Vold

 

Vold, som et generelt begrep for skadende og/eller smertende eller krenkende handlinger vil gjerne forstås synonymt med mishandling og aggresjon i tradisjonell akademisk betydning, og er langt smalere definert enn ordets opprinnelige gammelnorske betydning, makt. Etter ordboka kan vold i dag enten forstås som herredømme/makt eller bruk av brutal, ulovlig fysisk makt. Men selv som et begrep for bevisst skadende/smertende handlinger er fremdeles vold et samlebegrep som kan favne alt fra uvennlig blikkontakt mellom to personer til selvskading og til kriger og folkemord som tar livet av millioner av mennesker. Hvilke konkrete handlinger som oppfattes som vold kan også variere over tid, fra person til person, og fra samfunn til samfunn.

Det mange tenker på som vold i dag er først og fremst fysisk vold som slag og spark. Verdens helseorganisasjon (WHO) har definert vold noe bredere, som forsettlig bruk av, eller trussel om, fysisk makt eller tvang, rettet mot en selv, andre enkeltpersoner, eller en gruppe, når denne handlingen resulterer i, eller ha høy sannsynlighet for å resultere i død, fysisk eller psykisk skade, eller mangelfull utvikling.

Det er i utgangspunktet mange måter å dele inn ulike voldshandlinger. En måte er å skille mellom tilfeldig vold, eller blind vold, som henviser til vold mot en tilfeldig eller begrenset mengde, og koordinert vold, som beskriver handlinger utført gjennom sanksjon av større grupper, f.eks. land i krig eller terrorisme. Skillet er i moderne stater i stor grad sammenfallende med skillet mellom lovlig og ulovlig (kriminell) vold. Den lovlige volden utøves gjennom statens såkalte voldsmonopol, som oftest av politiet, straffeapparatet og militæret. Videre skilles ofte psykisk vold fra den fysiske, og vold mot dyr eller ting fra vold mot mennesker.

Sadomasochister skiller skarpt mellom vold som handlinger ment for å skade andre og sadomasochistiske handlinger, som er ment å gi nytelse, også for de som handlingene begås mot. Både vold og sadomasochistiske handlinger vil imidlertid innbefatte intendert påførelse av smerte.

Hovedartikkel: Voldslovbrudd

Den kriminelle volden, voldslovbruddene, vil si den volden som er ansett så alvorlig og uønsket av et samfunn at den er ulovlig og straffbar. I dagligtalen er det også disse handlingene som av mange anses som vold.

På samme måte som voldsbegrepet i seg selv, vil også hvilken vold som anses formelt straffbar variere geografisk og over tid. Den danske kriminologen Flemming Balvig har skrevet:

• Det har formentlig aldrig i historien forekommet så få uønskede fysiske reaktioner mennesker imellem i dagligdagen som her ved udgangen av det 20ende århundrede
• Det har formentlig aldrig i historien været en så stor del af de uønskede fysiske reaktioner mennesker imellem i dagligdagen der er blevet opfattet og defineret som vold – og derved er blevet betragtet som politi-og straf-problematik som nu.

• Blind vold er et begrep synonymt med umotivert vold, oftest uprovosert og rettet mot et tilfeldig offer. Handlingene er ikke uvanlig koblet til rus, narkotika eller alkohol. I noen tilfeller kan også veddemål eller gruppepress ligge bak.
• Familievold eller Vold i nære relasjoner er vold eller trusler om vold overfor personer som er eller har vært i familie eller i familie- eller ekteskapslignende forhold.
• Seksualisert vold viser til voldtekt og seksuelt overgrep mot personer.

Det finnes en rekke teorier for årsakene til utøvelsen av forskjellig vold, fra ulike vitenskapelige disipliner som psykologi, sosiologi og biologi (se også fredsforskning og kriminologi).

Innen biologien har det spesielt blitt forsket på den mannlige aggresjonen som en medfødt egenskap, tradisjonelt med henvisning til den den voldelige mannlige apen, og en pan-historisk og global utbredelse av spesielt mannlig voldsutøvelse. Kritikken mot slike teorier, har blitt fremmet ved henvisning til den medfødte evne til fredelig samhandling, utbredelsen av siviliserte samfunn sterkt preget av avsky for vold, samt påvisning av en betydelig utbredelse av kvinnelig vold.

