[go: up one dir, main page]

Hopp til innhald

Kultur: Skilnad mellom versjonar

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Sletta innhald Nytt innhald
EmausBot (diskusjon | bidrag)
s r2.7.2+) (robot la til: diq:Portal:Zagon
s Språkfeil.
 
(29 mellomliggjande versjonar av 17 brukarar er ikkje viste)
Line 1: Line 1:
[[Fil:Sri Mariamman Temple Singapore 3 amk.jpg|mini|Kultur uttrykt gjennom [[skulptur]]ar på Sri [[Mariamman]]-tempelet i Singapore.]]
'''Kultur''' (frå [[latin]] ''cultura'' som igjen kjem frå ''colere'', som betyr å [[dyrke]], foredle eller [[kultivere]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=kultur&ordbok=nynorsk&begge=ja Bokmålsordboka og nynorskordboka] frå [[Dokumentasjonsprosjektet]].</ref><ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=culture Etymology Online] ([[engelsk]]).</ref>) er eit omgrep som generelt viser til mønster av menneskeleg aktivitet og dei symbolske strukturane som gjev slik aktivitet meining. Ulike definisjonar av «kultur» viser til ulik teoretisk forståing, eller kriterier for undersøking, av kultur. Omgrepet er i moderne tid vanskeleg å definere fordi det blir brukt i veldig mange samanhengar på veldig ulike måtar. På byrjinga av [[1950-talet]] samla dei amerikanske [[antropolog]]ane [[Alfred Kroeber]] og [[Clyde Kluckhohn]] over 100 ulike definisjonar av ordet brukt i [[engelsk språk|engelsk]] [[litteratur]].
'''Kultur''' (frå [[latin]] ''cultura'' som igjen kjem frå ''colere'', som betyr å [[dyrke]], foredle eller [[kultivere]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=kultur&ordbok=nynorsk&begge=ja Bokmålsordboka og nynorskordboka] frå [[Dokumentasjonsprosjektet]].</ref><ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=culture Etymology Online] ([[engelsk]]).</ref>) er eit omgrep som generelt viser til mønster av menneskeleg aktivitet og dei symbolske strukturane som gjev slik aktivitet meining. Ulike definisjonar av «kultur» viser til ulik teoretisk forståing, eller kriterium for undersøking, av kultur. Omgrepet er i moderne tid vanskeleg å definere fordi det blir brukt i veldig mange samanhengar på veldig ulike måtar. På byrjinga av [[1950-talet]] samla dei amerikanske [[antropolog]]ane [[Alfred Kroeber]] og [[Clyde Kluckhohn]] over 100 ulike definisjonar av ordet brukt i [[engelsk]] [[litteratur]].


