rette
Norsk
redigerVerb
redigerrette (bokmål/riksmål/nynorsk)
- gjøre om noe som er feil, så det blir riktig
- Jeg rettet skrivefeilene korrekturprogrammet i tekstbehandleren hadde påpekt.
- påpeke/kontrollere for feil
- Læreren rettet stiler.
- Fatter'n retter på alt jeg sier!
- gjøre noe som er bøyd, krumt e.l. rett
- Han rettet ryggen.
- henvende seg til; stile, adressere
- Talen rettet seg særlig til ungdommen.
- Brevet var rettet til statsministeren.
- peke, sikte mot noe(n)
- Han rettet geværet mot elgoksen.
- (i faste uttrykk, muligens bare nedenstående) henrette
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å rette, retta | rettar | retta | har retta | rett, rette, retta | rettande | rettast | (nynorsk) |
å rette, reta | retter | rette | har rett | ret, rette, reta | retande | retast | (nynorsk)
|
å rette | retter | retta | har retta | rett | rettende | rettes | (bokmål)
|
å rette | retter | rettet | har rettet | rett | rettende | rettes | (bokmål/riksmål) |
Synonymer
redigerOversettelser
redigergjøre om noe som er feil
påpeke feil
gjøre noe bøyd/krumt rett
peke/sikte mot noe(n)
Adjektiv
redigerrette (bokmål/riksmål/nynorsk)
Dansk
redigerVerb
redigerrette