Ramadan

 

 I måneden ramadan, da Koranen ble åpenbart som ledetråd for menneskene 

Koranen, 2.185

Ramadan markeres fordi Muhammed ifølge islamsk tro mottok sin første åpenbaring på denne tiden, nærmere bestemt de siste ti dagene av måneden. Disse ti dagene markeres derfor særskilt.

Den islamske kalender følger månen, og derfor flytter månedene seg 11–12 dager hvert år i forhold til den gregorianske kalender. Måneder regnes tradisjonelt for å starte når en rettroende muslim iakttar nymånen på himmelen, og derfor kan det ikke presis fastslås når en måned vil starte. Spørsmålet om tidfesting av måneder har imidlertid vært diskutert av Det europeiske fatwarådet, som har anbefalt at man anerkjenner kjente månetidskalendre.^[4] Ettersom fasteskikkene forutsetter avholdenhet fra mat i tiden mellom soloppgang og solnedgang er det mange muslimer som reiser bort når ramadan faller i de nordlige sommermånedene med korte eller helt fraværende nattetimer.^[5]

For å tydeliggjøre fastens rolle som en form for tilbedelse, legger muslimene vekt på at fasten er en avtale med Gud, kalt Niyah (intensjon, hensikt). Man gjør dette kun for Allah. Man trenger ikke ytre denne hensikten høyt. Profeten Muhammed sa at «Handlinger blir bedømt i henhold til intensjonen bak dem, og alle får hva vedkommende hadde intensjon om.» Intensjonen må sies (i ens indre) før første bønn om morgenen.

Den fysiske faste er et uttrykk for en indre renselse, og dessuten en prøve på lydighet og utholdenhet. Blant andre formål med fasten kan nevnes at man ved å faste erfarer sultfølelsen hos de fattige, og at rik og fattig settes på samme trinn. Fasten kan også oppfattes som en takk til Gud for hans ledelse og barmhjertighet og en fornektelse av seg selv hvor man bortviser det som gir grunnlag for umoral og etterstreber høyere verdier, dvs. de åndelige verdier. Altså er fasten både en fysisk, moralsk og åndelig disiplin.^{[trenger referanse]}

Man skal avstå fra handlinger som bryter fasten: å spise, drikke, ha seksuelt samvær, røyke eller havne i krangler. Man skal også være bevisst på sitt språk.

Etter solnedgang gjelder fastebestemmelsene ikke. 

Det anbefales å spise og drikke før daggry, og å bryte fasten ved solnedgang med dadler og vann før man spiser et kveldsmåltid. De fleste muslimske samfunn har også utviklet spesielle mattradisjoner knyttet til fasten.^[6]

Fasten er obligatorsk for voksne muslimer, men syke, eldre, reisende, diabetikere, gravide, ammende og menstruerende kvinner er unntatt.^[7]

Unge mennesker er fritatt fram til de har nådd puberteten, men de kan faste hvis de klarer og ønsker det. Gravide kan ta igjen fasten etter at barnet er født. Det samme gjelder reisende og menn i krig. Syke kan om de vil, istedenfor å ta igjen fasten senere, velge å bekoste mat for en fattig person.^{[trenger referanse]}

Den som ufrivillig må bryte fasten under ramadan gjør opp for de dagene senere (men innen neste ramadan) ved å faste tilsvarende.^{[trenger referanse]}

 

Zakat al-Fitr

I løpet av fasten betales en gave/kollekt (zakat al-Fitr) til veldedighet, slik at fattige kan ha råd til en verdig Eid-fest.

I løpet av fasten leses/resiteres hele Koranen. Til dette bruk finnes en inndeling av Koranen i tretti like store deler.

Fastemåneden avsluttes med id-(også kalt eid-)festen, som er muslimenes største høytid. Id begynner ved solnedgang den siste dagen i ramadan, og varer hele neste dag. Høytiden feires i hjemmene og moskeen. Man gir hverandre gaver, har festklær på, pynter hjemmet og spiser et festmåltid.^{[trenger referanse]}

 Det er foreskrevet dere troende å faste, slik det var foreskrevet dem som levde før dere, så dere må bli gudfryktige 

Koranen; 2,183

Det er faste i ramadan som regnes som den troendes plikt i henhold til islams fem søyler.

Andre fastetider som praktiseres som frivillige fastetider er

• den 1. og den 10. i måneden muharram
• seks dagers faste i måneden shawwal, som følger etter ramadan
• ukentlig faste mandag og torsdag
• ved fullmåne
• som soning for bestemte overtredelser

Sjiamuslimer faster ikke i muharram, men faster på imamenes fødsels- og dødsdager.^{[trenger referanse]}

 

• Nora S. Eggen. Islam. Gyldendal, 2002
• Paul Lunde. Islam. Damm, 2002
• Anne Dessingthon, Tasmin Mujahid. Inn i det ukjente, en bok om islam. NRK, 1992
• Kværne og Vogt. Religionsleksikon. Cappelen 2002

Arabiske ord kan transkriberes på ulike måter. De skrivemåtene som er gjengitt her er hentet fra de nevnte bøkene.