Det er no vanleg å definere kultur etter tre ulike retningar:
Det er no vanleg å definere kultur etter tre ulike retningar:
Line 5: Line 6:
* '''Det kvalitative, verdiorienterte eller [[humanisme|humanistiske]] kulturomgrepet'''
* '''Det kvalitative, verdiorienterte eller [[humanisme|humanistiske]] kulturomgrepet'''
: Det har som føresetnad at det finst ein kulturell verdimålestokk. [[historie|Historisk]] har kulturomgrepet gjennomgått ei endring frå ei konkret tyding knytt til vekst i naturen i overført meining til å kjenneteikne ''det alminnelege åndelege utviklingsnivået i samfunnet som heilskap''.
: Det har som føresetnad at det finst ein kulturell verdimålestokk. [[historie|Historisk]] har kulturomgrepet gjennomgått ei endring frå ei konkret tyding knytt til vekst i naturen i overført meining til å kjenneteikne ''det alminnelege åndelege utviklingsnivået i samfunnet som heilskap''.
* '''Det [[samfunnsvitskap]]elige, kulturrelative eller skildrande kulturomgrepet'''
* '''Det [[samfunnsvitskap]]lege, kulturrelative eller skildrande kulturomgrepet'''
: idéar, normer og verdiar i ulike [[samfunn]], må forståast på premissa åt desse samfunna, ikkje ut frå nokon utanforståande kvalitativ målestokk. Ein idealistisk samfunnsvitskapelig fagtradisjon vil bruke denne definisjonen:
: idéar, normer og verdiar i ulike [[samfunn]], må forståast på premissa åt desse samfunna, ikkje ut frå nokon utanforståande kvalitativ målestokk. Ein idealistisk samfunnsvitskapelig fagtradisjon vil bruke denne definisjonen:
:: ''Kultur er det fellesskap av idéar, verdiar og normer som eit samfunn, det vil seie ei gruppe menneske, har og som dei freistar å føre vidare til den kommande generasjon''.
:: ''Kultur er det fellesskap av idéar, verdiar og normer som eit samfunn, det vil seie ei gruppe menneske, har og som dei freistar å føre vidare til den kommande generasjon''.
: Ein [[materialisme|materialistisk]] kulturhistorisk fagtradisjon vil bruke definisjonen:
: Ein [[materialisme|materialistisk]] kulturhistorisk fagtradisjon vil bruke definisjonen:
:: ''Med kultur forstår vi dels dei materielle omgjevnadane som menneska har bygd opp kring seg, dels den åndelege arva i form av verbale tradisjonar, trusførestellingar, idéar, kunne, normer med meir, som dei tileigna seg gjennom læring og tilpassing''.
:: ''Med kultur forstår vi dels dei materielle omgjevnadane som menneska har bygd opp kring seg, dels den åndelege arva i form av verbale tradisjonar, trusførestillingar, idéar, kunne, normer med meir, som dei tileigna seg gjennom læring og tilpassing''.
* '''Det utvida eller kulturpolitiske kulturomgrepet'''
* '''Det utvida eller kulturpolitiske kulturomgrepet'''
: Det nye kulturpolitiske kulturomgrepet har blant anna sin bakgrunn i ei samfunnsvitskapelig basert sannkjenning av at den tradisjonelle kulturen først og fremst er kulturen for ein sosial elite. Men etter kvart slo det synet igjennom at ein moderne, [[demokrati]]sk kulturpolitikk burde famne vidare. Det burde omfatte kulturlivet til folk flest «som det blir devd».
: Det nye kulturpolitiske kulturomgrepet har blant anna sin bakgrunn i ei samfunnsvitskapelig basert sannkjenning av at den tradisjonelle kulturen først og fremst er kulturen for ein sosial elite. Men etter kvart slo det synet igjennom at ein moderne, [[demokrati]]sk kulturpolitikk burde famne vidare. Det burde omfatte kulturlivet til folk flest «som det blir devd».


== Litteratur ==
== Kjelder ==
{{reflist}}
* Berggreen, Brit, Da Kulturen kom til Norge, Oslo 1989 ISBN 82-03-16153-7
{{refopning}}
* Geertz, Clifford, The Interpretation of Cultures, London 1973 ISBN 0-00-686260-8
*''Denne artikkelen bygger på «[[:nb:Kultur|Kultur]]» frå {{Wikipedia-utgåve|nb}}, den 28. november 2005.''
* Klausen, Arne Martin, Kultur, mønster og kaos, Oslo 1992 ISBN 82-05-20744-5
{{refslutt}} [http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kultur&oldid=317714]


== Bakgrunnsstoff ==
== Bakgrunnsstoff ==
* [http://www.wsu.edu:8001/vcwsu/commons/topics/culture/culture-index.html What is Culture?]
* [http://www.wsu.edu:8001/vcwsu/commons/topics/culture/culture-index.html What is Culture?] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20051201162559/http://www.wsu.edu:8001/vcwsu/commons/topics/culture/culture-index.html |date=2005-12-01 }}
* [http://ec.europa.eu/culture/portal/index_en.htm European Culture Portal]
* [http://ec.europa.eu/culture/portal/index_en.htm European Culture Portal]
* [http://odin.dep.no/kkd/norsk/tema/kultur/kulturmelding/bn.html Kulturmeldingen]
* [http://odin.dep.no/kkd/norsk/tema/kultur/kulturmelding/bn.html Kulturmeldingen]
* [http://www.kulturnett.no/ Kulturnett.no]
* [http://www.kulturnett.no/ Kulturnett.no]


