hoppe
Norsk
redigerVerb
redigerhoppe (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Med ren muskelkraft å tvinge kroppen opp så den forlater underlaget.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å hoppe, hoppa | hoppar | hoppa | har hoppa | hopp, hoppe, hoppa | hoppande | hoppast | (nynorsk)
|
å hoppe | hopper | hoppa | har hoppa | hopp | hoppende | hoppes | (bokmål)
|
å hoppe | hopper | hoppet | har hoppet | hopp | hoppende | hoppes | (bokmål/riksmål) |
Synonymer
redigerOversettelser
redigertvinge kroppen opp så den forlater underlaget
Substantiv
redigerhoppe m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- en hunn-hest
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei hoppe | hoppa | hopper | hoppene | (bokmål/nynorsk) |
hoppe | hoppen | hopper | hoppene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer
redigerOversettelser
redigerhest
Dansk
redigerVerb
redigerhoppe
Substantiv
redigerhoppe c