gni
Norsk
redigerVerb
redigergni (bokmål/riksmål/nynorsk)
- føre en overflate mot en annen gjentatte ganger
- Liten bekk vil gnide
stenens stygge ansikt hvitt,
vasker den så jevn og tidt
med bølgene som glider.– «Bekken går i engen», Henrik Wergeland
- Liten bekk vil gnide
- spre noe utover en overflate ved hjelp av en annen overflate
- Gni salt og pepper på kjøttet.
Andre former
rediger- gnide (nynorsk)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (uregelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å gni | gnir | gned | har gnidd | gni | gniende | gnis | (bokmål/riksmål) |
gnei | (bokmål/riksmål) | ||||||
gnidde | (bokmål/riksmål) | ||||||
å gni | gnir | gnudd | har gnudde | gni | gniande | gniast | (nynorsk) |
gnidde | har gnidt | (nynorsk) | |||||
gnei | har gnide | (nynorsk) |