqlists>{{Cite web |date=1. september 2008 |title=Feeders and Feeding Hummingbirds |url=http://faq.gardenweb.com/faq/lists/hummingbird/2003021845028716.html |access-date=2. juni 2023 |publisher=Faq.gardenweb.com}}</ref>

<ref name=frank>{{Cite news |last1=Frank |first1=David |last2=Gorman |first2=James |date=2015-09-08 |title=ScienceTake {{!}} The hummingbird's tongue |work=The New York Times |url=https://www.nytimes.com/video/science/100000003892113/the-hummingbirds-tongue.html |access-date=2. juni 2023 |issn=0362-4331}}</ref>

<ref name=garcia17>{{Cite news |last=Garcia |first=Alexander |date=26. januar 2017 |title=Connie Jiménez dressed as a hummingbird in the Miss Universe preliminary competition (translated from Spanish) |work=El Commercio |url=https://www.elcomercio.com/tendencias/entretenimiento/conniejimenez-missecuador-missuniverso-trajes-competenciapreliminar.html |access-date=2. juni 2023}}</ref>

<ref name=gibson.com>{{Cite web |title=Hummingbird Original |url=https://www.gibson.com/en-US/Acoustic-Guitar/ACCFR6729/Antique-Natural |publisher=Gibson Brands, Inc. |access-date=2. juni 2023 |date=2023}}</ref>

<ref name=Godshalk>{{Cite web |last1=Godshalk |first1=Katrina |title=Hummingbird migration |url=https://www.highcountrygardens.com/gardening/best-plants-hummingbird-migration |website=High Country Gardens |access-date=2. juni 2023}}</ref>

<ref name=golomb>{{Cite magazine |last1=Golomb|first1=Jason |title=Nasca lines |url=https://www.nationalgeographic.com/history/archaeology/nasca-lines/ |magazine=National Geographic |access-date=2. juni 2023 |date=28 September 2019|archive-url=https://web.archive.org/web/20190928050205/https://www.nationalgeographic.com/history/archaeology/nasca-lines/ |archive-date=28. september 2019 }}</ref>

<ref name=gorman15>{{Cite news |last=Gorman |first=James |date=9. september 2015 |title=The hummingbird's tongue: How it works |work=The New York Times |url=https://www.nytimes.com/2015/09/08/science/the-hummingbirds-tongue-how-it-works.html |access-date=2. juni 2023 |issn=0362-4331}}</ref>

<ref name=Greeney15>{{Cite journal | title = Trait-mediated trophic cascade creates enemy-free space for nesting hummingbirds | author = Greeney, Harold F and Meneses, M Rocio and Hamilton, Chris E and Lichter-Marck, Eli and Mannan, R William and Snyder, Noel and Snyder, Helen and Wethington, Susan M and Dyer, Lee A | journal = Science advances | volume = 1 | number = 8 | pages = e1500310 | year = 2015 | publisher = American Association for the Advancement of Science}}</ref>

<ref name=Hanzalova>{{Cite journal | title = Map of Nasca geoglyphs | author = Hanzalov{\'a}, K and Pavelka, K | journal = The International Archives of the Photogrammetry, Remote Sensing and Spatial Information Sciences | volume = 40 | pages = 309--311 | year = 2013 | publisher = Copernicus GmbH | url = https://isprs-archives.copernicus.org/articles/XL-5-W2/309/2013/isprsarchives-XL-5-W2-309-2013.pdf}}</ref>

<ref name=herrera>{{Cite journal |last1=Herrera |first1=G |last2=Zagal |first2=J. C. |last3=Diaz |first3=M |last4=Fernández |first4=M. J. |last5=Vielma |first5=A |last6=Cure |first6=M |last7=Martinez |first7=J |last8=Bozinovic |first8=F |last9=Palacios |first9=A. G. |year=2008 |title=Spectral sensitivities of photoreceptors and their role in colour discrimination in the green-backed firecrown hummingbird (''Sephanoides sephaniodes'') |journal=Journal of Comparative Physiology A |volume=194 |issue=9 |pages=785–794 |doi=10.1007/s00359-008-0349-8 |pmid=18584181 |hdl-access=free |hdl=10533/142104 |s2cid=7491787}}</ref>

<ref name=Hornsby>{{Cite journal |last1=Hornsby |first1=Mark A.W. |last2=Healy |first2=Susan D. |last3=Hurly |first3=T. Andrew |title=Wild hummingbirds can use the geometry of a flower array |journal=Behavioural Processes |volume=139 |year=2017|pmid=28161360|issn=0376-6357 |doi=10.1016/j.beproc.2017.01.019 |pages=33–37|hdl=10023/12652 |s2cid=10692583 }}</ref>

