aura
Norsk
redigerSubstantiv
redigeraura
- strålekrans, glorie; et felt som omgir kroppen
- Hun hadde en magisk aura.
Grammatikk
rediger| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein aura | auraen | auraer | auraene | (nynorsk) |
| en aura | auraen | auraer | auraene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Fransk
redigerUttale
redigerSubstantiv
redigeraura f (flertall auras)
Verb
redigeraura
- bøyningsform av avoir