Sosiologisk voldsteori har ofte tatt utgangspunkt i nærhet og avstand i sosiale relasjoner for betydningen av voldsutbredelsen i samfunn. Det har blitt antatt at volden øker både ved for nære relasjoner, uten ekstern inngripen, som i familien, og i for fjerne relasjoner, som i storbyer, hvor mennesker mister medfølelse og empati for hverandre. Kritikk mot denne tesen har blant annet vært det relativt lave voldsnivået i byer og den fredelige og disiplinerte samværsform som kan oppstå i samværsformer med mange fremmede. Andre sosiologiske teorier har fokusert på å forklare hvordan vold utvikles på gruppenivå, gjennom læring av teknikker for både utøvelsen (kampsport o.l.) og teknikker for å nøytralisere normer som sier at det er feil å begå slike handlinger ("de ba om det", "historien vil frikjenne oss" o.l.).

Innen (sosial)psykologi har teorier om byråkrati og autoriteters påvirkning på enkeltpersoner vært sentrale for å forklare hendelser som holocaust og bruken av tortur i Abu Ghraib-fengslet. Slike teorier har blant annet funnet støtte i de klassiske og omdiskuterte Milgram-eksperimentet – hvor deltakere ble bedt om tildele "dødelige elektriske støt" av autoritative "forskere" – og Zimbardos Stanford prison experiment – hvor deltakende "fangevoktere" ble bedt om å mishandle fangene. I begge undersøkelser var helt ordinære fredelige mennesker villige til å begå grove voldshandlinger under en autoritativ setting. Andre teorier ser i stedet på den følelsesmessige tiltrekning mot å begå vold, som et utløp for frustrasjon og for manifestering av egen identitet. Ifølge slike teorier er ikke vold et resultat av underkastelse, men av utfoldelse.

Mens alkohol har en tydelig statistisk sammenheng med mye sivil voldsbruk, har det vært problematisk å påvise at den er en direkte årsak. Eksperimenter på alkoholbruk og oppførsel har blant annet vist at mye av "rus-oppførselen" ikke skyldes den medisinske tilstanden, men heller en tillært væremåte.

På grunn av problemer med definisjonen er det vanskelig å si akkurat hvor mye vold det er i Norge, eller hvordan dette utvikler seg. Generelt kan det likevel antas at det er et land med relativt lite vold i, både lovlig og ulovlig, og at det siden slutten av 1980-tallet ikke har blitt mer vold i befolkningen som helhet. Visse grupper antas imidlertid å være mer utsatt for vold enn andre, for eksempel grupper som lever utenfor eller på kant med loven og dermed har liten mulighet til å få beskyttelse av det formelle rettsapparatet.

Av den ulovlige volden forekommer en betydelig del i sentrumsnære områder i helgene og i forbindelse med bruk av alkohol. En betydelig del utøves også innenfor familielivet og andre nære relasjoner.

Av den lovlige volden skjer en betydelig del i forbindelse med rettsapparatets behandling av kriminalitet. Politiet bruker blant annet vold under opptøyer og ved arrestasjon av antatte kriminelle (noe av denne volden kan også være ulovlig politivold). Fengselsvesenet utøver også vold ved bruk av fengsel som en straffeform eller som varetekt og forvaring.

• Aggresjon
• Sinne
• Drap
• Legemsfornærmelse
• Legemsbeskadigelse
• Tortur
• Terrorisme
• Frihetsberøvelse
• Trusler
• Ran
• Skadeverk
• Happy slapping
• Kampsport
• Sadomasochisme

• Makt
• Krig
• Kriminalitet
• Straff
• ikkevold

Norske leksikon på nett

• «Vold», artikkel av Jon Knut Berg i Store norske leksikon.
• «Mishandling», artikkel i Store norske leksikon.
• «Politisk vold», artikkel av Ole T. Berg i Store norske leksikon.
• «Vold», artikkel av Geir Sverre Braut i Store medisinske leksikon.
• «Mishandling», artikkel av Ulrik Malt i Store medisinske leksikon.
• «Vold», artikkel av Johan Galtung i PaxLeksikon.

Informasjonssider på norsk

• Vold, temaside på Ung.no.
• Vold i nære relasjoner, Justisdepartementets temaside på regjeringen.no.
• Helsebibliotekets sider om voldsrisiko og kriminalitet
• Blindvold.no, informasjonsside om blind vold.

Forskning

• Vold, temaside fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), med undertema som definisjoner og omfang, Jus og Overgrep mot barn og unge.
• Vold, temaside på forskning.no.
• Vold, resursside fra KILDEN Informasjonssenter for kjønnsforskning.
• Rusmiddelbruk og vold – SIRUS´ oppsummering av forskning
• «Instinct and survival», artikkel av Mark Leith om Freud og Einsteins brevvveksling om krig og vold.
• The Origins of Peace and Violence, nettside om studie utført av James W. Prescott rundt årsakene til vold i en antropologisk sammenheng.