<ref name=hummingbird-nectar-recipe>{{Cite web |title=Hummingbird Nectar Recipe |date=22. februar 2017 |url=https://nationalzoo.si.edu/migratory-birds/hummingbird-nectar-recipe|access-date=2. juni 2023 |publisher=Nationalzoo.si.edu}}</ref>

<ref name=hurly10>{{Cite journal |last1=Hurly |first1=T.A. |last2=Franz |first2=S |last3=Healy |first3=S.D. |year=2010 |title=Do rufous hummingbirds (''Selasphorus rufus'') use visual beacons? |journal=Animal Cognition |volume=13 |issue=2 |pages=377–383 |doi=10.1007/s10071-009-0280-6 |pmid=19768647 |s2cid=9189780}}</ref>

<ref name=hurly14>{{Cite journal |last1=Hurly |first1=T.A. |last2=Fox |first2=T.A.O. |last3=Zwueste |first3=D.M. |last4=Healy |first4=S.D. |year=2014 |title=Wild hummingbirds rely on landmarks not geometry when learning an array of flowers |url=https://research-repository.st-andrews.ac.uk/bitstream/10023/6422/1/Hurly_et_al_Anim_Cog_14.pdf |journal=Animal Cognition |volume=17 |issue=5 |pages=1157–165 |doi=10.1007/s10071-014-0748-x |pmid=24691650 |hdl-access=free |hdl=10023/6422 |s2cid=15169177}}</ref>

<ref name=jeb02>{{Cite journal |last1=Altshuler |first1=D.L. |last2=Dudley |first2=R. |year=2002 |title=The ecological and evolutionary interface of hummingbird flight physiology |journal=The Journal of Experimental Biology |volume=205 |issue=Pt 16 |pages=2325–336 |doi=10.1242/jeb.205.16.2325 |pmid=12124359}}</ref>

<ref name=jmd>{{Cite journal  |last1=Diamond |first1=Jared M. |last2=Karasov |first2=William H. |last3=Phan |first3=Duong |last4=Carpenter |first4=F. Lynn |title=Digestive physiology is a determinant of foraging bout frequency in hummingbirds |journal=Nature |volume=320 |issue=6057 |pages=62–3 |date=1986 |pmid=3951548 |doi=10.1038/320062a0 |bibcode=1986Natur.320...62D |s2cid=4363635 |url=https://www.nature.com/articles/320062a0}}</ref>
<!-- Daud nettstad
<ref name=kernfeeding>{{Cite web |title=Feeding Hummingbirds |url=http://www.kern.audubon.org/hummer_feeding.htm |website=www.kern.audubon.org |publisher=Audubon California Kern River Preserve}}</ref>-->

<ref name=kim>{{Cite journal |last1=Kim |first1=W. |last2=Peaudecerf |first2=F. |last3=Baldwin |first3=M.W. |last4=Bush |first4=J.W. |year=2012 |title=The hummingbird's tongue: A self-assembling capillary syphon |journal=Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences |volume=279 |issue=1749 |pages=4990–996 |doi=10.1098/rspb.2012.1837 |pmc=3497234 |pmid=23075839}}</ref>

<ref name=kim21>{{Cite journal |last1=Kim |first1=Ashley Y. |last2=Rankin |first2=David T. |last3=Rankin |first3=Erin E. Wilson |year=2021 |title=What is that smell? Hummingbirds avoid foraging on resources with defensive insect compounds |journal=Behavioral Ecology and Sociobiology |volume=75 |issue=9 |page=132 |doi=10.1007/s00265-021-03067-4 |issn=0340-5443 |doi-access=free}}</ref>

<ref name=lopez>{{Cite journal |last1=López-Segoviano |first1=Gabriel |last2=Arenas-Navarro |first2=Maribel |last3=Vega |first3=Ernesto |last4=Arizmendi |first4=Maria del Coro |title=Hummingbird migration and flowering synchrony in the temperate forests of northwestern Mexico |journal=PeerJ |volume=6 |issue= |pages=e5131 |date=2018 |pmid=30002968 |pmc=6037137 |doi=10.7717/peerj.5131}}</ref>

