komme
Norsk
redigerVerb
redigerkomme (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bevege seg mot, nærme seg
- Vent, så kjem eg.
- avslutte en bevegelse eller ei reise, vera framme ved målet
- Endeleg kom du!
- endre tilstand
- Han har kommet på kant med lova.
- Vi må komme oss ut av denne knipa.
- hende, skje
- Etter påske kommer pinse.
- (intransitivt) Oppnå orgasme; ejakulere.
- Det var like før ho kom.
- legge fram, foreslå
- Kom med ein betre idé.
komme seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bli frisk(ere), kvikne til
- Hun var veldig syk, men hun kom seg til slutt.
- bli flinkere/bedre, ta seg opp
- Første delen av talen hans var kjedelig, men han kom seg etter hvert.
- bevege seg mot (og nå) et mål - med en del egeninnsats
- En stige er oftest god å ha, hvis man skal komme seg opp på taket.
- Nå må vi se å komme oss hjem!
- Den fyren jobber sannelig hardt for å komme seg opp og fram her i verden.
Andre former
redigerUttale
redigerGrammatikk
rediger| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å komme, komma | kjem | kom | har kome | kom, komme, komma | kommande | kommast | (nynorsk) |
| å komme | kommer | kom | har kommet | kom | kommende | kommes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
redigerbevege seg mot, nærme seg
ejakulere
kvikne til
ta seg opp
|
|