;Litteratur
== Kjelder ==
* Berggreen, Brit, Da Kulturen kom til Norge, Oslo 1989 ISBN 82-03-16153-7
<div class="references-small">
* Geertz, Clifford, The Interpretation of Cultures, London 1973 ISBN 0-00-686260-8
<references />
* Klausen, Arne Martin, Kultur, mønster og kaos, Oslo 1992 ISBN 82-05-20744-5
* [http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kultur&oldid=317714 Omsett frå Wikipedia-artikkel på bokmål]
</div>

----


{{Temasideboks|Kultur}}
{{Temasideboks|Kultur}}
{{Autoritetsdata}}


[[Kategori:Kultur| ]]
[[Kategori:Kultur| ]]
[[Kategori:Antropologi]]

<!--interwiki (no, sv, da first; then other languages alphabetically by name)-->

{{Link AA|es}}
{{Link FA|id}}

[[no:Kultur]]
[[sv:Kultur]]
[[da:Kultur]]
[[af:Kultuur]]
[[ar:ثقافة]]
[[an:Cultura]]
[[arc:ܡܪܕܘܬܐ]]
[[as:সংস্কৃতি]]
[[ast:Cultura]]
[[ay:Yati]]
[[az:Mədəniyyət]]
[[bn:সংস্কৃতি]]
[[zh-min-nan:Bûn-hoà]]
[[map-bms:Budaya]]
[[be:Культура]]
[[be-x-old:Культура]]
[[bg:Култура]]
[[bar:Kuidua]]
[[bo:རིག་གནས།]]
[[bs:Kultura]]
[[br:Sevenadur]]
[[ca:Cultura]]
[[cv:Культура]]
[[ceb:Kultura]]
[[cs:Kultura]]
[[ch:Kuttura]]
[[sn:Tsika]]
[[cy:Diwylliant]]
[[de:Kultur]]
[[dv:ސަގާފަތު]]
[[et:Kultuur]]
[[el:Κουλτούρα]]
[[en:Culture]]
[[myv:Культуранть мазычись]]
[[es:Cultura]]
[[eo:Kulturo]]
[[ext:Cultura]]
[[eu:Kultura]]
[[fa:فرهنگ]]
[[hif:Sanskriti]]
[[fr:Culture]]
[[fy:Kultuer]]
[[fur:Culture]]
[[ga:Cultúr]]
[[gv:Cultoor]]
[[gl:Cultura]]
[[hak:Vùn-fa]]
[[ko:문화]]
[[hy:Մշակույթ]]
[[hi:संस्कृति]]
[[hr:Kultura]]
[[io:Kulturo]]
[[ilo:Kultura]]
[[id:Budaya]]
[[ia:Cultura]]
[[ie:Cultura]]
[[os:Культурæ]]
[[is:Menning]]
[[it:Cultura]]
[[he:תרבות]]
[[jv:Budaya]]
[[kl:Kulturi]]
[[ka:კულტურა]]
[[csb:Kùltura]]
[[kk:Мәдениет]]
[[sw:Utamaduni]]
[[ht:Kilti]]
[[ku:Çand]]
[[ky:Маданият]]
[[lad:Kultura]]
[[lo:ວັດທະນະທຳ]]
[[la:Cultura]]
[[lv:Kultūra]]
[[lt:Kultūra]]
[[jbo:kulnu]]
[[hu:Kultúra]]
[[mk:Култура]]
[[mg:Kolontsaina]]
[[ml:സംസ്കാരം]]
[[mt:Kultura]]
[[mr:संस्कृती]]
[[arz:ثقافه]]
[[mzn:فرهنگ]]
[[ms:Budaya]]
[[mwl:Cultura]]
[[mdf:Культурсь]]
[[mn:Соёл]]
[[my:ယဉ်ကျေးမှု]]
[[nah:Cultura]]
[[nl:Cultuur]]
[[nds-nl:Kultuur]]
[[ne:संस्कृति]]
[[new:तजिलजि]]
[[ja:文化]]
[[nap:Cultura]]
[[ce:Оьздангалла]]
[[frr:Kultuur]]
[[nov:Kulture]]
[[oc:Cultura]]
[[uz:Madaniyat]]
[[pfl:Kuldur]]
[[pnb:کلچر]]
[[pap:Kultura]]
[[ps:هڅوب]]
[[km:វប្បធម៌]]
[[nds:Kultur]]
[[pl:Kultura]]
[[pt:Cultura]]
[[ro:Cultură]]
[[qu:Kawsay saphi]]
[[rue:Култура]]
[[ru:Культура]]
[[sah:Култуура]]
[[sco:Cultur]]
[[stq:Kultuur]]
[[sq:Kultura]]
[[scn:Cultura]]
[[si:සංස්කෘතිය]]
[[simple:Culture]]
[[ss:Inhlonipho]]
[[sk:Kultúra (spoločenské vedy)]]
[[sl:Kultura]]
[[so:Dhaqan]]
[[sr:Култура]]
[[sh:Kultura]]
[[su:Budaya]]
[[fi:Kulttuuri]]
[[tl:Kalinangan]]
[[ta:பண்பாடு]]
[[te:సంస్కృతి]]
[[th:วัฒนธรรม]]
[[tg:Маданият]]
[[tr:Kültür]]
[[uk:Культура]]
[[ur:ثقافت]]
[[vec:Cultura]]
[[vi:Văn hóa]]
[[fiu-vro:Kultuur]]
[[war:Kultura]]
[[ts:Culture]]
[[yi:קולטור]]
[[yo:Àṣà]]
[[zh-yue:文化]]
[[diq:Portal:Zagon]]
[[zea:Cultuur]]
[[bat-smg:Koltūra]]
[[zh:文化]]