<ref name=lowe>{{Cite web |last1=Lowe|first1=Joe |title=Do hummingbirds migrate? |url=https://abcbirds.org/blog/do-hummingbirds-migrate/ |publisher=American Bird Conservancy |access-date=2. juni 2023 |date=12. september 2019}}</ref>

<ref name=map23>{{Cite web |title=Map of rufous hummingbird  migration, Spring 2023 |url=https://maps.journeynorth.org/map/?map=hummingbird-rufous-first&year=2023|date=29 April 2023 |access-date=2. juni 2023 |publisher=Journey North, Annenberg Learner}}</ref>

<ref name=McKinney>{{Cite journal |last1=McKinney |first1=A.M. |last2=Caradonna |first2=P.J. |last3=Inouye |first3=D.W. |last4=Barr |first4=B |last5=Bertelsen |first5=C.D. |last6=Waser |first6=N.M. |year=2012 |title=Asynchronous changes in phenology of migrating broad-tailed hummingbirds and their early-season nectar resources |url=https://pure.au.dk/ws/files/83236748/McKinney_et_al._2012_with_cover.pdf |journal=Ecology |volume=93 |issue=9 |pages=1987–993 |doi=10.1890/12-0255.1 |pmid=23094369}}</ref>

<ref name=migrate>{{Cite web |date=2018 |title=Hummingbird Migration |url=https://www.hummingbirdcentral.com/hummingbird-migration.htm |access-date=2. juni 2023 |publisher=Hummingbird Central}}</ref>

<ref name=Mohrman19>{{Cite web |last=Mohrman |first=Eric |date=22 November 2019 |title=How do hummingbirds mate? |url=https://sciencing.com/hummingbirds-mate-4566850.html |access-date=2. juni 2023 |publisher=Sciencing, Leaf Group Media}}</ref>

<ref name=mrosd>{{Cite web |title=Sierra Azul Preserve - Overview |url=http://www.openspace.org/preserves/sierra-azul#tabs-preserve_tabs-middle-4|date=2021 |access-date=2. juni 2023 |publisher=Midpeninsula Regional Open Space District}}</ref>

<ref name=nalis.gov.tt>{{Cite web |date=2016 |title=National Symbols of Trinidad and Tobago |url=http://www.nalis.gov.tt/Research/SubjectGuide/NationalSymbols/tabid/215/Default.aspx?PageContentMode=1 |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20160507114705/http://www.nalis.gov.tt/Research/SubjectGuide/NationalSymbols/tabid/215/Default.aspx?PageContentMode=1 |archive-date=7 May 2016 |access-date=2. juni 2023 |publisher=National Library of Trinidad and Tobago, Port of Spain}}</ref>

<ref name=nepi12>{{Cite journal |last1=Stahl |first1=J.M. |last2=Nepi |first2=M. |last3=Galetto |first3=L. |last4=Guimarães |first4=E. |last5=Machado |first5=S.R. |year=2012 |title=Functional aspects of floral nectar secretion of Ananas ananassoides, an ornithophilous bromeliad from the Brazilian savanna |journal=Annals of Botany |volume=109 |issue=7 |pages=1243–252 |doi=10.1093/aob/mcs053 |pmc=3359915 |pmid=22455992}}</ref>

<ref name=oniki>{{Cite journal |last1=Oniki |first1=Y |last2=Willis |first2=E.O. |year=2000 |title=Nesting behavior of the swallow-tailed hummingbird, ''Eupetomena macroura'' (Trochilidae, Aves) |journal=Brazilian Journal of Biology |volume=60 |issue=4 |pages=655–662 |doi=10.1590/s0034-71082000000400016 |pmid=11241965 |doi-access=free}}</ref>

<ref name=pbs>{{Cite web |date=2016 |title=Hummingbird nesting |url=http://www.learner.org/jnorth/humm/spring2016/c051316_nest.html |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20170202001143/http://www.learner.org/jnorth/humm/spring2016/c051316_nest.html |archive-date=2 February 2017 |access-date=2. juni 2023 |publisher=Public Broadcasting System – Nature; from Learner.org, Journey North |format=video}}</ref>

<ref name=phys.org>{{Cite web |date=16 March 2012 |title=Hummingbirds take no notice of flower color |url=https://phys.org/news/2012-03-hummingbirds.html |access-date=2. juni 2023 |publisher=Phys.org}}</ref>

<ref name=pwrc>{{Cite web |title=Longevity Records Of North American Birds |url=https://www.pwrc.usgs.gov/BBL/longevity/Longevity_main.cfm |access-date=2. juni 2023 |publisher=United States Geological Survey}}</ref>

