heldig
Norsk
redigerAdjektiv
redigerheldig (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Som har flaks, lykke med noe.
- Du er heldig som ikke kom opp til eksamen.
- Som er eller fører til noe godt; bra, gunstig.
Etymologi
redigerhell + -ig, gjennom dansk skrivemåte held.
Gramatikk
rediger| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| heldig | heldig | heldig | heldige | heldige | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
| Gradbøying (regelrett) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| heldig | heldigere | heldigest | (bokmål/riksmål) |
| heldig | heldigare | heldigast | (nynorsk) |
Antonymer
redigerOversettelser
redigersom har hellet med seg
som fører til noe godt
Referanser
rediger- «heldig» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «heldig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.