Siste versjonen frå 26. september 2024 kl. 22:00

Kultur uttrykt gjennom skulpturar på Sri Mariamman-tempelet i Singapore.

Kultur (frå latin cultura som igjen kjem frå colere, som betyr å dyrke, foredle eller kultivere.[1][2]) er eit omgrep som generelt viser til mønster av menneskeleg aktivitet og dei symbolske strukturane som gjev slik aktivitet meining. Ulike definisjonar av «kultur» viser til ulik teoretisk forståing, eller kriterium for undersøking, av kultur. Omgrepet er i moderne tid vanskeleg å definere fordi det blir brukt i veldig mange samanhengar på veldig ulike måtar. På byrjinga av 1950-talet samla dei amerikanske antropologane Alfred Kroeber og Clyde Kluckhohn over 100 ulike definisjonar av ordet brukt i engelsk litteratur.

Det er no vanleg å definere kultur etter tre ulike retningar:

  • Det kvalitative, verdiorienterte eller humanistiske kulturomgrepet
Det har som føresetnad at det finst ein kulturell verdimålestokk. Historisk har kulturomgrepet gjennomgått ei endring frå ei konkret tyding knytt til vekst i naturen i overført meining til å kjenneteikne det alminnelege åndelege utviklingsnivået i samfunnet som heilskap.
idéar, normer og verdiar i ulike samfunn, må forståast på premissa åt desse samfunna, ikkje ut frå nokon utanforståande kvalitativ målestokk. Ein idealistisk samfunnsvitskapelig fagtradisjon vil bruke denne definisjonen:
Kultur er det fellesskap av idéar, verdiar og normer som eit samfunn, det vil seie ei gruppe menneske, har og som dei freistar å føre vidare til den kommande generasjon.
Ein materialistisk kulturhistorisk fagtradisjon vil bruke definisjonen:
Med kultur forstår vi dels dei materielle omgjevnadane som menneska har bygd opp kring seg, dels den åndelege arva i form av verbale tradisjonar, trusførestillingar, idéar, kunne, normer med meir, som dei tileigna seg gjennom læring og tilpassing.
  • Det utvida eller kulturpolitiske kulturomgrepet
Det nye kulturpolitiske kulturomgrepet har blant anna sin bakgrunn i ei samfunnsvitskapelig basert sannkjenning av at den tradisjonelle kulturen først og fremst er kulturen for ein sosial elite. Men etter kvart slo det synet igjennom at ein moderne, demokratisk kulturpolitikk burde famne vidare. Det burde omfatte kulturlivet til folk flest «som det blir devd».

[1]

Bakgrunnsstoff

[endre | endre wikiteksten]
Litteratur