<ref name=rico>{{Cite journal |last1=Rico-Guevara |first1=Alejandro |last2=Fan |first2=Tai-Hsi |last3=Rubega |first3=Margaret A. |date=2015-08-22 |title=Hummingbird tongues are elastic micropumps |journal=Proceedings of the Royal Society B |volume=282 |issue=1813 |pages=20151014 |doi=10.1098/rspb.2015.1014 |issn=0962-8452 |pmc=4632618 |pmid=26290074}}</ref>

<ref name=rousseu14>{{Cite journal |last1=Rousseu |first1=F. |last2=Charette |first2=Y. |last3=Bélisle |first3=M. |year=2014 |title=Resource defense and monopolization in a marked population of ruby-throated hummingbirds (Archilochus colubris) |journal=Ecology and Evolution |volume=4 |issue=6 |pages=776–793 |doi=10.1002/ece3.972 |pmc=3967903 |pmid=24683460}}</ref>

<ref name=rpbo>{{Cite web |date=2010 |title=The hummingbird project of British Columbia |url=http://rpbo.org/hummingbirds.php |access-date=2. juni 2023 |publisher=Rocky Point Bird Observatory, Vancouver Island, British Columbia}}</ref>

<ref name=ruby>{{Cite web |title=Ruby-throated hummingbird |url=https://www.allaboutbirds.org/guide/Ruby-throated_Hummingbird/ |publisher=All About Birds, Cornell University Laboratory of Ornithology |access-date=2. juni 2023 |date=2023}}</ref>

<ref name=rubyproj>{{Cite web |date=2014 |title=Hummingbird Q&A: Nest and eggs |url=http://www.rubythroat.org/questionsnesteggs01.html |access-date=2. juni 2023 |publisher=Operation Rubythroat: The Hummingbird Project, Hilton Pond Center for Piedmont Natural History}}</ref>

<ref name=sabo.org-hbfaqs>{{Cite web |date=25. november 2008 |title=Hummingbird F.A.Q.s from the Southeastern Arizona Bird Observatory |url=http://www.sabo.org/hbfaqs.htm#honey |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20141102002928/http://sabo.org/hbfaqs.htm#honey |archive-date=2. november 2014 |access-date=2. juni 2023 |publisher=Sabo.org}}</ref>

<ref name=scien>{{Cite web |last1=Mohrman |first1=Eric |title=How do hummingbirds mate? |url=https://sciencing.com/hummingbirds-mate-4566850.html |publisher=Sciencing, Leaf Media Group Ltd. |access-date=2. juni 2023 |date=22 November 2019}}</ref>

<ref name=sd2011>{{Cite web |date=20. juli 2011 |title=Hummingbirds catch flying bugs with the help of fast-closing beaks |url=https://www.sciencedaily.com/releases/2011/07/110719121356.htm |access-date=2. juni 2023 |website=ScienceDaily}}</ref>

<ref name=stanton20>{{Cite web |last=Stanton |first=Kristen M. |date=31. mai 2020 |title=Hummingbird meaning and symbolism |url=https://www.uniguide.com/hummingbird-meaning-symbolism-spirit-animal-guide |website=UniGuide}}</ref>

<ref name=stevens86>{{Cite book |last1=Stevens |first1=C. Edward |url=https://books.google.com/books?id=DZuAsci2apAC&q=hummingbird+transit+time+1+hour&pg=PA126 |title=Comparative Physiology of the Vertebrate Digestive System |last2=Hume |first2=Ian D. |publisher=Cambridge University Press |year=2004 |isbn=978-0-521-61714-7 |page=126}}</ref>

<ref name=unwin>{{Cite book |last=Unwin |first=Mike |url=https://books.google.com/books?id=Szh7ENErBUAC&q=hummingbird+twelve+times+their+own+body+weight+in+nectar&pg=PA57 |title=The Atlas of Birds: Diversity, Behavior, and Conservation |publisher=Princeton University Press |year=2011 |isbn=978-1-4008-3825-7 |page=57}}</ref>

<ref name=ward12>{{Cite journal |last1=Ward |first1=B.J. |last2=Day |first2=L.B. |last3=Wilkening |first3=S.R. |last4=Wylie |first4=D.R. |last5=Saucier |first5=D.M. |last6=Iwaniuk |first6=A.N. |display-authors=3 |year=2012 |title=Hummingbirds have a greatly enlarged hippocampal formation |journal=Biology Letters |volume=8 |issue=4 |pages=657–659 |doi=10.1098/rsbl.2011.1180 |pmc=3391440 |pmid=22357941}}</ref>

<ref name=werness04>{{Cite book |last1=Werness|first1=Hope B. |url=https://books.google.com/books?id=fr2rANLrPmoC&pg=PA228 |title=The Continuum Encyclopedia of Animal Symbolism in Art |last2=Benedict|first2=Joanne H.|last3=Thomas|first3=Scott |last4=Ramsay-Lozano|first4=Tiffany |publisher=Continuum International Publishing Group |year=2004 |isbn=978-0-8264-1525-7 |page=229}}</ref>

<ref name=traffic>{{Cite web | author=Bernardo Ortiz-von Halle| title=Bird’s-eye view: Lessons from 50 years of bird trade regulation & conservation in Amazon countries| publisher=Traffic report | date=desember 2018| access-date=10. juni 2023 | url=https://www.oeco.org.br/wp-content/uploads/2019/01/South-America-Bird-Trade.pdf | archive-url=https://web.archive.org/web/20230606181802/https://www.oeco.org.br/wp-content/uploads/2019/01/South-America-Bird-Trade.pdf |archive-date=6. juni 2023}}</ref>

<ref name="cnn">{{cite news |last1=Chillag|first1= Amy |title=These tiny creatures are losing their battle to survive. Here’s what we can do to save them |url=https://www.cnn.com/2023/04/21/world/iyw-rufous-hummingbird-tipping-point-extinction-earth-da |access-date=10. juni 2023 |work=CNN |date=21 April 2023}}</ref>

<ref name="sd">{{Cite web |date=3 April 2014 |title=Hummingbirds' 22-million-year-old history of remarkable change is far from complete |url=https://www.sciencedaily.com/releases/2014/04/140403132207.htm |access-date=31. mai 2023 |website=ScienceDaily}}</ref>

<ref name=robbins94>{{Cite journal | title=The tree line avifauna at Cerro Mongus, Prov. Carchi, Northeastern Ecuador| author=Robbins, Mark B and Krabbe, Niels and Rosenberg, Gary H and Molina, Francisco Sornoza| journal=Proceedings of the Academy of Natural Sciences of Philadelphia| pages=209--216| year=1994| publisher=JSTOR}}</ref>

<ref name="avibase">{{cite web |title=Avibase - The World Bird Database |url=https://avibase.bsc-eoc.org/avibase.jsp |publisher=Avibase, © Denis Lepage |access-date=10. juni 2023 |date=}}</ref>

<ref name="ab-JFI">{{cite web |title=Avibase - The World Bird Database Juan Fernandez Islands |url=https://avibase.bsc-eoc.org/checklist.jsp?lang=EN&p2=1&list=ioc&synlang=NN&region=CLjf&version=text&lifelist=&highlight=0 |publisher=Avibase, © Denis Lepage |access-date=10. juni 2023 |date=}}</ref>

<ref name="avibase">{{cite web |title=Avibase - The World Bird Database |url=https://avibase.bsc-eoc.org/avibase.jsp |publisher=Avibase, © Denis Lepage |access-date=10. juni 2023 |date=}}</ref>

<ref name="ab-COL">{{cite web |title=Avibase - The World Bird Database Colombia |url=https://avibase.bsc-eoc.org/checklist.jsp?lang=EN&p2=1&list=ioc&synlang=NN&region=CO&version=text&lifelist=&highlight=0 |publisher=Avibase, © Denis Lepage |access-date=10. juni 2023 |date=}}</ref>

<ref name="ab-ECU">{{cite web |title=Avibase - The World Bird Database Ecuador |url=https://avibase.bsc-eoc.org/checklist.jsp?lang=EN&p2=1&list=ioc&synlang=NN&region=EC&version=text&lifelist=&highlight=0 |publisher=Avibase, © Denis Lepage |access-date=10. juni 2023 |date=}}</ref>

<ref name="ab-CRB">{{cite web |title=Avibase - The World Bird Database Caribbean (West Indies) |url=https://avibase.bsc-eoc.org/checklist.jsp?lang=EN&p2=1&list=ioc&synlang=NN&region=CAR&version=text&lifelist=&highlight=0 |publisher=Avibase, © Denis Lepage |access-date=10. juni 2023 |date=}}</ref>

<ref name="Astudillo">{{cite journal |title=The avifauna of Cajas National Park and Mazán Reserve, southern Ecuador, with notes on new records |author=Astudillo, Pedro X |author2= Tinoco, Boris A |author3=Siddons, David C |journal=Cotinga |volume=37 |pages=1-11 |year=2015 | url=http://www.neotropicalbirdclub.org/wp-content/uploads/2020/06/C37-Astudillo-et-al.pdf |archive-url=https://web.archive.org/web/20211127014849/http://www.neotropicalbirdclub.org/wp-content/uploads/2020/06/C37-Astudillo-et-al.pdf |archive-date=27. november 2021 |access-date=22. juni 2023}}</ref>

<ref name="tyrianthina">Heindl, M., P. F. D. Boesman, and G. M. Kirwan (2023). Tyrian Metaltail (Metallura tyrianthina), version 1.1. In Birds of the World (B. K. Keeney, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.tyrmet1.01.1</ref>

<ref name=mangrovekolibri>Luther, D. (2020). Mangrove Hummingbird (''Amazilia boucardi''), version 1.0. In Birds of the World (T. S. Schulenberg, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.manhum1.01</ref>

<ref name=brunkolibri>Stiles, F. G. and G. M. Kirwan (2020). Brown Violetear (Colibri delphinae), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.brvear1.01</ref>

<ref name=olivenkolibri>Weller, A.A. and G. M. Kirwan (2021). Olive-spotted Hummingbird (''Talaphorus chlorocercus''), version 1.1. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.olshum1.01.1</ref>

<ref name=aricakolibri>Schuchmann, K.L., G. M. Kirwan, og C. J. Sharpe (2020). ''[https://doi.org/10.2173/bow.chiwoo1.01 Chilean Woodstar (Eulidia yarrellii),]'' version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, og E. de Juana, red.) Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA.</ref>

<ref name="williamson">{{Cite book |last=Williamson S |url=https://books.google.com/books?id=XtZ1xotyal8C&q=Iridescent+colors+hummingbird+feathers.&pg=PA28 |title=A Field Guide to Hummingbirds of North America. Section: Plumage and Molt |publisher=Houghton Mifflin Harcourt |year=2001 |isbn=978-0-618-02496-4 |pages=13–18}}</ref>

<ref name=nan19>{{cite journal |title=From studying real hummingbirds to designing hummingbird-like robots—A literature review |author=Nan, Yanghai and Peng, Bei and Chen, Yi and McGlinchey, Don |journal=IEEE Access |volume=7 |pages=131785--131804 |year=2019 |publisher=IEEE |url=https://ieeexplore.ieee.org/abstract/document/8824055/}}</ref>

<ref name=peden>{{cite book|title=Selected odes of Pablo Neruda |url=https://archive.org/details/selectedodesofpa00neru/page/226/mode/2up?view=theater | page=226 |author=Pablo Neruda |year=1990 |publisher=University of California Press |location=Berkeley}}</ref>

<ref name=neruda>{{cite book |title=Nuevas Odas Elementales |publisher=Editorial Losada |author=Pablo Neruda |year=1963 |location=Buenos Aires |url=https://archive.org/details/nuevasodaselemen0000neru/page/112/mode/2up?view=theater| page=112}}</ref>

<ref name=blog>{{cite web|title=Hummingbird Poems |url=https://www.hummingbirdsplus.org/nature-blog-network/hummingbird-poems/ |publisher=HummingbirdsPlus.org |access-date=26. november 2023}}</ref>
}}
{{fotnoteliste}}
<!--
=== Notar ===
{{refopning}}
<references group="note" />
{{refslutt}}-->

== Bakgrunnsstoff ==
* Jillian Ditner, Cornell Lab, [https://95627.fs1.hubspotusercontent-na1.net/hubfs/95627/HummingbirdGemsPoster_Final_may%202023.pdf Gems of the Western Hemisphere, Vedlegg til ''Living Bird Magazine'', sommar 2023.] Greier ut korleis kolibriar produserer iriserande effekt gjennom fjørstrukturar. Henta 25. juni 2023
* {{ Kjelde bok | utgjeve år = 1987 | tittel = Verdens dyr, Fugler II, Kolibrier | isbn = 8202091047 | stad =  | forlag = Cappelen | url = https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102308114?page=109 | side = 106-110}}

{{artslenkjer}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kolibrifamilien| ]]
[[Kategori:Seglarfuglar]]
[[Kategori:Fuglar i den neotropiske regionen]]
[[Kategori:Utvalde artiklar 2023]]
Malar som er brukte på denne sida:
Attende til Kolibriar.
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/wiki/Kolibriar»